  Skadeleder i DNB Forsikring, Ketil Voll, mener at den beste måten for å unngå problemer med huset ditt er ved jevnlig ettersyn og regelmessig vedlikehold.
- For å være på den sikre siden bør du gå gjennom bygningen grundig fra kjeller til loft minst én gang i året.
Det er på våren det er lettest å se om du står i fare for insekts- , sopp eller råteskader.
&nbsp;
&nbsp;
En grundig vårsjekk på huset kan spare deg for store skader og utgifter, mener Ketil Voll i DNB Forsikring.
&nbsp;
Har du hussoppforsikring?
Hvis du har hussoppforsikring, som normalt er inkludert i de beste hus- og villaforsikringer, vil du være dekket for slike skader, sier Voll.&nbsp;
- Som forsikringstaker har du likevel selv et ansvar om å bidra til å forhindre skader.
Det forventes at huset får jevnlig ettersyn og vedlikehold.
All erfaring tilsier at folk som er flinke til å sjekke tilstanden på huset sitt, og som tar grep tidlig når de finner problemer, slipper unna langt billigere enn de som lar ting skure og gå.
&nbsp;

&nbsp;All erfaring tilsier at de som er flinke til å vaske og vedlikeholde huset mye oftere slipper unna de store kostbare skadene, sier Voll.
&nbsp;
Våren er en ideell tid for å sjekke
Voll mener våren er en ideell tid for en sjekk av huset eller hytta. De fleste går i gang med en vårrengjøring eller vårdugnad, og da kan man slå to fluer i en smekk, sier han.
Etter vinteren bør du som huseier nemlig alltid sjekke om det har oppstått konstruksjonsmessige svakheter eller påviste skader som bør utbedres. Slike skader fører ofte med seg andre kostbare problemer.
Etter vinteren bør alltid du sjekke om frosten har gjort skade på huset.
Skader eller dårlig vedlikehold fører til at fukt kan trenge inn i huset. Uten fukt kommer heller ikke sopp og råte, derfor er det viktig å være oppmerksom på områder der det kan oppstå fuktinntrengning.&nbsp;
&nbsp;
Sjekk huset fra topp til tå
Kjellere er særlig utsatt for sopp og råte, og særlig hvis det er dårlig ventilasjon eller drenering. Skader oppstår ofte på loft også, særlig hvis vinduer eller tak er dårlig isolert.&nbsp;   - Trekonstruksjoner og lagrede trematerialer som har blir utsatt for fuktighet er svært utsatt.
Vær oppmerksom på terrassegulv og terrassemøbler, eller materialer du har lagret i garasje eller kjeller.
Det hjelper med vedlikehold, og en skikkelig skrubbvask og et nytt lag med beis eller impregneringsmiddel vil gjøre underverker for terrassegulv og utendørsmøblene. Husk også at terrassemøbler bør få tørke godt før de lagres.
&nbsp;

En god vask og et nytt lag med beis, olje eller maling hvert tredje år hjelper godt mot slitasje og soppangrep (foto: ifi.no)
&nbsp;
Har du mistanke om sopp eller råteskader?&nbsp;
Skadelederen i DNB&nbsp; minner om at hvis du har mistanke om at du har sopp eller råteskader i treverk bør du kaste det og skifte det ut snarest. Sopp og råteskader spres fort, og kan sette seg i både treverke, betong og andre materialer når den får fritt spillerom.
 Sopp sprer seg raskt og du kan risikere å få sopp og råteskader innendørs.
De kan føre til både dårlig inneklima og at boligen forringes. I boområdet er det viktigst å være observant på at eventuelle lekkasjer stoppes, og at rør og kraner inne i huset fungerer slik de skal.
&nbsp;

Hvis fukten kommer til og får bli, kommer hussoppen. Her ser du alle huseieres skrekk i et hus i Fredrikstad:&nbsp;Hurtigvoksende brunråtesopp. Her på trevirke som er fjernet fra murvegg i en fuktig kjeller. (Bilde: NTB Scanpix)
&nbsp;
Spesielt våtområder som kjøkken og bad er utsatt for fukt, men ofte kan slike problemer være vanskelig å avdekke. Har du et litt eldre hus kan det være lurt å hente inn en takstmann for å måle fuktverdiene, og om du har sopp- eller råteskader.
&nbsp;
Sjekk dette på huset hver vår:

Sjekk selve bygningen for konstruksjonsmessige svakheter eller skader.
Ta en inspeksjon på kaldloftet, dersom huset har et slikt. Se etter tegn på fukt.
Sjekk at loftet har god utlufting, slik at kondensproblemer unngås.
Sjekk at ventilasjonsledninger er godt isolert og at kondensvann renner unna.
Rens takrenner for bøss og gamle blader slik at vannet renner ned i taknedløpet.
Sjekk at takvannet har god avrenning i overvannsrørene som fører vannet bort fra huset. Dersom taknedløpene avsluttes ved bakkeplan, hekt gjerne på en ledning som fører vannet 2-3 meter vekk fra huset. Det minsker fuktbelastning og levetid på dreneringen og sjansen for fuktinntrengning i kjeller/underetasje minsker.
Sjekk pipe og takhattbeslag for korrosjon. Bytt disse før lekkasjen er et faktum.
La gjerne en takstkonsulent måle fukt i kjellere med 3-5 års mellomrom.&nbsp;
Eldre bygninger kan mangle fuktsperre mot grunnen. Dette vil medføre fuktopptrekk i betonggulv og vegger i kjeller.
Baderom er et rom med stor fuktbelastning. Baderom er også gjennomgående varme, og der du har fukt og varme, vil vekstmulighetene for råtesopper være god.
Det er mange som tetter igjen ventilasjonshullene i grunnmuren. Det er ikke bra. Da blir fukten stengt inne. Skal en stenge disse lukene så er det på de varmeste dagene om sommeren. Det er fordi det er mye kaldere i krypkjelleren, og når varm luft utenfra kommer inn i den kalde krypkjelleren dannes mye kondensvann som gjør miljøet der fuktigere.
Skift ut impregnert treverk jevnlig på steder hvor det er vanskelig å hindre fukt

&nbsp;
Se etter dette:

Alt som ikke ser naturlig ut kan være tegn på råte, sopp eller insekter
Se alltid ette misfarginger, sprekker,utvekster på treverk, «oppspist» treverkogskitt.
Er inneklima fuktig eller er treverk fuktig
Små hull i planker og bjeller etter stripet borebille. (De spiser opp treverket)
Fint trestøv på gulv. Dette stusser ut av hullene i treverket, og er tegn på borebilleangrep.&nbsp;
Knitrelyder kan være lyden av stokkmaurangrep.
Mugg eller svarte prikker/områder (svartsopp) er overflatesopper og er ufarlig for styrken i konstruksjonen. Det er imidlertid et tegn på fuktproblemer som kan utvikle seg til råte over tid dersom fukttilgangen ikke stanses.
Sjekk for mugg og svartsopp bak møbler og skap som står inntil yttervegger. Dersom veggen er dårlig isolert vil det dannes kondens på veggen bak disse møblene. Det er fordi fuktigheten i luften kondenseres når den treffer den kalde veggen. Står møblene for tett på veggen blir det for dårlig tørk. Veggen blir fuktig over lengre tid og mugg og svartsopp oppstår. Problemet kan løses ved å skape lufting bak møblene ved å trekke dem 10 til 15 cm ut fra veggen. Slike problemer kan også oppstå der det er for lite ventilasjon i huset. Flere centimeter vil skape bedre utlufting, tørrere luft og mindre kondens.&nbsp;

&nbsp;




Vurderer du å selge boligen?
Vi kommer gjerne på befaring i god tid før du skal selge for å gi deg råd om alt fra salgstidspunkt til hva du bør forberede for å få best mulig pris.&nbsp;
DNB Eiendom legger ut for alt inntil boligen eventuelt legges ut for salg. Du tar ingen økonomisk risiko ved å gi oss oppdraget tidlig.




Bestill en eiendomsmegler her!&nbsp;




&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

Manglende isolering fører til kalde gulv og vegger, og resultatet blir gjerne en unødvendig høy strømregning.&nbsp;
– Hvis du ønsker å finne ut hvilke etterisoleringstiltak som har best funksjon i din bolig, bør du ta kontakt med en &nbsp;energirådgiver, sier Anna Barnwell, markedssjef Bolig i Enova.&nbsp;Da vil du få profesjonell hjelp til å kartlegge hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere boligens energibehov.&nbsp;
&nbsp;

Markedssjef i Enova, Anna Barnwell, mener det er viktig å kartlegge hvilke tiltak som har størst effekt før du setter i gang. Foto: Enova
Siden 2013 har Enova dekker tilbudt støtte opptil 5000 kroner til boligeiere som gjennomfører energirådgivning, og årlig er det flere hundre nordmenn som benytter seg av tilbudet.
Når boligens tilstand er dokumentert, vil energirådgiveren lage en plan med flere energismarte tiltak du kan gjøre
– Når boligens tilstand er dokumentert vil energirådgiveren lage en plan med flere energismarte tiltak du kan gjøre. Du vil også få informasjon om hvilke av de aktuelle tiltakene som støttes av Enova.
På enova.no kan du enkelt finne en sertifisert energirådgiver i nærheten av der du bor.
&nbsp;
Blir boligen mer verdt hvis du etterisolerer? Her kan du bestille verdivurdering
&nbsp;
Ulike isoleringsbehov
Både gamle og nye boliger kan med fordel utbedres, men det er ekstra mye å hente i eldre boliger. Hvilke tiltak som er mest effektive vil blant annet variere ut fra boligens alder og tilstand.
Hvilke tiltak som er mest effektive vil variere ut fra boligens alder og tilstand og hvor i landet du bor
– Skal du oppgradere boligen, bør du gå «all in» slik at du også optimaliserer energieffekten. Derfor er det veldig lurt å ta en gjennomgang med en energirådgiver før du setter i gang.
- Enova støtter mange tiltak som reduserer varmebehovet i boligen, det kan for eksempel være å skifte til fornybare varmekilder, eller en helhetlig oppgradering som blant annet innebærer etterisolering av vegger og tak og nye vinduer, sier Barnwell.
&nbsp;
Les også: Derfor bør du bytte ut den gamle vedovnen
&nbsp;
 Det kan være lurt å starte med loftet, her har nemlig ekstra isolasjon størst effekt. Foto: Glava
&nbsp;
Enkle tiltak med god effekt&nbsp;&nbsp;
 Et vanlig problem i mange boliger er at det trekker kaldt fra vinduer og dørkarmer. Dette er enkelt å forbedre og kostnadene er lave. Løsningen er å sette i løse gummilister som tetter igjen når døra eller vinduet er lukket. Hvis det trekker mellom karmene og veggen må du ta av listene og utbedre tettingen som er der.
Ifølge isolasjonsprodusenten Glava er det mye å hente på å øke isolasjonstykkelsen i boligen, og de anbefaler å begynne med loftet først fordi det er her ekstra isolasjon har mest effekt.
Isolerer du tak og gulv på loftet vil det effektivt hindre varmetap fra rommet under
De fleste hus fra 60-tallet og et godt stykke ut på 80-tallet, har ofte ikke mer enn 10 cm isolasjon i veggene og 10-15 cm på loftet. Dagens krav til isolasjon er tre ganger så høyt. Isolerer du tak og gulv på loftet vil det effektivt hindre varmetap fra rommet under, og du får en langt mer energivennlig bolig.&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
Hvilke boliger er det fornuftige å etterisolere?
&nbsp;
Boliger bygget mellom 1930-1955
Boliger bygd før cirka 1955 har lite eller ingen isolasjon, og i tillegg er de utette. Etasjeskiller/tak var typisk fylt med spon eller leire. Energisparepotensialet i slike boliger kan være flere tusen kilowattimer i året.
&nbsp;
Boliger bygget mellom 1955-1970
Boliger bygd etter 1955 har vanligvis mineralull i vegger og tak/loft, men isolasjonstykkelsen er langt mindre enn dagens krav. Både med hensyn til komfort, miljø og økonomi, vil det ofte være fornuftig å etterisolere spesielt loftet i boligen. Her er ofte isolasjonen sammentrykt eller deformert.&nbsp;
&nbsp;
Boliger bygget mellom 1970-1990
Boliger bygd på 1970-, 80- og 90-tallet har vesentlig mindre isolasjon enn dagens krav, og ble typisk isolert med 10-20 cm isolasjon. Også her bør du sjekke at isolasjonen ikke er sammentrykt, deformert eller på en annen måte preget av byggefeil.&nbsp;
Kilde: Byggmesterforbundet.
&nbsp;




DNB Eiendom hjelper deg med både kjøp og salg av bolig
Vil du vite hva du kan gjøre med boligen din for å sikre et godt salg, eller få tips underveis i kjøpsprosessen?
Våre meglere kommer gjerne inn allerede før du begynner jakten på din nye bolig, så vi kan fungere som en sparringspartner underveis. Vi legger ut for alle kostnader inntil oppdraget er fullført.




Bestill en eiendomsmegler her!




&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

Gjør det selv

Sjekk huset nå på våren!

Gjør det selv

Derfor lønner det seg å etterisolere boligen