Utviklingen i hyttemarkedet har alltid vært drevet av prisutviklingen på boliger, forklarer Krange.
– Når boligen til Kari og Ola Nordmann øker i verdi, har de typisk brukt den ledige kapitalen som sikkerhet for økt lån og hyttekjøp.
Dette er også noe utlånsavdelingen i banken ser tydelig.&nbsp;Nær sagt ingen tar opp hyttelån,&nbsp;nesten alle hyttekjøpere låner opp på bolig for å kjøpe hytte.&nbsp;
&nbsp;

I takt med boligprisøkningen økte antallet hyttekjøpere kraftig. Nå mener vi denne effekten er på hell. Lån blir dyrere og boligprisene stabiliseres. Det vil legge en demper på etterspørselen i hyttemarkedet, mener Tone Cecilie Krange. (Foto: Blinck)
&nbsp;
Det er de godt voksne som kjøper og selger hytte
I hovedsak ser at det er de «voksne» som utgjør den største kjøper- og selgergruppen i hyttemarkedet, fortsetter hyttesjefen. Disse tror vi i mindre grad påvirkes av renteøkningene som kommer, enn hva de yngre mer belånte alderskullene gjør, utdyper hun.&nbsp;&nbsp;&nbsp;
Det er ikke de typiske hytteeierene som rammes hardest av renteøkningene.
De sitter typisk på godt nedbetalte boliger og har stor kjøpekraft. Barna er på vei ut av redet og de har fått bedre råd. Disse hytteeierne tåler en renteoppgang og har mye sikkerhet.&nbsp;
Ingenting tilsier at vi vil få mange hytteeiere som vil slite såpass med renteøkninger at de må selge hytta. – Noe prisfall kan vi derfor ikke se for oss. Vi ser vel heller for oss at etterspørselen kan dempes noe, og at prisveksten kan utebli neste år, sier hun.&nbsp;
&nbsp;

Hyttemarkedet preges av godt voksne mennesker med nedbetalte boliglån og god økonomi, sier Tone Krange. Hun tror derfor ikke at renteøkninger vil slå særlig ut på salget av hytter. (Foto: NTB Samfoto)
&nbsp;
Folk er villige til å betale mye for tid med familien
Samtidig som flertallet av hytteeiere vil tåle økte kostnader, opplever vi også at det sitte langt inne for mange rent emosjonelt å skulle selge hytta, sier Krange. Mange vil nok kutte i andre utgifter før hytta ryker.
Med stadig trangere boliger i byene har hytta blitt det nye samlingsstedet for storfamilien, sier hun.&nbsp;
Hytta har blitt det nye samlingsstedet for storfamilien
&nbsp;Verdifull tid med venner og familie er svært viktig for nordmenn. - Viktigere enn før virker det som. Og nettopp denne økte betydningen av hytta som samlingspunkt taler mot at tilbudet av hytter vil øke nevneverdig i 2019.&nbsp; &nbsp;
Alt i alt tror jeg derfor ikke på særlig prisvekst i hyttemarkedet i 2019 men heller ingen nedgang, sier hyttesjefen.&nbsp;
&nbsp;
Les også:&nbsp;Her kan du se hva vi har til salgs av hytter og fritidsleiligheter nå
&nbsp;

Selv om etterspørselen i helhet forventes å avta, har vi tro på at attraktive fritidsleiligheter fremdeles vil selges greit unna også i 2019, sier Tone Krange. (Foto: DNB Eiendom)
&nbsp;
Det er økende etterspørsel etter fritidsleiligheter
Vi kjører en undersøkelse i befolkningen hvert år sammen med Ipsos, forteller Krange. - Den viser et svært jevnt tilsig av nye hyttekjøpere hvert år, også nå for 2019.
Hytteundersøkelsen viser at om lag èn prosent av befolkningen vil «svært sannsynlig» kjøpe seg hytte i løpet av neste år. Dette kan kanskje synes lavt, men tallet har vært det samme i alle årene vi har gjort undersøkelsen, sier hun.&nbsp;
Interessen for fritidsbolig på de store destinasjonene er jevnt høy
Ser vi på de store destinasjonene som Trysil, Geilo og Hvaler, opplever våre hyttemeglere at interessen definitivt er til stede. - Folk får solgt relativt raskt så lenge prisen er satt riktig.
Hadde jeg vært utbygger ville jeg satset på gode tomter nær «alt», sier Krange. Og gjerne leiligheter framfor hyttetun.
Trenden nå er at folk vil kjøre el-bilen rett inn i en garasje og ta heisen rett opp i «hytta» uten å måtte finne fram spaden, smiler hun.&nbsp;
&nbsp;Les også: Bør du velge hytte eller fritidsleilighet på fjellet?


&nbsp;&nbsp;




Trenger du en verdivurdering på bolig eller hytte?
Vil du vite hva boligen din er verdt før et salg eller for å låne opp for å kjøpe hytte? Da bør du snakke med en av våre eiendomsmeglere.




Bestill verdivurdering her!






&nbsp;

.
Vi eiendomsmeglere er jo kjent for å si at det er tre ting som gjør en eiendom attraktiv, nemlig «beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet», sier lederen av Norges største eiendomsmeglerkjede.
&nbsp;- &nbsp; Og det er mye sannhet i det, men prisen settes ikke av beliggenhet alene.
&nbsp;
Prisen bestemmes av markedet - hva betyr det?
Det norske boligmarkedet er et uregulert marked. Det betyr at prisen på boligene i prinsippet settes av kjøperne.
- Du klarer altså ikke å selge boligen din for mer enn hva en kjøper er villig til gi for den, forklarer Halvorsen. Uansett hvor fin du synes den er selv, eller hvor mye du har kostet på den.&nbsp;
Boligprisene settes av boligkjøperne som er på jakt i det markedet du selger&nbsp;
Dette ser vi i bakdelen av i lite attraktive områder, der salgsprisen på helt nyoppførte boliger kan ligge langt under den tekniske verdien. I attraktive områder derimot, vil salgsprisen som oppnås kunne ligge skyhøyt over teknisk verdi, sier boligsjefen.
- Betalingsviljen vil typisk derfor være høyest i områder der «alle» vil bo og det er langt flere kjøpere enn boliger til salgs. Folk byr over hverandre i kampen om boligene.
&nbsp;
&nbsp;Billige lån kombinert med et lavt tilbud av boliger har gitt gallopperende boligpriser i Oslo. Her i bydel Gamle Oslo har prisene steget nesten 24 % &nbsp;siste 12 måneder.&nbsp;(Bilde: Istock/ Tall: Eiendom Norge)
&nbsp;
Rekordhøy gjeld&nbsp;
En boligkjøper vil alltid være villig til å låne mer og by mer på en bolig han ønsker seg,&nbsp; så lenge han ser han vil klare å betjene lånet etterpå. &nbsp;Når renten går ned, går derfor boligprisene opp, sier Halvorsen.&nbsp;
Det er den økte låneviljen som har gitt oss høyere boligpriser i takt med rentenedsettelsene etter finanskrisen.
Og gjeldsgraden øker: I følge Finanstilsynet har nå en gjennomsnittshusholdning i Norge nå en gjeld som utgjør ca 215 prosent av disponibel inntekt, sammenlignet med 130 prosent for 15 år siden.
&nbsp;
En renteoppgang vil kunne slå hardt ut i boligmarkedet
- Når gjelden blant folk er så høy vil en eventuell renteoppgang kunne slå hardt ut på de månedlige utgiftene, sier Halvorsen.
Den høye gjeldsbyrden i Norge bekymrer mange&nbsp;&nbsp;
Og dersom mange etter hvert MÅ selge sin bolig fordi de ikke klarer å betjene lånene sine, så kan vi få et kraftig fall i hele markedet. Det vil gi negative ringvirkninger inn i andre deler av økonomien. &nbsp;
– Mange makroøkonomer&nbsp; bekymrer seg derfor for den økte gjeldsbyrden, med rette.
&nbsp;
Grafen viser at det fremdeles er billig å bo i Norge
Det er imidlertid svært lite som tyder på at Ola og Kari Nordmann sliter med sine lån, sier Halvorsen. Lånene er høye, men samtidig har det nesten aldri vært billigere å ha lån. &nbsp;Norske banker melder dessuten om nesten fraværende mislighold. - Folk flest har god kontroll og klarer fint å betjene sine høye lån.&nbsp;
Det er mye billigere å bo i egen bolig nå enn det var på nittitallet&nbsp;
Det er nettopp det som beskrives i grafen du ser under: Selv om den rosa linjen viser at gjelden stiger, så ser vi samtidig av den blå linjen at nordmenn bruker mindre av lønna vår på å betjene boligutgifter nå enn det vi gjorde på nittitallet.
-For folk flest har det blitt billigere å bo, og de har fått økt egenkapital i egen bolig.
&nbsp;
Selv om&nbsp;gjeldsbyrden har økt kraftig, har det samtidig blitt stadig billigere å betjene gjelden. Boligeiere bruker i snitt mindre av lønna på å bo nå enn på nittitallet.
&nbsp;
Verst for førstegangskjøperne&nbsp;
Det store dilemmaet er at selv om nordmenn nå bruker lite av sin løpende inntekt til å betjene lån, så har inngangsbilletten til boligmarkedet blitt skremmende høy, sier Halvorsen.&nbsp;
Oppgaven med å spare nok egenkapital&nbsp; fortoner seg bare mer og mer umulig for mange førstegangskjøpere. &nbsp;
Men kommer førstegangskjøperne først inn er det altså fremdeles mye billigere å eie enn å leie for de aller aller fleste, sier Halvorsen. Det er paradokset i dagens boligmarked.
Nettopp situasjonen for førstegangskjøpere ligger jo da også bak myndighetenes nye krav som gjør det vanskeligere for "spekulanter" å kjøpe en bolig nr 2.&nbsp;
&nbsp;
Les også: Silje Sandmæls fem råd til førstegangskjøpere
&nbsp;
Vil økt gjeldsbyrde dempe kjøpelysten fremover?
Heldigvis har vi også rekordhøy sparing her i landet nå, sier Halvorsen. Det gir sikkerhet. Samtidig har altså de aller fleste veldig mye å gå på i forhold til betjeningsevnen, sier Halvorsen. Det gir normalt kjøpelyst.
- For selv om folks gjeld er høyere, har verdiene i egen bolig økt enda mer. Og kraftig økende boligpriser gjør at stadig flere vurderer å ta opp mer lån med sikkerhet i egen bolig. Det viser en undersøkelse Ipsos gjorde for oss i høst.
I Oslo, hvor gjelden er høyest, har andelen som ønsker å låne opp mer på egen bolig gått opp fra 14 til 32 prosent på to år.
- Og pengene de skal låne, ønsker de å skyte inn i boligmarkedet igjen, enten gjennom å kjøpe seg opp i størrelse, hjelpe barn inn på markedet eller pusse opp.
Boligprisene skal derfor etter all sannsynlighet videre opp i 2017, sier Halvorsen. -Selv om den nye forskriften nok vil dempe noe.
DNB Eiendom mener boligprisene i Norge i desember 2017 vil ligge ni prosent høyere enn hva de gjør nå. I Oslo vil nok veksten være noe høyere. &nbsp;
&nbsp;
Les også: 
Hvordan vil de nye boliglånsreglene for 2017 slå inn i markedet?&nbsp;
Hvordan spå boligpriser?

Det som driver boligprisene opp eller ned er kort sagt&nbsp;antall mennesker på boligjakt sett opp mot antall boliger til salgs, sier adm. dir. Terje Buraas i DNB Eiendom.&nbsp;
- I tillegg spiller prisen på boliglån sterkt inn, sammen med følt jobbsikkerhet.
&nbsp;
Norge består av veldig mange ulike boligmarkeder
Norge består at mange boligområder, med ulikt etterspørsel. Stort sett det eneste alle markedene i Norge har til felles er rentenivået på boliglån.&nbsp; &nbsp;
-&nbsp;De to andre&nbsp;forholdene kan&nbsp;være vidt forskjellig på&nbsp;ulike steder i landet, ja til og med fra bydel til bydel i samme by.&nbsp;Derfor er det viktig å ha lokalkunnskap om et marked for å lage et godt estimat om videre utvikling. Det har vi.
&nbsp;

I Norge styres boligprisene av tilbud og etterspørsel. Både tilbudet og etterspørselen er veldig ulik fra by til by, og fra land til by. Prisene i Bergen utvikler seg for eksempel ulikt fra de i Stavanger og Oslo. (Foto: NTB)
&nbsp;
Tilbud og etterspørsel avgjør boligprisene
Ethvert fritt marked, som jo alle boligområder i Norge er, vil påvirkes av hvor mange som er på jakt etter det du skal selge akkurat der.
Hvis mange ønsker å kjøpe og få selge i ett område, oppstår det prisoppgang der.
Er det mange som ønsker å bo der du skal selge presser det prisen oppover.
- Et marked med flere kjøpere enn selgere kaller vi selgers marked. Et slikt marked hadde vi for eksempel i Oslo i 2016 og nå på begynnelsen av 2018, sier Terje Buraas.
Befolkningsvekst i Oslo over lang tid, kombinert med lite bygging av nye boliger, forklarer langt på vei den voldsomme prisveksten vi har hatt i landets hovedstad de siste 10 årene.
Dette siste året har mange nybygg blitt ferdigstilt i Oslo, og prisveksten har dermed roet seg.
&nbsp;
Oslos befolkning fortsetter å vokse
SSBs befolkningsframskriving viser dessuten at Oslos befolkning vil øke til 700000 innbyggere ila de neste ti årene.&nbsp;
I Oslo tettsted, altså Oslo med pendlersonene rundt, bor det nå over 1 million mennesker, og tilflyttingen til området vil bare øke i følge SSB.
Etterspørselen etter boliger i hovedstaden vil etter all sannsynlighet fortsette.&nbsp;
- Det kom rundt 15 000 nye Osloborgere til byen hvert år fram til 2016, så roet det seg. De siste to årene har tilflyttingen ligget på rundt 6000, men SSB mener tilflyttingen vil øke til rundt 8000 nye til byen årlig.
Samtidig vet vi at det er planlagt bygget rundt 3000 nye boliger i Oslo per år framover. Og at over 40 prosent ønsker å bo alene.
Det regnestykket sier oss at etterspørselen etter boliger i Oslo fortsatt vil være god.
&nbsp;
Les også: Befolkningsvekst gir videre prispress&nbsp;
&nbsp;

Det har blitt bygget mye i Oslo de siste to årene, og mange av disse leilighetene står ferdig nå inn mot 2019. Det monner likevel ikke, hvis vi skal tro SSB befolkningsprognoser vil vi trenge enda flere boliger fram mot 2021 (Foto: NTB)&nbsp;
&nbsp;
Økonomien kan stoppe etterspørselen i boligmarkedet
Etterspørselen kan imidlertid avta brått dersom folk blir usikre på egen økonomi eller mister jobben, sier Buraas.
- Det har vi sett i Stavanger, som gikk fra å være en by i sterk vekst med galopperende boligpriser, til å bli en fraflyttingskommune hvor det brått ble veldig vanskelig å få solgt noe som helst. I alle fall til den prisen boligselgerne selv ville ønsket seg.
– Det kan sitte langt inne og akseptere at du må selge boligen din til en lavere pris enn du selv kjøpte den for.&nbsp; Forståelig nok.
&nbsp;Folk bor der de jobber og jobber der de bor.
Heldigvis ser vi nå tegn til god bedring i Oljehovedstaden, det er nå bedre balanse mellom antallet kjøpere og selgere, noe som gir bedring også i prisene. Vi tror etterspørselen vil øke i dette området framover.&nbsp;
Arbeidsmarkedet er i bedring i Rogaland, og at det finnes jobber på et geografisk område har&nbsp; mye å si for etterspørselen i boligmarkedet. Dette er det viktig å ta hensyn til når du skal spå boligprisene.&nbsp;
Les også: Dette er reglene for låneopptak til bolig&nbsp;
&nbsp;

Etterspørselen i en boligmarked kan snu brått. Dersom nok boligkjøpere blir utrygge på egen inntekt, verdien av egen bolig eller hvor mye renten skal opp, så avtar besøkene på våre på visninger raskt.&nbsp; (Foto: NTB)&nbsp;
&nbsp;
Økt boligrente kan også stoppe etterspørselen
I årene etter Finanskrisen i 2008 gikk prisen på norske boliglån en vei: nedover. I områder med utsatte eksportbedrifter og økt arbeidsledighet var dette god medisin for å hjelpe bedrifter med konkurransevnen og arbeidsledige til å klare boutgiftene sine.
I områder med lav arbeidsledighet og høye lønninger, som på østlandsområdet, virket lav rente imidlertid som bensin på forbruksbålet, og på låneviljen.
Utfordringen med lave renter er at de virker ulikt på ulike steder
- Folk har fått mer og mer penger å bruke, og et stort flertall har brukt de ekstra pengene til å kjøpe seg opp i boligmarkedet ved hjelp av høyere låneopptak.&nbsp;
Skulle boligrenten imidlertid bli satt opp et par-tre prosentpoeng, vet vi at mange vil slite, sier Buraas. Spesielt unge mennesker med mye i lån og lite oppspart kapital kan da få det tøft. - Når det blir dyrere å bo, vil også færre ønske å bytte til en større bolig, og etterspørselen faller.
Faller etterspørselen, faller også prisene.&nbsp;
&nbsp;
Hva skal til for å få et boligkrakk?
De siste ti årene har det ikke manglet på spådommer om&nbsp;krakk i det norske boligmarkedet (kraftig og brått prisfall red.anm). Bakgrunnen har vært den lenge vedvarende boligprisveksten.
Boligprisene har stort sett gått en vei siden 1992, og i mange av årene har prisene vokst mer enn lønningene. Noe som i seg selv,&nbsp;i følge økonomene, er et varseltegn.
– Skal vi se på hva som tidligere har utløst boligkrakk må vi imidlertid se på mer en vekst alene. Sist det krakket her i Norge var boligrenten politisk styrt. Gro-regjeringen satte bremsene på etter åttiårenes lånefest og satte renten kraftig opp: I 1990 var boliglånsrenten hele 15 prosent! Mange klarte ikke lenger betjene lånene sine og måtte selge. Da var krakket et faktum.
Boligkrakk skyldes et brått fall i etterspørselen etter boliger
Andre krakk vi kjenner til er blant annet boligkrakkene i Irland og Spania etter finanskrisen. Disse ble imidlertid utløst av andre grunner: Begge disse landene hadde satt i gang en enorm boligbygging. Da mange mistet arbeidet pga mangel på videre finansiering, dro tusenvis av arbeidsinnvandrere hjem igjen. Tilbake sto de tomme husene ingen lenger ville ha. Markedet krakket.
Boligkrakk oppstår som regel på grunn av stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det har vi ikke i Norge i dag.
&nbsp;
Les også:
Boligprisene og hvordan de har utviklet seg i Norge
Våre beste tips til boligkjøpere

Hytte

- Jeg har ingen tro på prisvekst på hytter i 2019

Boligmarkedet

Grafen som viser at norske boligpriser vil fortsette oppover i 2017

Boligmarkedet

Hvordan spår vi boligpriser framover?