
Tallene viser at litt under halvparten av unge boligkjøpere får økonomisk hjelp (48 %), mens litt over halvparten av førstegangskjøpere altså klarer seg selv (52 %).
Når kjøperne blir over 30 år synker andelen som får foreldrehjelp viser SSBs tall.
&nbsp;
Alderen på førstegangskjøpere er svakt stigende
Selv om det store flertallet av nordmenn – 8 av 10 – eier sin egen bolig, er det ikke alle som har muligheten til å kjøpe. Boligprisveksten i Norge har vært&nbsp;langt større enn inntektsveksten i landet som helhet de siste årene.&nbsp;&nbsp;
– Det er en svak tendens til at eierandelene har falt blant unge de siste tiårene, samtidig er det en betydelig tendens til en økning blant eldre, sier førstekonsulent Lene Sandvik i SSB.
Foreldrehjelp kan nok bidra til å forsterke økonomiske&nbsp;forskjeller.&nbsp;
Sandvik er én av forfatterne av den ferske rapporten&nbsp;Bolig og boforhold – i befolkningen og utsatte grupper.
&nbsp;
Nesten alle unge lånefinansierer boligkjøp
Av dem som kjøpte bolig i perioden 2010–2015, lånefinansierte 92 prosent av 20–29-åringer helt eller delvis kjøpet, ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB. For 30–39-åringer gjaldt dette 96 prosent. Andelen var en del lavere blant eldre boligkjøpere.
Vi finner at de aller fleste finansierer boligkjøpet sitt ved å ta opp boliglån, sier Sandvik.
– Og Boliglånsforskriften&nbsp;setter jo klare rammer for hvor mye lån du kan få.
De fleste nordmenn har det meste av sin formue i boligen&nbsp;
Nedbetaling på egen bolig er den foretrukne og vanligste spareformen blant nordmenn viser tall fra DNB. De fleste boligeiere har da også det meste av sin formue nettopp i boligen.
Denne boligformuen har økt i takt med prisstigningen i boligmarkedet. Samtidig har altså inngangsbilletten til boligmarkedet blitt stadig dyrere, påpeker Sandvik.
&nbsp;

Figuren over viser andel av boligkjøp delvis eller helt finansiert ved lån, samt foreldrehjelp ved boligkjøp i ulike aldersgrupper. Blant personer under 30 år er det mest vanlig med foreldrehjelp (Levekårsundersøkelsen ble gjort i perioden 2010-2015/SSB)
&nbsp;
&nbsp;
Den vanligste foreldrehjelpen er å stille sikkerhet for lån
I årene Levekårsundersøkelsen tar for seg fikk en betydelig andel unge boligkjøpere hjelp av foreldre eller svigerforeldre da de kjøpte bolig.
5 av 10 boligkjøpere under 30 år fikk en eller annen form for foreldrehjelp, enten ved at foreldre eller svigerforeldre stilte egen bolig som sikkerhet (kausjonerte) eller ga direkte pengebidrag gjennom lån, gave eller forskudd på arv.
Økte boligverdier gjør det mulig for foreldre eller svigerforeldre å stille egen bolig som sikkerhet for lån.
– Blant boligkjøpere i 30-årene er andelen som har fått foreldrehjelp mindre, men fortsatt betydelig. 4 av 10 som tok opp lån for å kjøpe bolig i denne aldersgruppen, fikk foreldrehjelp, fremholder Sandvik.
Blant eldre boligkjøpere er andelen på 11 prosent.&nbsp;
– Foreldrehjelp kan bidra til at flere unge klarer å kjøpe egen bolig, men det kan også&nbsp;bidra til økte forskjeller. Unge som har foreldre med mulighet til å støtte boligkjøp kan i større grad komme inn på boligmarkedet enn dem som ikke har foreldre med en god økonomi, understreker Sandvik.
&nbsp;
Les også: Den beste hjelpen du kan gi barna dine er gratis
&nbsp;&nbsp;&nbsp;




Lurer du på hvor mye boligen din er verdt?
Vi kommer gjerne og tar en verdivurdering på boligen din enten du skal selge eller bare trenger et bevis som sikkerhet for lån.
Våre eiendomsmeglere har også god oversikt over boligmarkedet og kan gi deg gode råd i en kjøpssituasjon.




Bestill en eiendomsmegler her!&nbsp;




&nbsp;
.
&nbsp;
&nbsp;

.
Tirsdag 6. juni kom fasiten for boligprisutviklingen og bekreftet det vi allerede hadde sett i egne tall, sier Terje Halvorsen i DNB Eiendom.
-&nbsp;Boligprisene i Oslo falt med 1,4 prosent i mai måned, &nbsp;det er relativt mye til mai å være.
&nbsp;
Bør boligkjøpere og -selgere la seg skremme av et prisfall i Oslo nå?
Etter et helt ekstremt fjorår, med boligprisvekst på hele 24 prosent, var en nedgang nå ventet. Det vil vært mer overraskende om det fortsatte som det var i Oslo, sier Halvorsen.
- Jeg mener det ikke er noen grunn til å bli skremt.
&nbsp;- Etter ekstremvekst i prisene i Oslo i fjor har vi en del å gå på før et prisfall kan kalles dramatisk, mener Terje Halvorsen. Det vi ser nå er en normalisering etter en unormalt år.
&nbsp;
Gode nyheter for de fleste
Gjennom fjoråret var det mye diskusjon om hva som kunne gjøres for å dempe boligprisgaloppen og gjeldsveksten blant nordmenn, forteller Halvorsen. – Og det ble tatt grep, både fra myndigheter og eiendomsmeglerbransjen.
Nedkjølingen vi ser i boligmarkedet nå er en villet politikk.
At prisveksten nå dempes i Oslo skyldes i hovedsak de tiltak som er gjort.&nbsp; – Og et roligere boligmarked er gode nyheter for de aller fleste. At innstramningstiltakene nå virker betyr at et krakk er mye mindre sannsynlig.
- Ikke minst kan førstegangskjøperne glede seg over at sparingen til egenkapital ikke lenger virker like umulig.
&nbsp;&nbsp;
Tre tiltak som har virket
For det første ble boliglånsforskriften strammet inn fra Finansdepartementet. - Det ble vanskeligere å få høye lån, samtidig som høyere egenkapital nå kreves for å kjøpe seg en utleiebolig på si’ i Oslo.
Nye låneregler, mer bygging og høyere prising virker
For det andre har boligbyggingen blitt intensivert. Det har ikke blitt bygget så mye nytt i Oslo-området på veldig mange år, og vi ligger nå omtrentlig på målet i forhold til tilflytting og behov, sier Halvorsen.&nbsp;
For det tredje har eiendomsmeglerbransjen selv gjort en jobb for å unngå lokkeprising og ville budrunder.
Kjøperne kan nå forvente å kunne få en bolig i Oslo til prisantydning.&nbsp;

Siv Jensens departement innførte fra januar i år en ny boliglånsforskrift for å dempe boligprisveksten, spesielt i Oslo. - Vi ønsker å gjøre det lettere for unge å etablere seg, sa Jensen da forskriften ble lagt fram.
&nbsp;
Mer konkurranse blant boligselgerne
Dere har sikkert hørt det før, psykologien er viktig i boligmarkedet. – Med det mener vi at boligmarkedet er følsomt for «hva folk flest tror». På kort sikt. Derfor får vi noen ganger fall, selv i et marked med et boligbehov, sier Halvorsen. - Fordi kjøperne blir avventende.
&nbsp;Akkurat nå er det flere som vil selge enn kjøpe
Samtidig som flere kjøpere har satt seg på gjerdet for "å se hva som skjer", er det nå lagt ut 80 prosent flere boliger for salg i Oslo, enn hva det var i mai i fjor. -Selgerne tenker nok de vil selge "på topp". Samtidig blir naturlig nok kjøperne mer selektive når det er mye mer å velge i, sier Halvorsen. De tar seg også bedre tid.
- Attraktive boliger går fremdeles kjapt unna, andre må nå legges ut både to og tre ganger før de blir solgt. Det er nå boligselgerne merker&nbsp;verdien av en god eiendomsmegler.&nbsp;&nbsp;
&nbsp;

Grunnen til bremsen nå er hovedsaklig at det er blitt lagt ut enormt med boliger den siste tiden, sier Halvorsen. - Kjøperne kan velge å være selektive og ta seg bedre tid.&nbsp;
&nbsp;
Tror på videre oppgang
Halvorsen mener boligmarkedet i Oslo langt fra er preget av overflod i forhold til etterspørsel på litt lenger sikt. Etterspørselen er der, i beste velgående.
- På litt lenger sikt må folk fremdeles ha et sted å bo, sier Halvorsen. Til enhver tid er det cirka 2 av 10 som skal kjøpe seg et sted å bo i Norge. Og i Oslo er behovet langt fra mettet.
Tilflyttingen til Oslo fortsetter og folk må bo&nbsp;
Oslo kommune og SSB har beregnet tilflyttingen til hovedstaden til å ligge på rundt 8000 nye innbyggere i året de neste årene. Byen vil vokse og nye boliger vil finne sine eiere.
Tilflyttingen til byen er jevn, arbeidsmarkedet er godt og rentene forventes å være lave i uoverskuelig framtid.
Dette tilsier videre vekst i boligprisene på litt lenger sikt, mener Halvorsen.&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

Boligmarkedet

Halvparten av de unge kjøper bolig uten å få økonomisk hjelp

Boligmarkedet

Boligprisene i Oslo faller – hvorfor?