&nbsp;
Eiendomsmeglerens verktøykasse blir stadig mer avansert. Den nyeste trenden er å invitere interessenter med på VR-visning, der man ved å ta på et par briller kan spasere rundt i boliger uten å fysisk være til stede.
Dette har hittil blitt brukt på nybygg der interessenter får muligheten til å se boligen og føle på hvordan det er å bo der før den er bygget.&nbsp;
&nbsp;
Her får du en smak av hvordan det er å gå inn i en virtuell leilighet:
&nbsp;
I denne youtube-videoen ser du hvordan en virtuell visning kan fortone seg. Opplevelsen blir selvsagt sterkere i 3D.
&nbsp;
-Dette er bare det første steget, sier daglig leder i Impact Reality. Med vår nyeste VR-teknologi kan du gjøre ting du aldri kunne drømme om var mulig. Du kan blant annet sjekke ut solforholdene, se på utsikten, endre på innredningen og se deg rundt på uteområdet.
&nbsp;
VR er fremtiden
I det siste har mange norske fått øynene opp for «Virtual Reality»-teknologien som et verktøy til å forbedre kundeopplevelsen. En av disse er vY Communications som i samarbeid med Impact Reality har spesialisert seg på boligvisning med VR-briller.
&nbsp;VR kommer til å bli en naturlig del av fremtidens boligkjøp
-Dette gjelder ikke kun ved kjøp av nybygg, men også når man er på utkikk etter en hytte eller bolig i utlandet. Det kan være tidkrevende å dra på visning til alle boliger man finner interessante. Med VR-visning får du mulighet til å eliminere boliger som ikke passer dine behov tidlig. Så kan du bruke tiden din på å dra på fysisk visning til de som står igjen på listen, sier Fredrik Rommen daglig leder i vY Communications.
-VR-visningen hjelper til å redusere tidsbruken for deg som boligkjøper, legger han til.
&nbsp;Alt om boligs utsendte journalist syntes det var "utrolig virkelighetsnært" å spasere rundt i en virtuell leilighet. (Se også hovedfoto).
&nbsp;
Suksess for nybygg i Tromsø&nbsp;
Allerede i mai i år gjennomførte DNB eiendom i Tromsø sin første virtuelle visning på det nye boligprosjektet Norrøna Boligpark. -Og det med stor suksess, forteller daglig leder Ruth Norstrøm i DNB Eiendom Tromsø.
Jeg tror VR-briller blir et viktig verktøy for oss meglere framover
-I nybyggprosjekter kan det ofte være utfordrende å vise frem boligen i sin helhet. Interessentene vi hadde inne var derfor kjempefornøyd med å kunne sjekke ut hvordan boligen kommer til å se ut og føle på hvordan det er å bo der. - De fikk seg en rundtur i leiligheten og fikk til og med se på utsikten, smiler hun.

De som var på virtuell visning var imponert over at de kunne i tillegg til å se på boligen også kunne kikke på utsikten og sjekke lysforholdene, sier Ruth Norstrøm i Tromsø.
&nbsp;
Virtuell eiendomsmegler&nbsp;
I dag må dra til et visningssenter for å kunne være på VR-visning, men i fremtiden vil vi kunne gjøre dette fra sofaen, mener Grøthe.
Snart vil alle ha et par VR-briller liggende hjemme
-Teknologien blir stadig bedre, samtidig som prisen på VR-briller synker. Om et par år tror jeg alle kommer til å ha et par VR-briller liggende hjemme. Da er det bare å hente frem visningen på PC-en eller mobilen og ta turen inn i boligen, Vi jobber også med å implementere en VR-megler som kan vise deg rundt og hjelpe deg.
-VR gir oss uendelig med muligheter. Etter hvert vil vi kanskje kunne bevege oss mer rundt i nærmiljøet der vi vurderer å kjøpe bolig for å sjekke ut restauranttilbud eller nærmeste barnehage, sier Grøthe.&nbsp;
&nbsp;
Les også: Framtidens eiendomsmegling

- Den største fordelen med å prøvebo er at du får langt bedre tid til å oppleve boligen og ta inn alle inntrykk, sier familiefar John Lende. Tidligere i høst fikk han og familien muligheten til å være med på det som må være norgeshistoriens lengste visning.
I et helt døgn disponerte familien en enebolig på Orstad i Klepp kommune som søkte nye eiere. Det hele ble filmet av et proft filmteam, og reklamefilmen snurrer i disse dager på TV-skjermen.

Familien Lende syntes huset og eiendommen var helt topp.
&nbsp;- Jeg synes det var en positiv opplevelse, og et morsomt eksperiment for hele familien å være med på. Når du får mulighet til å bo i et hus du vurderer å kjøpe, får du jo et helt annet grunnlag til å ta et veloverveid valg. Du blir kjent med boligen på en helt annen måte enn på en vanlig visning, vi fikk et veldig godt inntrykk av huset, tomten og nærområdet, sier Lende.
&nbsp;
Bruker for lite tid på visning
Tall fra undersøkelsen DNB Eiendomspuls viser at folk i gjennomsnitt kun bruker 30 minutter på visning. Lende synes det er et paradoks at mange bruker så lite tid på en så viktig beslutning som boligkjøp.  - For de aller fleste er det å kjøpe bolig den aller største investeringen de gjør i løpet av livet. Det er mye man bør sette seg inn i før man legger i bud, spesielt hvis man kjøper et stort hus eller en eldre bolig. Det er viktig å forberede seg godt og ta seg god tid på visning, selv om 24 timer kanskje kan være i overkant for enkelte.

Barna satte stor pris på egen lekstue i hagen.
&nbsp;
Et konsept for fremtiden?
Det gjenstår fortsatt å se om prøvebokonseptet blir et reelt tilbud i fremtiden. For DNB Eiendom er dette først og fremst et eksperiment og en del av en kampanje som fokuserer på at eiendomsmegling er i stadig forandring og at kundene forventer innovative og skreddersydde løsninger.   - Det er en del praktiske og logistiske utfordringer til prøvebokonseptet, men for enkelte boligtyper og kanskje spesielt fritidsboliger, kan dette absolutt være aktuelt i fremtiden, sier Hanna Kverneland, eiendomsmegler i DNB Eiendom Jæren. Stikkordet er skreddersøm og relevans. Forskjellige boliger krever forskjellig salgsprosess, og fremover vil vi se flere nye konsepter som er tilpasset ulike målgrupper og eiendomstyper.
&nbsp;
Fra en bolig til et hjem
Lende forteller at familien fikk mye nyttig informasjon om boligen og nabolaget fra selgerne før de flyttet midlertidig inn.
- De fortalte oss hva de selv satte ekstra pris på med huset, som for eksempel den flotte utsikten fra sofaen i loftstuen som også vi falt pladask for. På den måten fikk vi en bedre følelse på hva som gjør boligen til et fremtidig hjem. Alt som kan forsterke inntrykket av boligens kvaliteter og hvordan det faktisk er å bo der, synes jeg er positivt.&nbsp;&nbsp;

Det er naturlig å tro at boligtransaksjoner også i framtiden vil involvere store pengesummer, mye usikkerhet og mye jobb, sier Frogner Sverre. Hun leder produkt- og forretningsutviklingen i DNB Eiendom.
– Både kunnskap og tilgjengelige hjelpemidler øker i befolkningen, men samtidig ser vi en økende spesialisering og vilje til å betale for komfort. Tenk bare på alle som nå kjøper dagligvarer på døra, for å slippe å dra i butikken!
Eiendomsmegling har forandret seg
Ingen av oss som jobber med eiendomsmegling er i tvil om at megleryrket vil endre karakter, sier Therese Frogner Sverre. – I DNB Eiendom har vi endret vår arbeidsmåte radikalt på få år.
I dag må hver enkelt megler beherske flere digitale og tekniske verktøy, forstå hvordan markedsføring fungerer i et stadig skiftende medielandskap og ikke minst må de kunne ivareta mer kunnskapsrike kunder. - Samtidig innfører myndighetene stadig nye krav for å sikre et godt forbrukervern, noe som har gitt føringer på utviklingen.&nbsp;&nbsp;
&nbsp;Det&nbsp;vil&nbsp;være&nbsp;kundenes skiftende behov som driver vår utvikling
Verden forandrer seg…
Utviklingen i vår digitaliserte verden går raskt. Vi vet at det vil bli lansert nye verktøy vi ennå ikke har tenkt på, nye aktører vil komme med nye ideer og markedet internasjonaliseres… derfor er det vanskelig å spå godt om framtiden. - Det jeg kan si er at vi må følge med på trendene og hele tiden teste ut ny teknologi. Et eksempel er hvordan bransjen siste året har utviklet nye måter å markedsføre boliger på. Før fant en kjøper boligen, enten i avisen eller på Finn.no, nå finner boligen kjøperen via avanserte algoritmer og kundens nettvaner.
&nbsp;–Til syvende og sist vil det være kundene som bestemmer hva framtidens eiendomsmegling vil være. Det de etterspør, må vi levere på.&nbsp;
&nbsp;Kun de meglerne&nbsp;som evner å tilpasse seg raskt, vil overleve.
Les også: Nå finner boligen deg!
&nbsp;
Vil ikke folk bare selge selv da?
Vi kan ikke se at det er nok etterspørsel etter selvhjelpstjenester ennå, sier Frogner Sverre. – De siste årene har vi stadig fått opp konkurrenter som tilbyr selvhjelpsløsninger, men ingen har lyktes så langt. Det å selge egen bolig er nok langt mer krevende enn mange er klar over. Vi får ofte inn kunder til oss som etter et forsøk har innsett at de verken var kompetente nok på salgsjobben, på jussen, eller markedsføringen.
En annen årsak til at det kan være vanskelig å dra inn folk på visning når du selger privat er skepsisen hos kjøperne.&nbsp;
7 av 10 boligkjøpere kunne ikke tenke seg å kjøpe av en privatperson
- Ipsos MMI kjørte tidligere i år en undersøkelse som viste at 7 av 10 nordmenn ønsker å kjøpe bolig gjennom en eiendomsmegler, ikke av en privatperson. Med andre ord kan en privatselger regne med å få 70 prosent færre budgivere, sier Sverre. - Og med færre budgivere blir som kjent prisen som oppnås langt lavere. Vår erfaring tilsier at bare du får med èn budgiver ekstra, kan du regne med ca 100 000 kroner mer på sluttsummen. Det skal det godt gjøres å tjene inn på sparte kostnader.
Vi får stadig inn kunder som har forsøkt å selge selv, men som har innsett at de må ha hjelp
&nbsp;
Les også: Hvorfor bruke eiendomsmegler?
Betalingsviljen for å slippe jobb øker
Mange mener likevel at det bare er et tidsspørsmål før bransjen forvitrer. At eiendomsmeglere er som dinosaurene i juratiden, en utdøende rase. – Jeg er ikke helt enig i den analysen, sier Sverre. Vi vil nok heller oppleve evolusjon, heller enn ekstinksjon, ler hun. Det vil alltid være betalingsvilje hos en del mennesker for å slippe arbeid selv.
Vi ser jo en kraftig utvikling i motsatt retning innenfor andre bransjer med langt enklere tjenester, eksempelvis er det nesten ingen som vasker bilen eller bytter dekk selv, alle gjorde det for få år siden. Nå blir det også flere og flere som har vaskehjelp og får dagligvarene på døra. Andre betaler for at noen handler inn og fyrer opp på hytta før de kommer.
Stadig flere er villige til å betale mye for å slippe arbeid selv
&nbsp;
Forskjellige boliger og kunder krever ulik salgsprosess
Jeg er ikke redd for at etterspørselen etter hjelp til å selge eller bytte bolig, vil dø ut. -Jeg tror mange også vil være villige til å betale mer enn i dag, hvis man får hjelp til enda flere deler av prosessen.
- Vi kan se for oss at en megler som gjør alt fra å gå på visninger og finne en ny bolig til deg, til å selge den du har og ordne alt av lånepapirer og praktisk flytting. Så kan du bare ta over nøkkelen og komme til dekket bord i nytt hus. Stikkordet er skreddersøm og relevans. Vi må evne og tilpasse oss kundens behov for forskjellige boliger krever forskjellig salgsprosess.
&nbsp;
Les også: Slik går vi på visning i framtiden!&nbsp;
&nbsp;
Bransjen vil endre seg
I dag tilbyr de fleste eiendomsmeglere akkurat de samme tjenestene, med små variasjoner. – Det bildet vil nok endre seg, mener Frogner Sverre. Jeg tror det vil vokse fram et mer variert tilbud, der vi får nisjeaktører i begge ender av skalaen, fra luksuriøs fullservice til de enkleste selvhjelpstjenester, og alt der i mellom. En større spesialisering tilpasset ulike målgrupper og eiendomstyper.
- Vi vil nok se mange hybridløsninger også, der folk kjøper rådgiving og hjelp på kun de delene av salgsprosessen de er usikre på. &nbsp;Derfor tror jeg vi etter hvert også vil se at Lov om eiendomsmegling vil måtte justeres og endres.
- I dag er jo formidling av eiendom enten strengt regulert, når megler benyttes. - Eller nærmest uregulert, når du kjøper og selger privat, sier Sverre.
&nbsp;
&nbsp;

&nbsp;
Spesielt i de store byene og i pendlerkommunene rundt vil befolkningen øke kraftig, sier salgsdirektøren, som allerede merker presset på boligprisene i disse områdene.
&nbsp;
Neste millionpassering blir den raskeste
I følge SSBs mest sannsynlige anslag passerer Norge 6 millioner like etter 2030. Det blir i så fall den raskeste millionpasseringen i norgeshistorien. Da vil Norge ha gått fra 5 til 6 millioner innbyggere på under 20 år, sier Skjelvan.
Hver tredje nordmann bor nå på østlandet
- Innen 2060 passerer vi 7 millioner og før 2090 har vi blitt vi 8 millioner, dersom SSBs mest sannsynlige scenario slår til.
Og store deler av denne veksten vil komme i Stor-Oslo, i følge byrået.&nbsp;
&nbsp;

- Snart bor hver tredje nordmann på Østlandet og denne sentraliseringen legger et stort press på regionen både ift boligbehov og behov for infrastruktur.&nbsp;(Foto: NTB)
&nbsp;
Folk lever lenger - det gir også et økt boligbehov
Det er tre forhold som påvirker befolkningsveksten: antall fødte minus antall som faller fra, og innvandring.
SSBs beregninger viser nå at det faktum at folk lever lenger vil slå kraftig ut. Det fødes omtrent like mange, men et overskudd oppstår når ikke like mange faller fra. Antallet eldre vil stige betydelig i årene framover. Hver femte person i Norge vil være 70 år eller eldre i 2060. Til sammenligning er bare hver niende person fylt 70 år nå i 2016.
Antallet eldre stiger betydelig&nbsp;og disse etterspør i økende grad leiligheter
Aldringen blir dessuten mye sterkere i distriktene enn i byene fordi de unge flytter inn til byene pga skole og jobb.&nbsp; SSB forventer at bare 12 prosent av Oslos befolkning vil være 70 år eller mer i 2040, mens andelen eldre vil være over 30 prosent i enkelte distriktskommuner.
&nbsp;Vi som jobber med eiendomsmegling følger nøye med på befolkningsutviklingen i ulike deler av landet sier Jørn Are Skjelvan, nybyggsjef i DNB Eiendom.&nbsp;(Foto:Inviso)
&nbsp;
Storbyene vil vokse mye de neste årene i Norge
SSB forventer at befolkningsveksten framover først og fremst kommer i sentrale strøk. Spesielt vil storbyene vokse mye.
- Hvis deres mest sannsynlige anslag slår til, passerer Oslos befolkning 700 000, Bergen 300 000 og Trondheim 200 000 innbyggere i løpet av de neste ti årene, sier Skjelvan.
Urbaniseringen av Norge lar seg ikke stoppe, alle byene vokser
&nbsp;
De forventer også kraftig vekst i mange av kommunene som ligger i nærheten av storbyene. Noe vi allerede ser i boligprisstatisikken, typiske pendlerkommuner opplever allerede sterk prisvekst.
Andre kommuner vil derimot få nedgang i folketallet. Disse kommunene ligger stort sett i den nordlige halvparten av landet, og mange av dem ligger usentralt til.
&nbsp;

Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og det er jo positivt. Samtidig betyr det at det vil trengs flere boliger framover. Eldre mennesker er friskere og klarer seg selv i stor grad, de blir boende i egne boliger lenger enn før (Foto: Istock)&nbsp;
&nbsp;
Hvor mange boliger trenger vi framover?
Når vi stadig blir flere og trenden samtidig er at vi bor færre sammen, så blir boligbehovet stort. Det må bygges, og det må bygges der folk vil bo og jobbe, sier Skjelvan. - Prognosesenteret har regnet ut at Norge vil trenge ca 31 000 nye boliger hvert år framover. - Ikke uventet har Oslo det høyeste boligbehovet, 2 av 10 boliger vil måtte bygges her. Akershus og Hordaland følger på de neste plassene.
Minst 2 av 10 boliger må bygges i StorOslo
Utfordringen nå ligger i at boligbyggingen går altfor sakte i forhold til behovet. Spesielt i Oslo bygges det altfor lite, sier nybyggsjefen. Boligprodusentene har beregnet at det må bygges 6600 nye boliger hvert år de neste årene for å holde tritt. - I dag, og i planene for de neste årene, ligger byggetakten på rundt 3000 nye boliger i året i hovedstaden. Det er altfor lite.
- Løsningen for en velfungerende tilbudsside i boligmarkedet er at kommunene nå regulerer et tilstrekkelig antall områder og boligprosjekter for bygging. Hvis ikke er jeg redd prispresset på de boligene som er vil øke ytterligere, sier han.&nbsp;&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
Les også: Hvordan spår vi boligprisene framover?

Boligmarkedet

Slik drar vi på visning i fremtiden

Boligmarkedet

Befolkningsvekst gir økte boligpriser

Boligmarkedet

Fikk prøvebo drømmeboligen

Boligmarkedet

Hvordan selges boliger i framtiden?