.
Dine beste venner er ikke alltid dine beste samboere, og bor du med fremmede kan det også oppstå konflikter.
-Derfor er det viktig å ha klare retningslinjer og kontrakter i bunn før det oppstår uenighet, råder forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;Leiekontrakt
Den første og viktigste kontrakten er mellom dere og utleier, forteller Sandmæl.
-Denne beskytte begge parter i leieforholdet. Det er gjerne utleier som skriver kontrakten, derfor er det viktig at dere lese nøye gjennom før dere skriver under, forteller hun.&nbsp;
Bor man i et bofellesskap er det gjerne en som må stå ansvarlig på leiekontrakten med utleier.
Det er viktig at den som skriver under på kontrakten ikke blir stående med hele ansvaret alene.&nbsp;
-Derfor bør det i tillegg lages en egen kontrakt mellom den ansvarlige og de andre beboerne. Det enkleste er å bruke en standard leiekontrakt som dere finner på Leieboerforeningen sine sider, sier hun.&nbsp;
&nbsp;
Kollektivkontrakten
Det bør også lages en felles kontrakt dere imellom som skal sikre mot uenigheter.&nbsp;
-Her skriver dere opp alt dere kan begynne å krangle om. Det kan være gjenstander den ene har stående i fellesområdet eller regler om at man må betale ekstra strøm og varmtvann hvis man lar en kjæreste bli boende over en lengre periode, sier Sandmæl.&nbsp;
Tenk ut ulike scenarioer og hvordan dere skal løse de slik at alle blir fornøyde, legger hun til.&nbsp;
Fordel ansvaret &nbsp;
Det kan være lurt å dele opp de økonomiske ansvarsområdene i kollektivet.- For eksempel kan en ha ansvar for å samle inn og betale husleien, mens en annen at strømregningen blir betalt, sier Sandmæl.&nbsp;
-Når det kommer til å kjøpe inn fellesartikler som dopapir, håndsåpe og vaskemidler kan dere ha en felles boks der alle legger en fastsatt sum i uken. Fordel ansvaret slik at dere har en uke hver med innkjøp. Ha for eksempel en handleliste hengende på kjøleskapet der dere skriver opp hva som mangler, forteller hun.&nbsp;
&nbsp;

Frustrerende: Det er en stor fordel å ha gode oppvaskrutiner i et kollektiv.
&nbsp;
Husregler&nbsp;
Vask og rydding av fellesområdet er gjerne en hyppig årsak til konflikter. Dette kan dere løse ved å ha en vaskeliste over hva som skal gjøres og hvem som har vaskevakt den uken, sier Sandmæl.&nbsp;
Når skal det være stille om kvelden? Er det tillatt å la kjæresten bli boende over en lenger periode? Bli enige og sett opp klare husregler.&nbsp;
Sandmæl råder også kollektivet til å forsikre seg i tilfelle uhell skulle inntreffe.&nbsp;
-Ofte forlanger huseier at dere tegner en egen innboforsikring, men hvis ikke bør dere gjøre dette uansett. Med innboforsikring på plass er dere økonomisk sikret i tilfelle tyveri eller skader forårsaket av vann eller brann. Det kan bli dyrt å skulle dekke dette fra egen lomme, sier hun.&nbsp;
&nbsp;
Fem steg til et sunt kollektiv:
1.Leiekontrakt:
Les nøye gjennom kontrakten med leietaker før dere signerer. Er det en som må stå ansvarlig skriver dere en egen kontrakt dere imellom. Leiekontrakt finner dere på Leieboerforeningen sine sider.
&nbsp;
2.Samboerkontrakt:
Skriv en egen kontrakt mellom dere som skal bo der. Denne bør inneholde ulike scenarioer som kan dukke opp underveis og hvordan dere skal løse de. Den bør også inneholde hvem som er ansvarlig for å betale felles regninger og datoer for når de andre skal ha overført pengene.
&nbsp;
2.Husregler:
Ha et kollektivmøte når dere flytter inn der dere setter opp husregler. Eksempler på dette kan være tider for når det skal være stille eller at man må spørre om lov før man har fest.
&nbsp;
3. Delt bo, delt ansvar:
Fordel ansvaret forbundet med fellesskapet, som betaling av regninger, ryddig og vasking og innkjøp av husholdningsartikler. Sett gjerne opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva. Til slutt skriver alle under på at de skal overholde husreglene.
&nbsp;
4. Fordel plassen i fellesområdet:
Hvis alle setter sine ting i samme skap blir det fort krøll og man mister oversikten. Fordel heller et skap til hver og ha hver deres hylle i kjøleskapet til mat.
&nbsp;
5. Tegn innboforsikring
Med en innboforsikring er dere alle sikret i tilfelle uhell som tyveri brann- eller vannskader. På denne måten slipper du å sitte igjen med hele regningen alene hvis du skulle være uheldig å glemme å skru av ovnen.&nbsp;
.

NB! DENNE SAKEN ER MER ENN ET ÅR GAMMEL OG KAN INNEHOLDE UTDATERT INFORMASJON
1 av 4 nordmenn har kranglet med naboen, viser en fersk undersøkelse foretatt av Ipsos for DNB Eiendom nå i april 2017.
Helt på toppen blant de kranglevorne ligger folk i Asker og Bærum, tett fulgt av Follo utenfor Oslo. Der har 1 av 3 kranglet med naboene, og 5-6 prosent krangler til stadighet.
&nbsp;
Hva krangler folk om?
Trær som stenger for sol og utsikt, sjenerende hekker, uenighet om bruk av fellesarealer, gjentagende støy fra naboen, uenighet om bruk parkeringsplasser og uvettig dyrehold. Listen er lang, i følge Karen Kristin Paus, seniorrådgiver i Sekretariatet for konfliktrådene.
Hvert år mottar konfliktrådene flere tusen saker og nabokrangling, eller nærmiljøkonflikter som det heter på fagspråket, øker stadig.&nbsp;
Stadig flere må ha hjelp til å megle i nabokrangler&nbsp;
– Vi kan ikke si at det betyr at antall nabokonflikter har økt, det kan like gjerne være at flere har blitt oppmerksom på meglingsordningen vi tilbyr, sier Paus.
At kranglingen tiltar når våren kommer mener hun henger sammen med at dette er tiden da vi begynner å tilbringe mer tid utendørs og blir mer oppmerksomme på omgivelsene.&nbsp;
Les også: En kranglete nabo kan være en "mangel" som må opplyses ved boligsalg.
&nbsp;
Finn løsninger i fellesskap!
Paus synes det er en stor fordel at nabotvister løses med megling, i stedet for at de skal ende opp i rettssystemet, som både kan være tidkrevende og svært kostbart.
– I retten får du en vinner og en taper, hvor den som taper ofte må dekke alle saksomkostningene.
Det finnes eksempler der ett grantre til slutt har kostet flere hundre tusen kroner
&nbsp;Det finnes flere tragiske eksempler på saker som har versert årevis rettssystemet, hvor saksomkostningene har endt opp på flere hundre tusen kroner som følge av uenighet om et enkelt grantre.

For noen kan høyde på hekken var verdt å stevne naboen for retten for, men de fleste klarer å bli enige før det går så langt.
&nbsp;
Kårer ingen vinner eller taper
– Fordelen med Konfliktrådet er at vi er en upartisk meglingsinstans som ikke skal kåre noen vinner eller taper. Gjennom megling og dialog får vi partene til å selv komme fram til løsninger de kan leve med, sier Paus.
Den største utfordringen er å få partene til å si ja til å møtes.
– Konfliktnivået kan ofte være høyt. Det hender at den ene parten trenger tid på å takke ja til å møtes, men mange ser fordelen av å snakke sammen i stedet for å ta saken til retten.
Er man usikker kan man også takke ja til et formøte før man bestemmer seg. Saksbehandlingstiden er generelt kort i konfliktrådet, med et gjennomsnitt på 38 dager. Ordningen er helt gratis og vi har over 500 meglere fordelt over hele landet, forteller hun.
&nbsp;
De fleste kommer til enighet 
I følge konfliktrådets egne tall kommer partene frem til en løsning i cirka 90 prosent av sakene.
– Ting blir ofte mye enklere når man får satt ord på problemet i rolige omgivelser og lagt fram sitt syn på saken.
I forkant kan det ha haglet med negative personkarakteristikker og hissige beskyldninger.
Vi kaller inn partene først hver for seg, deretter møtes de til et felles møte med en eller to meglere, som varer fra en til to timer. Av og til kreves det noen flere runder, men de fleste blir enige etter ett møte, sier Paus.
&nbsp;
&nbsp;De fleste hissigproppene som møtes hos konfliktrådet blir enige etter kun ett møte.&nbsp;
&nbsp;
Styr temperamentet
Ofte er ikke konflikten nødvendigvis så stor, det handler mer om hvilken måte man tar ting opp på. Et lurt tips er å være konkret på dine egne opplevelser av et problem.
– &nbsp;Selv om du er irritert, vil beskyldninger og nedsettende personkarakteristikker bare forsterke konflikten. Det gjelder å styre temperamentet og begrense skjellsordene. Du kan ikke alltid ta det for gitt at naboen er klar over at han gjør noe som irriterer deg, sier Paus.
Du kommer som regel veldig langt ved å kommunisere rolig og saklig.
– Bor du i et nabolag med mange mennesker, må du regne med noe støy og at ikke alle tenker som deg. På samme måte er det lurt å vise hensyn og ikke bare ture fram som du vil. Det er greit med en fest en gang i blant, men ikke hver dag.

&nbsp;Ta hensyn til naboene dine, gi ut nabovarsel før en fest og ikke fest hver dag!
&nbsp;
Fire tips for å dempe konflikten

Snakk med naboen, og ikke om naboen. Da er det mye enklere å adressere et problem.
Vis hensyn og respekt for naboer, følg husordensreglene.
Konflikter er en del av livet. Vær bevisst på hvordan du håndterer dem.
Ta kontakt med Konfliktrådet hvis dere ikke kommer til enighet. Meglertjenesten er gratis og kan registerers på konfliktraadet.no.&nbsp;


Alle tiltak som er søknadspliktige til kommunen må man også varsle naboene om. I dette tilfellet er naboer de som har grense til eiendommen, eller gjenboere – eiendommer hvor det bare er en vei, gate eller åpent areal mellom.
Nabovarselet skal sendes ut før man sender søknaden til kommunen, med to ukers frist på innsigelser. Naboene skal sende eventuelle protester til ansvarlig søker, det vil si den entreprenøren eller arkitekten som har sendt ut søknaden på vegne av den som skal bygge ut. Ansvarlig søker vil da se på om det er hold i protestene og eventuelt tilpasse og imøtekomme disse. Dette skal redegjøres for i søknaden som sendes til kommunen.
Mindre tiltak som er unntatt søknadsplikt trenger man heller ikke sende nabovarsel om.
&nbsp;
Hilsen Line Parelius, advokat i Huseiernes Landsforbund

– Det rettslige utgangspunktet i naboforhold og i fellesboliger - som sameie, eierseksjonssameie, borettslag - er at ingen kan gjøre noe som er til skade eller sjenanse for andre på en urimelig og unødvendig måte. I fellesboliger er det ofte husordensregler som setter mer presise grenser for hva som kan gjøres i eiendommen. Typisk kan ordensreglene si noe om når det skal være stille i bygningen.&nbsp;
Ved støy fra naboen må eier selv ta kontakt for å få en slutt på ubehagelighetene, men i fellesboliger er det styret som har ansvaret for å stoppe bråk og uro. Rådet er å ta kontakt med styret. Gjør styret ingenting for å stoppe bråket, er det ikke noe i veien for å ta direkte kontakt med bråkmakeren. De fleste mennesker vil innrette seg etter et korrektiv framført på en hyggelig måte.&nbsp;
Er det derimot fare for at bråkmakeren er voldelig eller truende, bør politiet i stede kontaktes umiddelbart. Politiet vil komme så snart som mulig, så langt kapasiteten til ordensmakten rekker.
Et styre i en fellesbolig kan gi advarsler til bråkmakeren. Og det bør gjøres. Innretter bråkmakeren seg ikke etter advarslene, kan styret kreve boligen solgt. Selges ikke boligen frivillig innen en gitt frist, kan styret tvangsselge boligen. En nabo må derimot klages inn for forliksrådet for å få en dom på hva naboen kan og ikke kan gjøre.
&nbsp;
Hilsen Advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund

– Hvis leiligheten din ble skadet da naboen pusset opp er det i utgangspunktet naboen som har ansvaret, det sier naboloven. Den krever heller ikke at naboen skal ha vært uaktsom for å sitte igjen med ansvaret, sier Ann Hege Skogly, fungerende kommunikasjonssjef i Forbrukerrådet.
– Blir du ikke enig med naboen om dette må du selv sørge for å få skaden utbedret, og i ettertid ta ut forliksklage mot naboen med krav om å få erstattet tapet.
– Når det er sagt, kan det økonomiske ansvaret bli redusert eller falle bort hvis skaden hadde sammenheng med en svakhet eller andre spesielle forhold ved den skadede eiendommen.
Derfor er det lurt at den skadelidte sikrer bevis før skaden utbedres, bruk gjerne takstmann.
– Det stiller seg annerledes med borettslag og eierseksjoner. Hvis skaden ikke skyldes uaktsomhet, er det sameiet som er ansvarlig for slike skader. Skader på inventar, som følge av et hendig uhell, må den skadelidte ta selv.

.
Hvis du skal selge boligen din og vet at en av naboene er ekstremt kranglete og vrang, så bør du informere om dette, sier advokat Line A. Parelius i&nbsp;advokatfirmaet Stadheim Vollen Parelius DA.
&nbsp;
Kan ses på som en "feil" ved boligen
– Det følger av avhendingsloven § 3-7 at eiendommen har en feil eller en mangel dersom &nbsp;kjøper ikke har fått opplysning om omstendigheter ved eiendommen som selger kjente eller måtte kjenne til, og som kjøper hadde grunn til å regne med å få, dersom man kan gå ut fra at det har virket inn på avtalen at slik opplysning ikke ble gitt, sier Parelius.
– Omstendigheter ved eiendommen du må opplyse om vil for eksempel være at det foreligger en konflikt med en nabo eller en annen sameier eller beboer i et eierseksjonssameie.
Hvis det kan bevises at du bevisst unnlot å si noe, stiller du svakt
Konflikten kan typisk dreie seg om kraftig støyende adferd eller at naboen er kranglete og vanskelig.
&nbsp;
Det skal en del til...&nbsp;
– Underrettsavgjørelser viser imidlertid at det skal en del til før man kan fastslå at selger har opplysningsplikt. Det er ikke nok at det foreligger støyplage dersom omfanget er akseptabelt, eller dersom naboens hissige og pågående adferd refererer seg til enkeltepisoder som kan tilskrives en konkret interessetvist, sier Parelius.
Det er ikke nok med en støyplage eller en kortvarig personlig krangel
– Hvis retten kommer frem til at selger hadde opplysningsplikt, kan aktuelle sanksjoner være økonomisk kompensasjon til kjøper. Heving av kjøpet er derimot forbeholdt de tilfeller hvor det foreligger en vesentlig konflikt som selger åpenbart visste om og burde opplyst om.
&nbsp;
.

– Hvis det er helt klart at dette ikke er fukt som stammer fra ens egen bolig, så gjenstår normalt to muligheter: Enten er naboen ved sin bruk eller manglende vedlikehold av sin bolig ansvarlig eller så ligger ansvaret hos fellesskapet.
Etasjeskillere og skillevegger kan inneholde rør eller ventilasjonskanaler som kan gå i stykker og dette er normalt et ”fellesareal” som sameiet/borettslaget må utbedre. Imidlertid kan det i mange tilfeller være vanskelig å finne ut hvor feilen og ansvaret ligger.
Avgjørende for alle slike saker er at man varsler, reklamerer eller sier fra så snart som mulig. I det nevnte tilfelle bør man nok varsle både naboen og styret skriftlig om fuktskaden slik at man kan bevise at man har meldt fra. Passivitet her kan i verste fall føre til at man selv blir sittende igjen med hele regningen.
&nbsp;
Hilsen Jørn Ramberg, eiendomsmegler og&nbsp; fagkonsulent I DNB Eiendom

Et sikkert vårtegn er at naboer begynner å krangle om trær som skygger for sol og utsikt eller er til plage på annen måtte. Tar du sagen i egne hender kan det koste deg dyrt.&nbsp;
Vi har sett flere eksempler på at urettmessig hugst av naboens trær har medført erstatningsansvar på hundretusenvis av kroner. Dette fordi store trær må gjenskaffes i utlandet og kjøres med trailer til Norge, og man trenger bistand til planting og ettersyn av trærne. En langt bedre løsning er å ta en prat med naboen. Blir man ikke enige, bør man rådføre seg med advokat, slik at man er sikker på at man har forstått regelverket riktig. I verste fall må partene til domstolene for å få løst tvisten. Det skjer heldigvis ikke så ofte.
Naboloven § 3 har bestemmelser om når&nbsp;trær er ulovlige:

Treet må være til skade eller særlig ulempe. Skaden må være påviselig, for eksempel at skyggen fra treet gjør at planter vokser dårlig eller dør. Særlig ulempe betyr at ulempen klart må overstige bagatellnivået. For øvrig kan ulempen bestå i nærmest hva som helst, fra skygge for sol og hinder for utsikt til forverrede allergiplager.
Treet må stå nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendom enn en tredjedel av trehøyden.
Er det nevneverdig om å gjøre for eieren at treet blir stående, så skal det stå. Kravet er ikke veldig strengt, men man må kunne dokumentere en nytteverdi av treet. Det må for eksempel gi ly for vær og vind, eller skjerme for innsyn. Det kan også være estetiske eller affeksjonsmessige årsaker til at det skal bli stående. Omfattes ikke de omstridte trærne av § 3, må den generelle regel i nabolovens § 2 brukes. Den omfatter all slags aktivitet på egen eiendom, også trær.

Veldig kort går den ut på at man ikke må foreta seg noe på egen eiendom, inkludert å ha trær, som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen.
&nbsp;
Hilsen Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund.

Jus

Hvordan beholde freden i kollektivet?

Jus

Naboen har fest hele tiden

Jus

Fuktskader fra naboen

Jus

Våren er høysesong for krangling med naboen!

Jus

Naboen skader boligen

Jus

Fjerne naboens tre?

Jus

Nabovarsel om utbygging

Jus

Plikter du å informere om kranglete naboer når du selger?