
DNB Eiendoms konkurrent Privatmegleren har tidligere anslått at over 5 prosent dekker egenkapitalkravet ved hjelp av forbrukslån.
- Vi kjenner oss ikke igjen i tallene fra deres undersøkelse, men selv om det er langt færre, er tendensen skremmende.
Ingen burde finne på å lure seg selv på den måten, sier den erfarne rådgiveren Hanna Folkvord i DNB.
&nbsp;

Grunnen til at kravet om egenkapital ligger der er for å beskytte både privatpersoner og samfunnsøkonomien mot prisfall i boligmarkedet, minner Folkvord om. &nbsp;
&nbsp;
Lånesøker plikter å oppgi hvor pengene kommer fra
Vi får inn lånesøknader fra flere tusen mennesker i året, også fra kunder i mange andre banker. I søknadene oppgir lånesøker hvor mye egenkapital (EK) han eller hun har. Kravet i boliglånsforskriften sier jo at du må ha minimum 15 prosent selv.
Lov om hvitvasking pålegger oss i banken da å spørre hvor egenkapitalen stammer fra, og lånesøkerne plikter å fortelle det: Det kan være&nbsp;sparing, arv, privatlån e.l. &nbsp;
Boliglånsøker plikter å fortelle hvor egenkapitalen kommer fra.
Vi skal i utgangspunktet stole på den informasjonen kunden gir, men opplever vi at opprinnelsen til pengene er uklar ber vi kunden dokumentere hvor de kommer fra.
Jeg har sjelden opplevd at noen oppgir at&nbsp;egenkapital er forbrukslån, sier Folkvord. – Men når det skjer ber vi dem alltid innfri forbruksgjelden og spare penger til egenkapital før de sender ny lånesøknad.
&nbsp;
Hva skjer om noen klarer å lure banken?
Noen få kan kanskje tørre å ta sjansen og klare å dikte opp en troverdig historie om hvor pengene kom fra, for i neste omgang å få tilgang til boliglån, men det tror vi sjeldent skjer, sier Folkvord.
- I et boligmarked hvor boligprisene stiger raskt kan jeg jo forstå desperasjonen og fristelsen. En egen bolig koster jo som regel mindre å ha enn en leiebolig.
Jeg kan forstå fristelsen, men den bør motstås. Det koster enormt mye!
Dessverre er det jo ofte slik at de som er mest tilbøyelige til å ta opp store forbrukslån heller ikke har penger som ligger og venter på dem lenger fram. Og å betale på sånne lån over lengre tid koster mye. Enormt mye.&nbsp;
Sikkerheten rundt dette vil bli større for alle hvis det kommer på plass et gjeldsregister på forbruksgjeld, sier hun. - Vi imøteser den oversikten for å kunne gi&nbsp;riktig rådgiving.
&nbsp;

Ingen bør lyve seg til å få boliglån, sier finansrådgiver Hanna Folkvord. De som tar opp forbrukslån og bruker det som egenkapital tar skyhøy risiko med egen økonomi.
&nbsp;
Boligen din stiger ikke nødvendigvis i pris &nbsp;
Hvis du tar opp forbrukslån i den tro at boligen du har kjøpt raskt skal stige i pris, sånn at du kan refinansiere og få bakt inn forbrukslånet i boliglånet… - da tar du en veldig høy risiko, sier Folkvord.
Boligmarkedet kan svinge mye. Selv de siste 10-15 årene har vi hatt perioder med ganske store fall. Senest i fjor sank boligprisene i Oslo med rundt 10 prosent på få måneder, og boligprisene svinger også i andre deler av landet.
Boligprisene svinger nok mer enn folk er klar over.
Ingen kan regne med at boligen stiger raskt nok i verdi til å dekke inn et forbrukslån. I siste tiårsperiode er det kun unntaksvis at boligmarkedet har steget mer enn 5-7 prosent per år. Og forbrukslån koster gjerne 15-25 prosent. Det går ikke opp.
I tillegg har du altså risikoen for at boligverdien like gjerne kan synke.
&nbsp;
Å satse på forbrukslån er å lure seg selv
Skal du ta opp forbrukslån må du vite at du har økonomi til å betale det. Mitt råd er at du aldri bør ta opp mer i forbrukslån enn du vet du klarer å betale tilbake påfølgende måned.
-Kreditt kan være til god hjelp kortsiktig, på små beløp, men absolutt ikke langsiktig.
Ta aldri opp mer i forbrukslån enn du vet du kan betale neste måned.
Har du alt tatt opp et forbrukslån: Betal det ned så fort som mulig! Ta en ekstrajobb, selg unna noe du ikke trenger. Forbrukslån har knekt manges økonomi. Ikke la det skje deg.&nbsp;
- Kom gjerne inn for rådgiving hos oss så kan vi sette opp en god spareplan, avslutter hun.
&nbsp;




Vurderer du å selge boligen din?
Vi kommer gjerne på befaring i god tid før du skal selge for å gi deg råd om alt fra salgstidspunkt til hva du bør forberede før salget.&nbsp;
DNB Eiendom legger ut for alt inntil boligen eventuelt legges ut for salg. Du tar ingen økonomisk risiko ved å gi oss oppdraget tidlig.




Bestill en eiendomsmegler her og nå!




&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

.
Vi eiendomsmeglere er jo kjent for å si at det er tre ting som gjør en eiendom attraktiv, nemlig «beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet», sier lederen av Norges største eiendomsmeglerkjede.
&nbsp;- &nbsp; Og det er mye sannhet i det, men prisen settes ikke av beliggenhet alene.
&nbsp;
Prisen bestemmes av markedet - hva betyr det?
Det norske boligmarkedet er et uregulert marked. Det betyr at prisen på boligene i prinsippet settes av kjøperne.
- Du klarer altså ikke å selge boligen din for mer enn hva en kjøper er villig til gi for den, forklarer Halvorsen. Uansett hvor fin du synes den er selv, eller hvor mye du har kostet på den.&nbsp;
Boligprisene settes av boligkjøperne som er på jakt i det markedet du selger&nbsp;
Dette ser vi i bakdelen av i lite attraktive områder, der salgsprisen på helt nyoppførte boliger kan ligge langt under den tekniske verdien. I attraktive områder derimot, vil salgsprisen som oppnås kunne ligge skyhøyt over teknisk verdi, sier boligsjefen.
- Betalingsviljen vil typisk derfor være høyest i områder der «alle» vil bo og det er langt flere kjøpere enn boliger til salgs. Folk byr over hverandre i kampen om boligene.
&nbsp;
&nbsp;Billige lån kombinert med et lavt tilbud av boliger har gitt gallopperende boligpriser i Oslo. Her i bydel Gamle Oslo har prisene steget nesten 24 % &nbsp;siste 12 måneder.&nbsp;(Bilde: Istock/ Tall: Eiendom Norge)
&nbsp;
Rekordhøy gjeld&nbsp;
En boligkjøper vil alltid være villig til å låne mer og by mer på en bolig han ønsker seg,&nbsp; så lenge han ser han vil klare å betjene lånet etterpå. &nbsp;Når renten går ned, går derfor boligprisene opp, sier Halvorsen.&nbsp;
Det er den økte låneviljen som har gitt oss høyere boligpriser i takt med rentenedsettelsene etter finanskrisen.
Og gjeldsgraden øker: I følge Finanstilsynet har nå en gjennomsnittshusholdning i Norge nå en gjeld som utgjør ca 215 prosent av disponibel inntekt, sammenlignet med 130 prosent for 15 år siden.
&nbsp;
En renteoppgang vil kunne slå hardt ut i boligmarkedet
- Når gjelden blant folk er så høy vil en eventuell renteoppgang kunne slå hardt ut på de månedlige utgiftene, sier Halvorsen.
Den høye gjeldsbyrden i Norge bekymrer mange&nbsp;&nbsp;
Og dersom mange etter hvert MÅ selge sin bolig fordi de ikke klarer å betjene lånene sine, så kan vi få et kraftig fall i hele markedet. Det vil gi negative ringvirkninger inn i andre deler av økonomien. &nbsp;
– Mange makroøkonomer&nbsp; bekymrer seg derfor for den økte gjeldsbyrden, med rette.
&nbsp;
Grafen viser at det fremdeles er billig å bo i Norge
Det er imidlertid svært lite som tyder på at Ola og Kari Nordmann sliter med sine lån, sier Halvorsen. Lånene er høye, men samtidig har det nesten aldri vært billigere å ha lån. &nbsp;Norske banker melder dessuten om nesten fraværende mislighold. - Folk flest har god kontroll og klarer fint å betjene sine høye lån.&nbsp;
Det er mye billigere å bo i egen bolig nå enn det var på nittitallet&nbsp;
Det er nettopp det som beskrives i grafen du ser under: Selv om den rosa linjen viser at gjelden stiger, så ser vi samtidig av den blå linjen at nordmenn bruker mindre av lønna vår på å betjene boligutgifter nå enn det vi gjorde på nittitallet.
-For folk flest har det blitt billigere å bo, og de har fått økt egenkapital i egen bolig.
&nbsp;
Selv om&nbsp;gjeldsbyrden har økt kraftig, har det samtidig blitt stadig billigere å betjene gjelden. Boligeiere bruker i snitt mindre av lønna på å bo nå enn på nittitallet.
&nbsp;
Verst for førstegangskjøperne&nbsp;
Det store dilemmaet er at selv om nordmenn nå bruker lite av sin løpende inntekt til å betjene lån, så har inngangsbilletten til boligmarkedet blitt skremmende høy, sier Halvorsen.&nbsp;
Oppgaven med å spare nok egenkapital&nbsp; fortoner seg bare mer og mer umulig for mange førstegangskjøpere. &nbsp;
Men kommer førstegangskjøperne først inn er det altså fremdeles mye billigere å eie enn å leie for de aller aller fleste, sier Halvorsen. Det er paradokset i dagens boligmarked.
Nettopp situasjonen for førstegangskjøpere ligger jo da også bak myndighetenes nye krav som gjør det vanskeligere for "spekulanter" å kjøpe en bolig nr 2.&nbsp;
&nbsp;
Les også: Silje Sandmæls fem råd til førstegangskjøpere
&nbsp;
Vil økt gjeldsbyrde dempe kjøpelysten fremover?
Heldigvis har vi også rekordhøy sparing her i landet nå, sier Halvorsen. Det gir sikkerhet. Samtidig har altså de aller fleste veldig mye å gå på i forhold til betjeningsevnen, sier Halvorsen. Det gir normalt kjøpelyst.
- For selv om folks gjeld er høyere, har verdiene i egen bolig økt enda mer. Og kraftig økende boligpriser gjør at stadig flere vurderer å ta opp mer lån med sikkerhet i egen bolig. Det viser en undersøkelse Ipsos gjorde for oss i høst.
I Oslo, hvor gjelden er høyest, har andelen som ønsker å låne opp mer på egen bolig gått opp fra 14 til 32 prosent på to år.
- Og pengene de skal låne, ønsker de å skyte inn i boligmarkedet igjen, enten gjennom å kjøpe seg opp i størrelse, hjelpe barn inn på markedet eller pusse opp.
Boligprisene skal derfor etter all sannsynlighet videre opp i 2017, sier Halvorsen. -Selv om den nye forskriften nok vil dempe noe.
DNB Eiendom mener boligprisene i Norge i desember 2017 vil ligge ni prosent høyere enn hva de gjør nå. I Oslo vil nok veksten være noe høyere. &nbsp;
&nbsp;
Les også: 
Hvordan vil de nye boliglånsreglene for 2017 slå inn i markedet?&nbsp;
Hvordan spå boligpriser?

MERK: ARTIKKELEN ER MER EN ET ÅR GAMMEL OG KAN INNEHOLDE UTDATERT INFORMASJON
&nbsp;
Det er blant godt voksne gjelden øker mest i Norge viser tall fra Norges Bank. Det er ikke lenger slik at folk drømmer om å «dø gjeldfri». Det betyr mer å kunne leve mens man kan og det finansierer mange med verdier som alt er bygget opp.
Godt voksne er opptatt av å leve mens de kan
– Ja, vi merker at det er flere i denne aldersgruppen som velger å refinansiere boliglånet enn tidligere, sier finansrådgiver Hanna Folkvord hos DNB på Storo i Oslo. - Men motivasjonen for å gjøre det er ulik.   Ifølge Folkvord er det tre hovedgrupper som skiller seg ut blant de voksne låntakerne:  – Noen ønsker gjerne å hjelpe barna inn på boligmarkedet ved å gi forskudd på arv. Andre ønsker å kjøpe en hytte som de kanskje har drømt om lenge, pusse opp boligen de bor i eller kjøpe en ny bolig selv nå som barna er flyttet ut. Så er det de som bare låner fordi de ønsker en romsligere økonomi og leve det gode livet før de blir for gamle.&nbsp;
- De fleste ser at egne barn alt har god økonomi, og færre føler derfor på at de bør etterlate seg noen fremtidig arv, forklarer Folkvord.&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
Altfor få vet hva de får i pensjon
Hva du vil få i pensjon en gang i fremtiden er ofte akilleshælen i forhold til hvor mye du vil ha mulighet til å låne i voksen alder.
– De aller fleste er klar over at de får mindre å rutte med når de blir pensjonister. Men det er overraskende mange som ikke vet hvor mye de vil få i pensjon. Det er en del som blir ganske overrasket når vi finregner på det.
Folk gambler på at de vil klare seg som pensjonister
For de fleste reduseres inntekten med mer enn en tredjedel når de blir pensjonister. Samtidig er dagens pensjonister både sprekere og langt mer aktive enn før, og en aktiv livsstil koster penger.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
Sjekk hva du vil få i pensjon her!
&nbsp;
Lurt å betale avdrag mens du fortsatt er i jobb
– Som rådgiver er det viktig for meg at de har et klart bilde av hvordan den økonomiske situasjonen blir den dagen de går av med pensjon.
Når det er sagt er mange i denne gruppen som har lang erfaring med rentesvingninger og høye lånekostnader. De følger med på prisutviklingen i boligmarkedet, og mange har hatt en eventyrlig vekst i boligformuen som de er veldig bevisste på.
Det er fremdeles et godt råd å betale ned på lånet mens du fortsatt er i jobb slik at gjelden er redusert den dagen du blir pensjonist og inntekten synker.
Søk boliglån her!
&nbsp;
Slik kan du refinansiere boliglånet
 Rammelån:&nbsp;
* Med rammelån har du&nbsp;en tilgjengelig ramme på inntil 70 % av boligens verdi
* Du betaler bare renter på det du faktisk har brukt, ikke hele lånerammen
* Har du avdragsfrihet kan du sette opp fast innbetaling av avdrag når det passer deg
 Boliglån
* Lån&nbsp;inntil 100 % med tilleggssikkerhet
* Du bestemmer nedbetalingstid,&nbsp;inntil 30 år
* Mulig med avdragsfrihet
* Vi tilpasser lånet til din økonomi
* Med&nbsp;fastrentelån&nbsp;får&nbsp;du rentetrygghet&nbsp;til en god pris på hele eller deler av lånet&nbsp;
&nbsp;
Dette trenger banken når du skal refinansiere:
* Selvangivelse siste år (ikke utskrift av ligning/skatteoppgjør)
* Lønnslipper fra de to siste månedene. (evt utbetalingsslipper fra Nav, eller andre du mottar inntekt fra)
* En verdivurdering av boligen (dersom banken ikke har godt nok grunnlag for å estimere verdi selv)

.
Det er mye verre å være førstegangskjøper nå enn det var før, sies det. Men er det virkelig det? Var det enklere for bestemor eller mor enn det er for de unge i 2016?
Vi sammenligner boligmarkedet da og nå.
.
1960-tallet: Norge var et fattig land med bolignød
Vi må huske at Norge på langt nær var en rik nasjon på sekstitallet. I 1960 lå oljen fremdeles langt under bakken. Folk tjente lite. En normal årslønn lå på 14 500 kroner. Og de fleste husstander levde på èn inntekt.&nbsp;Folk visste ingenting om velferdseventyret som skulle komme.&nbsp;
 
Det var bolignød. Barnekullene etter 2. verdenskrig var rekordstore og det var ikke boliger til alle. Så bestemor måtte bo hos sine foreldre til hun ble gift.
I byene måtte du søke om å få bolig og stå på venteliste i mange år før du fikk noe.&nbsp;
Boligmarkedet i byene var regulert.&nbsp; Du måtte søke om å få kjøpe&nbsp;bolig, så stå på venteliste i mange år.&nbsp;De som var gift, og barnefamilier hadde forrang.
Når besteforeldrene dine endelig fikk tak i en leilighet kostet den 3,5 ganger inntekten. Omtrent som i dag altså, men samtidig var boligrenten da tre ganger så høy som nå.
- Bestemor og bestefar betalte MYE for å bo.
&nbsp;

I 1960 kostet en 50 kvm&nbsp;OBOS-leilighet på Lambertseter ca. 50 000 kroner, men boligmarkedet var regulert av myndighetene og du var heldig om du fikk kjøpe. Dyrt var det også, i forhold til inntekt. (Foto: Inviso).
&nbsp;
1990-tallet: Årslønna hadde tidoblet seg
Reguleringen av boligmarkedet i Norge varte helt fram til 1. september 1982. Da boligmarkedet ble fritt tredoblet leilighetene i byene seg i pris nesten fra den ene dagen til den andre. Da var det kaos en stund. 
Da boligmarkedet ble frigitt tredoblet prisene seg over natta.
Men tross ekstrem prisvekst over natta, gledet folk seg over et fritt marked. De slapp og stå på venteliste, og kunne endelig bosette seg der de ville, ikke der de ble plassert av kommunen. 
Den samme 50 kvm leiligheten kostet da, tretti år senere, cirka 375&nbsp;000 kroner. - Samtidig hadde en normal norsk årslønn over tidoblet seg, til 187&nbsp;000 kroner.
.

 
Når moren og faren til dagens unge flyttet for seg selv hadde de bare to ganger inntekten i lån, men renten var til gjengjeld oppe i 15 prosent. (Foto: Istock)
&nbsp;
- Når dagens foreldregenerasjon flyttet for seg selv på nittitallet hadde de med andre ord bare to ganger inntekten i lån. Og i tillegg var det nå vanlig at begge to jobbet. Behagelig å være førstegangskjøper? 
- Ja, hadde det ikke vært for at boliglånsrenten var på 15 prosent!&nbsp;
På nittitallet betalte du nesten 60 000 kroner i året for et lån på 375&nbsp;000 kroner. 
Det er omtrent det samme du betaler i årlig i renter for 2&nbsp;000&nbsp;000 kroner i dag.
&nbsp;
2000-tallet: Høy lønnsvekst, stadig lavere boligrente 
I 2015 ble det satt rekord i antall unge boligeiere i Norge iflg SSB. 84 prosent av nordmenn over 25 år eier nå sin egen bolig og tallet har økt de siste ti årene.&nbsp;Det til tross for en enorm boligprisvekst i samme periode. Årsaken ligger selvsagt i at inntektsnivået også har økt kraftig, samtidig som renten har sunket til historisk lave nivåer.
- I dag er gjennomsnittslønna i Norge 503&nbsp;000 kroner i året og en 50 kvm bolig i Norge koster i snitt 1&nbsp;750&nbsp;000 kroner. Gjerne rundt 2 000 000 om du vil bo i en stor by. Vi må med andre ord igjen betale 3,5 ganger årsinntekten for liten toromsleilighet. 
Ser vi på andel av lønn som går til å bo er det billigere å bo nå enn det var på nittitallet. 
Bøygen for de unge i dag ligger i egenkapitalkravet som er innført for i det hele tatt å få innvilget lån. Med 15 prosent egenkapitalkrav må unge førstegangskjøpere spare nesten 270&nbsp;000 kroner for å få lån stort nok til å kjøpe sin første bolig. Det er mye, selv i dag. Vi anbefaler derfor alle å begynne tidlig med sparingen!
&nbsp;
&nbsp;
Les også: Tre myter om boligmarkedet i Norge
&nbsp;
Aktuelle lenker:&nbsp;
SSBs&nbsp;Bo- og leverkårsundersøkelse fra juni 2016 om norske boforhold&nbsp;
&nbsp;
Fakta


I 1930 bodde det i snitt 4 personer per husholdning


I 1960 bodde det 3,3 personer per husholdning


I 1980 var vi 2,7 personer per husholdning


I 2015 var vi 2,1 personer per husholdning


Fra 1985 til 2006 økte boareal per person fra 40 til 54 kvm


&nbsp;
&nbsp;
Figuren øverst viser at gjeldsbyrden i Norge nå er historisk høy, samtidig viser figuren rett under at rentebyrden (hvor mye du betaler månedlig i prosent av lønn) har sunket. Kilde: DNB Markets&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
Tabell lønn vs. Boligpris




År


Gj.snitt kvm pris Norge


Pris på 50 kvm bolig*


Årslønn, kr gj.nitt**


Hvor mange X inntekt kostet boligen?


Låne-rente***


Md. kostnad&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; ved lån 80 % ****




1960


1000


50000


14560


3,5


4,80 %


kr 259




1970


1500


75000


30760


2,5


6,60 %


kr 450




1980


2500


125000


86320


1,5


12,40 %


kr 1129




1990


7500


375000


186710


2,0


14,70 %


kr 3884




2000


10 000


500000


288580


1,7


8,00 % 


kr 3345




2010


24 000


1200000


457200


2,6


4,10 %


kr 5868




2015


35 000


1750000


503800


3,5


2,40 %


kr 7350




*Tatt utgangspunkt i historiske norske kvadratmeterpriser oppgitt av Norges Bank x 50 kvm, samt statistikk fra Eiendom Norge årene 2010 og 2015 (avrundet til nærmeste 1000)
**SSBs tabeller over snitt&nbsp;årslønn/månedslønn alle næringer i Norge 
***Utlånsrente historisk 1820 -1999, Norges Bank + SSB. Veil. rente DNB 2000-2015&nbsp; 
****Lån tilsvarende 80 % av boligpris (eks 1960: 50&nbsp;000x0,80), månedlig kost ved oppgitt rentenivå og nedbetaling over 20 år
&nbsp;
.
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

Boligmarkedet

Vurderer du å ta opp forbrukslån til egenkapital?

Boligmarkedet

En toroms til bare 50 000 kroner!?

Boligmarkedet

Grafen som viser at norske boligpriser vil fortsette oppover i 2017

Boligmarkedet

Eldre tar opp stadig mer lån