Etter grundige overveielser flyttet Solveig nær barn, barnebarn og svigersønner i Oslo.
–&nbsp;For noen år siden trodde jeg aldri jeg skulle oppleve glede igjen, men nå kjenner jeg mer mening og glede, sier Solveig Rostøl Bakken (67 år) som opplevde å miste mannen i kreft, for så å bli kreftsyk selv. Deretter døde den mellomste av de tre døtrene hennes.&nbsp;
&nbsp;
Jeg bestemte meg for å se fremover
Da Solveig ble pensjonist få år etter, bestemte hun seg for å se fremover og flytte nærmere døtrene i Oslo. I dag sitter mormor med det tre uker gamle barnebarnet, Tiril, i fanget, mens datteren leverer barn i barnehagen.
– Det er i sånne øyeblikk jeg ser at flyttingen har vært rett, sier hun og smiler ned mot den lille som er i ferd med å sovne i fanget hennes.
&nbsp;

Da jeg skulle ta beslutningen om å flytte fra barndomshjemmet til barna i Harstad, til en leilighet i Oslo måtte jeg åpne opp nye dører og se ting fra et annet perspektiv, sier Solveig. (Foto: Fiksdal)
&nbsp;
Det var en vanskelig avgjørelse å ta
Selv om Solveig føler at hun har fått alt hun drømte om i sin flotte toppleilighet i Seljeveien i Oslo, var det krevende å skulle flytte fra det trygge livet i Harstad med gode venner og et stort nettverk.
– Selvbilde og selvfølelse rokkes ved i en slik flytteprosess. Man blir skjør, og blir hengende litt i løse lufta.&nbsp;
Det å bli pensjonist opplevdes som en slags identitetskrise.
Det ble viktig for meg å kjenne på hvem jeg var og hva jeg ville, sier hun.
– Jeg måtte åpne opp nye dører og se ting fra et annet perspektiv, sier Solveig og legger til at det snart ble klart for henne at Oslo kunne tilby mye av det som var viktig for henne; turmuligheter med frodige parker, et rikt kulturliv og ikke minst familien i nærheten.
&nbsp;

Solveig viser sitt tidligere hus på mobilen:&nbsp;&nbsp;– Jeg var redd for å miste hagen, men tenker at det finnes mange måter å nyte hager på. Her har jeg parker og hagene til døtrene mine. Jeg har ikke mistet noen av de tingene og tenker det er deilig å slippe luking og snømåking, ler hun.
&nbsp;
&nbsp;
Jeg ser nå at flyttingen har gitt meg en ny begynnelse
– Jeg tenker at pensjonisttiden kan være en god periode å flytte i, sier Solveig som likevel har usikkerheten hun kjente på friskt i minne. Hun snakket med døtrene om hvor sårt det var å skulle flytte fra barndomshjemmet deres, men de så det ikke på samme måte. Det lettet prosessen noe, men hun legger ikke skjul på at det likevel var en stor og tøff prosess på mange plan.&nbsp;
La det bare være sagt, jeg er grusomt dårlig til å kvitte meg med ting!&nbsp;
Hun måtte øve seg på å tenke praktisk om ting og opplevde at det ble mye enklere når hun fikk gitt til veldedige formål. I tillegg meldte venner og familie seg til tjeneste, uten at hun trengte be om det.&nbsp;
– Det er rart hvordan alle brikkene falt på plass. Noen likte å vaske, mens noen hjalp til med rydding, pakking og prosessen med flyttelasset. Jeg glemmer aldri dem som stilte opp for meg i flytteprosessen, sier hun.
&nbsp;
&nbsp;




Vurderer du å selge boligen din?
Vi kommer gjerne på befaring i god tid før du skal selge for å gi deg råd om alt fra salgstidspunkt til hva du bør forberede før salget.
DNB Eiendom legger ut for alt inntil boligen eventuelt legges ut for salg.&nbsp;




Bestill en befaring fra eiendomsmegler her&nbsp;




&nbsp;
Foreningslivet ga mange muligheter for å bygge nytt sosialt nettverk
Hun bestemte seg tidlig for å bygge nettverk i sin nye by og meldte seg inn i Sanitetskvinnene og Pensjonistforbundet, i tillegg til å fortsette sitt engasjement i Skadeforebyggende Forum. I alle foreningene, har hun stor nytte av kompetansen sin fra en lang og innholdsrik karriere som helsesøster. &nbsp;
– De mulighetene jeg har fått i foreningslivet, hadde jeg nok ikke fått i Harstad. Det har gitt meg mange spennende arenaer å være på som pensjonist, forteller hun.&nbsp;
Det er lite som kan måle seg med det å ha familien nær.
I dag nyter hun en aktiv pensjonisttilværelse i Oslo og bruker byen for hva den har å by på.
– Jeg elsker våren, det å oppsøke sitteplassene og se på alle blomstene som spirer og livet som begynner på an igjen, sier hun.&nbsp;
– Det er godt å vite at jeg kan be om en håndsrekning om det skulle være noe, og at jeg kan gi en håndsrekning tilbake. Jeg føler meg heldig, sier hun og ser på lille Tiril som har sovnet med et godt grep rundt mormors finger.

&nbsp;

&nbsp;




Tre spørsmål verdt å stille seg når du vurderer å flytte:

Hvem er jeg? Sosial eller stillhetssøkende?
Hva er viktig for meg?&nbsp; Er det familie, nærhet til natur, kultur eller sosiale arenaer?
Hvordan vil jeg leve som pensjonist?&nbsp; Vil jeg ha en enklere tilværelse eller flere utfordringer?





&nbsp;




Solveigs råd for en enklere flytteprosess

Hvis du tenker at du vil ha en enklere og mer tilrettelagt eldrebolig, begynn så tidlig som mulig. Du blir ikke yngre med årene og trenger energien til flytteprosessen.
Kvitt deg med ting i god tid. Husk at det bare er ting, og at minnene sitter godt lagret i hode og hjerte.
Ta kontakt med banken og ha alt i orden med lån, mellomfinansiering og slike ting fra starten av. Det gir trygghet i en ellers kaotisk periode.
Dra til stedet du skal flytte til og ta deg god tid i visningsprosessen. Tenk at boligen skal være tilrettelagt for alderdommen og være tilknyttet god infrastruktur. Nærhet til butikk og god kollektivforbindelse er også viktige kriterier for en enklere tilværelse.







Uansett hvordan salgsprosessen har vært, så er en ting er sikkert, når bud er akseptert betyr det at du snart må ut selv. &nbsp;Det skal pakkes, sorteres, kastes, selges og doneres…
&nbsp;
Alltid en større jobb enn du tror
Uansett hvor strukturert og ryddig du måtte være, så er ofte jobben større enn du forestilte deg. Tenker du etter så skal du faktisk berøre og flytte på absolutt alle ting du eier – stort og smått.&nbsp;
Du må gå gjennom absolutt alt du eier
Minner strømmer på. Mange valg skal fattes og følelser blir satt i sving. Alle tingene vi eier har gjerne en verdi, være seg i kroner og ører, eller mer på det følelsesmessige plan.
Det siste kan gjøre flytteprosessessen ekstra vanskelig, det merket jeg selv.
&nbsp;
Vi mennesker bruker ofte den plassen vi har…
Tenk da, alt du har liggende på loft, i kjeller, boder og garasje…det er til å bli sliten og motløs av bare å tenke på det! Det bugner som oftest av bortgjemte, og bortglemte, ting.
Mye har kanskje fulgt med på lasset fra siste flytting, eller det har blitt igjen etter utflyttede barn, arv etter foreldre eller besteforeldre. Ting fyller seg fort opp. Har du plass – ja, da blir den brukt!
Nå må det tas stilling til hva som skal få være med.
Det må naturligvis bli opp til hver og en hva som tas videre. Ofte er det hvilke følelser man har knyttet til disse eiendelene som avgjør.
&nbsp;
Les også: Sørg for at flyttelasset er sikret!
&nbsp;

Jo lenger du har bodd et sted, jo mer er det ofte å rydde i også. I en flytteprosess må alt du har gås gjennom og minner strømmer på. &nbsp;( Foto: Istock)&nbsp;
&nbsp;
Min egen erfaring &nbsp;
Nå skal jeg dele min siste erfaring med dere, for jeg har nettopp flyttet selv. Og jeg skal ALDRI mer si til mine kunder at det er en enkel prosess, for det er det ikke!
Foruten det at det er en stor og tung jobb, uansett hvor langt eller kort man flytter, så var det, i alle fall for meg, en større følelsesmessig heisatur enn jeg hadde ventet.
Jeg gjøv løs med godt mot, men…
Jeg har i grunnen flyttet noen ganger før og følte jeg var ganske rutinert. Jeg gikk derfor på med godt mot og tenkte dette går fint og raskt. Men jammen skulle jeg bli klokere..
Å gå igjennom alt; klær etter de nå store barna våre fra de var babyer, bilder, smykker, pynteting, ting etter våre foreldre som vi aldri brukte, tok ikke bare lang tid, men du verden så mange tanker og minner vi opplevde. Det var kort fra latter til gråt.&nbsp;
&nbsp;
Sitter minner i tingene, eller?
Vi begynte med å tømme loftet. Utallige esker ble båret ned. Jeg innså raskt at de ble båret opp for 5 år siden, da vi flyttet inn, og de var fortsatt urørt og uåpnet (!).
Som om ikke det var nok, var det blitt supplert med enda mer da min mor brått gikk bort. Ting vi ikke klarte kvitte oss med. Fordi det var hennes. Minner om mor.
Jeg luftet frustrasjonen om all pakkingen til en venninne, at jeg ikke kunne kvitte meg med minnene. Da sa hun så klokt til meg: - Det er døde ting, det er ikke moren din.
Hun er med deg uansett, er hun ikke?
Det var noen ord som traff meg og som jeg, etter å ha tenkt på det, tok til meg.
Det var da jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle ta med ting for å ha ting. Jeg ville rydde, sortere, gi bort og selge det jeg ikke skulle bruke.
&nbsp;
Tips til hvordan du kan flytte med minst mulig stress!&nbsp;
&nbsp;
Kynisk og materialistisk, eller det motsatte?
For mange vil det nok virke både kynisk og matrealistisk å se på ting som bare ting. Nå tenker jeg motsatt. Ting er ting. Mennesker er mennesker. Minner er minner. Ingen kan ta fra meg minnene.
Jeg tenker heller at andre kan få nytte og glede av disse fine tingene. Det er ikke noe galt med dem, vi er bare lei av dem, har vokst fra dem, eller vi har ikke lenger plass. Ja, utallige grunner kan det være.&nbsp;
Hvorfor spare på det vi ikke lenger bruker?
 Det verste var nok å gi bort tingene etter mammaen min og etter barna fra da de var små. Men til tross for alle følelsene og minnene jeg rotet opp i, så ryddet vi ut og bort. Videre til nestemann som kan ha både glede og nytte av alle de eiendelene som bare har ligget på loftet de siste årene.
&nbsp;
&nbsp;Les også mine andre blogginnlegg her
&nbsp;
En glede å gi!
Minnene har vi tross alt med oss i hjertet, og med det i tankene ga jeg bort med rund hånd. Det var faktisk en stor glede å gi alle disse tingene videre, dele dem med noen som faktisk trengte dem og ønsket seg dem.&nbsp;
Vi har både fått ryddet og hjulpet andre. Vinn vinn!
I vårt nye hjem er loftet tomt. I bodene er kun eiendeler som skal brukes. Det er ryddig, oversiktlig og jeg føler meg faktisk lettere til sinns.
Så mitt råd til deg som snart skal flytte: Bestem deg for hva du vil fylle ditt nye hjem med, og hold ditt løfte til deg selv!
 Lykke til med flytteprosessen!
&nbsp;
&nbsp;

&nbsp;
Anette Vindum&nbsp;er en av våre faste bloggere på Alt om bolig. Hun fullførte eiendomsmeglerutdannelsen i 2004 og har siden jobbet som megler i Sandefjord der hun er født og oppvokst. Anette er gift, har to barn og to små hunder.&nbsp;Hennes mål er at alle hennes kunder skal oppleve å bli sett og hørt av en megler som bryr seg i en følelsesmessig stressende situasjon&nbsp;

Inspirasjon

Solveig flyttet fra hus og hage til leilighet med balkong

Meglerbloggen

Solgt! – Nå skal det flyttes