&nbsp;
Alt slags grøntavfall fra hagen kan brytes ned til jord igjen, og gi næring til nytt liv i hagen. I tillegg til å tilføre næring, gjør den jorda mer tørkesterk, mindre sur og plantene mer motstandsdyktige mot sykdommer.
&nbsp;
<h3>Utstyret du trenger</h3>
Hageavfallet kan komposteres i en haug&nbsp;eller en åpen beholder. Haugen bør være omtrent en meter høy, en meter bred og så lang som nødvendig. En åpen beholder kan være laget av tre, netting eller plast.
&nbsp;
<blockquote>Er du plaget av brunsneglen bør du ha komposten i en beholder</blockquote>
&nbsp;
<a title="Er du plaget av brunsnegler?" href="/altombolig/hage/skadedyr/det-er-pa-varen-du-bor-ta-brunsneglene/">Er du plaget av brunsnegler</a>, er det en fordel å ha komposten i en beholder.&nbsp;Snekrer du en binge selv, kan du dele den i to deler; en til ferskt materiale og en til modning. Den bør ikke være høyere enn en meter. En kompostkvern&nbsp;som kutter opp grener og kvister kan være greit å ha. I tillegg må du ha et godt greip.
&nbsp;
<img title="Hage trillebår" alt="Hage trillebår" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/734f400ff5f64a2db4271ef33e520c6f/cf4a6322af78453f916c4f92f7f72a8a_Large.jpg" width="100%" />
&nbsp;Kom i gang med komposteringen nå, så kan du få litervis med god plantejord som belønning.
&nbsp;
<h2>Slik starter du opp</h2>
Sett komposten på et skyggefullt sted - direkte sol vil tørke ut komposten. Legg et tykt kvistlag i bunnen. Dette fungerer som en ventilasjonskanal som gir luft til massen nedenfra. Legg så på lagvis grovere og finere materiale og gammel kompost eller litt jord.
Denne kan du med fordel la ettermodnes sammen med hageavfallet. Jo mer oppdelt avfallet er, desto raskere vil det nedbrytes til jord.
&nbsp;
<blockquote>Jo mer oppdelt avfallet er, desto raskere vil det nedbrytes til jord.</blockquote>
 <img alt="Kompostbinge" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/a4e7326835d2453caaa1ddd1c005c081/92cdad513e0242639e06bc23d3b7ffea_Large.jpg" height="393" width="590" /> Husk å legge et tynt kvistlag i bunn, det fungerer som en ventilasjonskanal. (Foto: iStock) 
<h3>&nbsp;</h3>
<h3>Slik steller du hagekomposten</h3>
Komposten bør spas om to ganger i året. Gjør du det oftere, går omdanningen enda raskere. Hvis komposten er tørr, bør den vannes. Dekk til komposten hvis det regner mye siden dette kan vaske ut næringsstoffene. Legg halm eller langt gress som et stråtak, eller dekk komposten med presenning eller lokk.
<blockquote>Komposten bør spas om og vannes underveis</blockquote>
&nbsp;
<h3>Bruk av ferdig kompostjord</h3>
Når planteavfallet er helt omdannet, er komposten klar til bruk. Prøv å så litt karse i en skål med kompostjord - hvis den spirer fint er komposten moden. Pinner, kongler og andre ting som ikke er nedbrutt kan du legge tilbake i komposten.
&nbsp;
<img title="Blomster" alt="Bolmster" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/a6c59e4871d24b23a3279e6bdf0b3286/d21cfff3238e436e9403a5412520d949_Large.jpg" width="100%" />
Det er ekstra stas å bruke plantejord du har laget selv.
&nbsp;
Til blomsterbed kan du blande inn 3-10 liter kompost per m2&nbsp;i overflaten. I rosebed kan det med fordel legges på et 5-10 cm tykt lag på overflaten hver høst.

Kom i gang med komposteringen!

I stedet for å kaste hageavfallet på dynga, bør du heller lære deg kunsten å kompostere. Da får du god og miljøvennlig plantejord helt gratis.