
&nbsp;
Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3&nbsp;450 milliarder kroner ved utgangen av desember 2018 i følge SSB. Fordelt på&nbsp;2 409 257 husstander, så betyr det at hver husholdning i snitt har rundt 1,4 millioner i lån.
Selvsagt med store variasjoner.
En ting er sikkert, mange har mye gjeld! - Gjelden har økt og økt de siste årene, og nordmenn har nå mest gjeld av alle folkeslag i hele verden, sier Folkvord.&nbsp;


&nbsp;

Boligprisveksten de siste ti årene kan forklare mye av den økte gjelden blant folk, men endrede holdninger har også mye å si, mener finansrådgiver Hanna Folkvord i DNB.
&nbsp;
De fleste har veldig god kontroll på låneutgiftene sine
- Fremdeles er det slik at de aller fleste i Norge har god kontroll på gjelden sin, sier Folkvord.
En undersøkelse DNB Eiendom foretok i 2017 viste at 6 av 10 husholdninger har lån innenfor 60 prosent av boligens verdi. 2 av 10 har lån over 60 prosent av boligverdien, og 2 av 10 er gjeldfrie.
2 av 10 boligeiere i Norge er gjeldfrie.
De som regnes for å være i en risikogruppe hvis renten skulle gå mye opp, er de som har gjeld som er over tre ganger så høy som inntekten i husholdningen. I følge SSB gjaldt dette 19 prosent av alle husholdninger i 2018.&nbsp;Andelen med gjeld som er minst fem ganger større enn samlet husholdningsinntekt, er nå 5 prosent.
- Vi vet ikke hvilken type gjeld de har, men det meste er nok boliggjeld. Mange i denne gruppen antas å være unge mennesker, og folk i lavinntektsyrker, sier finansrådgiveren.
&nbsp;
Folk låner maksimalt av hva de kan få&nbsp;
Årsaken til gjeldsveksten de siste årene er åpenbar. &nbsp;Renten, prisen du må betale for å låne penger, falt til rekordlave nivåer etter finanskrisen i 2008 og har senere ligget lavt. Etter inflasjon er det nesten gratis å låne penger i dag, sier Folkvord.
-Stadig flere har sett at de har råd til å låne mer for å få seg en større bolig, kjøpe hytta de alltid har drømt om eller bytte ut kjøkken og bil.
Folk har en tendens til å låne maks i forhold til hva de klarer å betjene.
Og så lenge rentene er lave går det fint, sier Folkvord.
Det Norges bank og andre eksperter er bekymret for er hva som vil skje hvis boligprisene faller mye, eller hvis renten går opp mer enn ventet.
Denne bekymringen førte til at Finansdepartementet fra 2017 satt en begrensing på hvor mye folk får lov til å låne. Denne begrensingen gjelder fram til 2020.
&nbsp;
&nbsp;Nordmenn elsker å pusse opp og mange godt voksne refinansierer boliglånene sine for å få råd til nytt bad, kjøkken eller annen oppgradering, forteller Folkvord.
&nbsp;
De fleste takler en renteøkning helt fint
Takket være relativt strenge utlånsregler her i Norge, med krav om egenkapital på først ti, så 15 prosent (etter 2015), skal de fleste husholdninger i Norge tåle et relativt kraftig boligprisfall godt.
I følge vår siste undersøkelse vil de aller fleste også kunne takle de varslede renteøkningene greit. 8 av 10 sier de skal takle en utgiftsøkning på 3000 kroner i måneden, sier Folkvord.
2 av 10 sier de vil slite om boutgiftene øker med 3000 kroner i måneden
Her i DNB følger vi finansdepartementes retningslinjer strengt og krever at alle nye låntakere skal kunne tåle minst fem prosent renteøkning, så de skal klare seg greit.
- Men det er klart det blir trangere for folk hvis boutgiftene øker.&nbsp;
Sjekk hva en renteøkning kan ha å si for deg i DNBs lånekalkulator.
&nbsp;
Smart å betale ned mens renten er lav
Renten vil sannsynligvis svinge oppover igjen før eller siden, sier Folkvord. – Det beste rådet jeg kan gi dersom du har høy gjeld er derfor å betale ned så raskt du klarer.&nbsp;
Med rask nedbetaling mener jeg ikke at du nødvendigvis skal sprengbetale på lånet. Har du forbruksgjeld bør denne betales først. Deretter bør du se på hva som lønner seg. Har du f.eks en BSU-konto som ikke er fylt opp, fyll opp den!
Sparing lønner seg fremfor nedbetaling av gjeld hvis sparerenten er høyere
Har du et boliglån du betaler 2,5 prosent på i rente, lønner det seg ikke å nedbetale det hvis du kan få 23,35 prosent* avkastning på pengene i stedet. Det er enkel matematikk.
-Spar heller opp BSU-kontoen først, og betal ned lånet den dagen lånerenten er like høy eller høyere enn renten du får på kontoen.
Spar litt hver gang du handler eller betaler en regning!
&nbsp;

Mange av dagens pensjonister setter opplevelser og reiser høyere enn et nedbetalt hus, sier Folkvord. - De ser at barna klarer seg godt, så hvorfor ikke nyte livet?
&nbsp;
Bør det være et mål å bli gjeldfri?
Mange ønsker fremdeles å være gjeldfrie den dagen de pensjonerer seg, sier Folkvord.
– Samtidig ser vi at eldre i langt større grad enn før også tar opp ny gjeld. Mange har lyst til å nyte livet som pensjonister og ser at pensjonen er for lav.
Andre ønsker å hjelpe barn og barnebarn med å komme inn på boligmarkedet uten at de nødvendigvis har mye oppspart kapital, annet enn i boligen.
Mange eldre velger å låne opp igjen på boligen
Boligverdiene rundt om i landet, og spesielt her i Oslo-området, har økt kraftig de siste årene. Jeg synes det er hyggelig hvis eldre mennesker kan ta ut litt av boliggevinsten for å bruke på det de vil på sine eldre dager.
-Så lenge boligen er langt mer verdt enn gjelden trenger det ikke være noe mål å være gjeldfri, mener jeg.&nbsp;
&nbsp;
*Med en årlig BSU-rente på 3,35 prosent + skattelette på 20 prosent så får du en&nbsp; avkastning tilsvarende ca 23,35 prosent årlig så fremt du har skattbar inntekt. 
&nbsp;
Les også: Det koster det samme å låne to millioner i dag som 400&nbsp;000 på nittitallet.
&nbsp;
&nbsp;




Lurer du på hva boligen din kan være verdt?
Verdivurderingen av boligen din kan ha mye å si for hvilken rente du får på boliglånet ditt. Har du nedbetalt så du er under 60 prosent av verdien i lån har du gode forhandlingskort med banken din.&nbsp;&nbsp;
Enten du bare trener en verdivurdering, eller skal selge, ta kontakt!




Kontakt en eiendomsmegler her&nbsp;




&nbsp;



DNB Eiendoms konkurrent Privatmegleren har tidligere anslått at over 5 prosent dekker egenkapitalkravet ved hjelp av forbrukslån.
- Vi kjenner oss ikke igjen i tallene fra deres undersøkelse, men selv om det er langt færre, er tendensen skremmende.
Ingen burde finne på å lure seg selv på den måten, sier den erfarne rådgiveren Hanna Folkvord i DNB.
&nbsp;

Grunnen til at kravet om egenkapital ligger der er for å beskytte både privatpersoner og samfunnsøkonomien mot prisfall i boligmarkedet, minner Folkvord om. &nbsp;
&nbsp;
Lånesøker plikter å oppgi hvor pengene kommer fra
Vi får inn lånesøknader fra flere tusen mennesker i året, også fra kunder i mange andre banker. I søknadene oppgir lånesøker hvor mye egenkapital (EK) han eller hun har. Kravet i boliglånsforskriften sier jo at du må ha minimum 15 prosent selv.
Lov om hvitvasking pålegger oss i banken da å spørre hvor egenkapitalen stammer fra, og lånesøkerne plikter å fortelle det: Det kan være&nbsp;sparing, arv, privatlån e.l. &nbsp;
Boliglånsøker plikter å fortelle hvor egenkapitalen kommer fra.
Vi skal i utgangspunktet stole på den informasjonen kunden gir, men opplever vi at opprinnelsen til pengene er uklar ber vi kunden dokumentere hvor de kommer fra.
Jeg har sjelden opplevd at noen oppgir at&nbsp;egenkapital er forbrukslån, sier Folkvord. – Men når det skjer ber vi dem alltid innfri forbruksgjelden og spare penger til egenkapital før de sender ny lånesøknad.
&nbsp;
Hva skjer om noen klarer å lure banken?
Noen få kan kanskje tørre å ta sjansen og klare å dikte opp en troverdig historie om hvor pengene kom fra, for i neste omgang å få tilgang til boliglån, men det tror vi sjeldent skjer, sier Folkvord.
- I et boligmarked hvor boligprisene stiger raskt kan jeg jo forstå desperasjonen og fristelsen. En egen bolig koster jo som regel mindre å ha enn en leiebolig.
Jeg kan forstå fristelsen, men den bør motstås. Det koster enormt mye!
Dessverre er det jo ofte slik at de som er mest tilbøyelige til å ta opp store forbrukslån heller ikke har penger som ligger og venter på dem lenger fram. Og å betale på sånne lån over lengre tid koster mye. Enormt mye.&nbsp;
Sikkerheten rundt dette vil bli større for alle hvis det kommer på plass et gjeldsregister på forbruksgjeld, sier hun. - Vi imøteser den oversikten for å kunne gi&nbsp;riktig rådgiving.
&nbsp;

Ingen bør lyve seg til å få boliglån, sier finansrådgiver Hanna Folkvord. De som tar opp forbrukslån og bruker det som egenkapital tar skyhøy risiko med egen økonomi.
&nbsp;
Boligen din stiger ikke nødvendigvis i pris &nbsp;
Hvis du tar opp forbrukslån i den tro at boligen du har kjøpt raskt skal stige i pris, sånn at du kan refinansiere og få bakt inn forbrukslånet i boliglånet… - da tar du en veldig høy risiko, sier Folkvord.
Boligmarkedet kan svinge mye. Selv de siste 10-15 årene har vi hatt perioder med ganske store fall. Senest i fjor sank boligprisene i Oslo med rundt 10 prosent på få måneder, og boligprisene svinger også i andre deler av landet.
Boligprisene svinger nok mer enn folk er klar over.
Ingen kan regne med at boligen stiger raskt nok i verdi til å dekke inn et forbrukslån. I siste tiårsperiode er det kun unntaksvis at boligmarkedet har steget mer enn 5-7 prosent per år. Og forbrukslån koster gjerne 15-25 prosent. Det går ikke opp.
I tillegg har du altså risikoen for at boligverdien like gjerne kan synke.
&nbsp;
Å satse på forbrukslån er å lure seg selv
Skal du ta opp forbrukslån må du vite at du har økonomi til å betale det. Mitt råd er at du aldri bør ta opp mer i forbrukslån enn du vet du klarer å betale tilbake påfølgende måned.
-Kreditt kan være til god hjelp kortsiktig, på små beløp, men absolutt ikke langsiktig.
Ta aldri opp mer i forbrukslån enn du vet du kan betale neste måned.
Har du alt tatt opp et forbrukslån: Betal det ned så fort som mulig! Ta en ekstrajobb, selg unna noe du ikke trenger. Forbrukslån har knekt manges økonomi. Ikke la det skje deg.&nbsp;
- Kom gjerne inn for rådgiving hos oss så kan vi sette opp en god spareplan, avslutter hun.
&nbsp;




Vurderer du å selge boligen din?
Vi kommer gjerne på befaring i god tid før du skal selge for å gi deg råd om alt fra salgstidspunkt til hva du bør forberede før salget.&nbsp;
DNB Eiendom legger ut for alt inntil boligen eventuelt legges ut for salg. Du tar ingen økonomisk risiko ved å gi oss oppdraget tidlig.




Bestill en eiendomsmegler her og nå!




&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

.
Vi eiendomsmeglere er jo kjent for å si at det er tre ting som gjør en eiendom attraktiv, nemlig «beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet», sier lederen av Norges største eiendomsmeglerkjede.
&nbsp;- &nbsp; Og det er mye sannhet i det, men prisen settes ikke av beliggenhet alene.
&nbsp;
Prisen bestemmes av markedet - hva betyr det?
Det norske boligmarkedet er et uregulert marked. Det betyr at prisen på boligene i prinsippet settes av kjøperne.
- Du klarer altså ikke å selge boligen din for mer enn hva en kjøper er villig til gi for den, forklarer Halvorsen. Uansett hvor fin du synes den er selv, eller hvor mye du har kostet på den.&nbsp;
Boligprisene settes av boligkjøperne som er på jakt i det markedet du selger&nbsp;
Dette ser vi i bakdelen av i lite attraktive områder, der salgsprisen på helt nyoppførte boliger kan ligge langt under den tekniske verdien. I attraktive områder derimot, vil salgsprisen som oppnås kunne ligge skyhøyt over teknisk verdi, sier boligsjefen.
- Betalingsviljen vil typisk derfor være høyest i områder der «alle» vil bo og det er langt flere kjøpere enn boliger til salgs. Folk byr over hverandre i kampen om boligene.
&nbsp;
&nbsp;Billige lån kombinert med et lavt tilbud av boliger har gitt gallopperende boligpriser i Oslo. Her i bydel Gamle Oslo har prisene steget nesten 24 % &nbsp;siste 12 måneder.&nbsp;(Bilde: Istock/ Tall: Eiendom Norge)
&nbsp;
Rekordhøy gjeld&nbsp;
En boligkjøper vil alltid være villig til å låne mer og by mer på en bolig han ønsker seg,&nbsp; så lenge han ser han vil klare å betjene lånet etterpå. &nbsp;Når renten går ned, går derfor boligprisene opp, sier Halvorsen.&nbsp;
Det er den økte låneviljen som har gitt oss høyere boligpriser i takt med rentenedsettelsene etter finanskrisen.
Og gjeldsgraden øker: I følge Finanstilsynet har nå en gjennomsnittshusholdning i Norge nå en gjeld som utgjør ca 215 prosent av disponibel inntekt, sammenlignet med 130 prosent for 15 år siden.
&nbsp;
En renteoppgang vil kunne slå hardt ut i boligmarkedet
- Når gjelden blant folk er så høy vil en eventuell renteoppgang kunne slå hardt ut på de månedlige utgiftene, sier Halvorsen.
Den høye gjeldsbyrden i Norge bekymrer mange&nbsp;&nbsp;
Og dersom mange etter hvert MÅ selge sin bolig fordi de ikke klarer å betjene lånene sine, så kan vi få et kraftig fall i hele markedet. Det vil gi negative ringvirkninger inn i andre deler av økonomien. &nbsp;
– Mange makroøkonomer&nbsp; bekymrer seg derfor for den økte gjeldsbyrden, med rette.
&nbsp;
Grafen viser at det fremdeles er billig å bo i Norge
Det er imidlertid svært lite som tyder på at Ola og Kari Nordmann sliter med sine lån, sier Halvorsen. Lånene er høye, men samtidig har det nesten aldri vært billigere å ha lån. &nbsp;Norske banker melder dessuten om nesten fraværende mislighold. - Folk flest har god kontroll og klarer fint å betjene sine høye lån.&nbsp;
Det er mye billigere å bo i egen bolig nå enn det var på nittitallet&nbsp;
Det er nettopp det som beskrives i grafen du ser under: Selv om den rosa linjen viser at gjelden stiger, så ser vi samtidig av den blå linjen at nordmenn bruker mindre av lønna vår på å betjene boligutgifter nå enn det vi gjorde på nittitallet.
-For folk flest har det blitt billigere å bo, og de har fått økt egenkapital i egen bolig.
&nbsp;
Selv om&nbsp;gjeldsbyrden har økt kraftig, har det samtidig blitt stadig billigere å betjene gjelden. Boligeiere bruker i snitt mindre av lønna på å bo nå enn på nittitallet.
&nbsp;
Verst for førstegangskjøperne&nbsp;
Det store dilemmaet er at selv om nordmenn nå bruker lite av sin løpende inntekt til å betjene lån, så har inngangsbilletten til boligmarkedet blitt skremmende høy, sier Halvorsen.&nbsp;
Oppgaven med å spare nok egenkapital&nbsp; fortoner seg bare mer og mer umulig for mange førstegangskjøpere. &nbsp;
Men kommer førstegangskjøperne først inn er det altså fremdeles mye billigere å eie enn å leie for de aller aller fleste, sier Halvorsen. Det er paradokset i dagens boligmarked.
Nettopp situasjonen for førstegangskjøpere ligger jo da også bak myndighetenes nye krav som gjør det vanskeligere for "spekulanter" å kjøpe en bolig nr 2.&nbsp;
&nbsp;
Les også: Silje Sandmæls fem råd til førstegangskjøpere
&nbsp;
Vil økt gjeldsbyrde dempe kjøpelysten fremover?
Heldigvis har vi også rekordhøy sparing her i landet nå, sier Halvorsen. Det gir sikkerhet. Samtidig har altså de aller fleste veldig mye å gå på i forhold til betjeningsevnen, sier Halvorsen. Det gir normalt kjøpelyst.
- For selv om folks gjeld er høyere, har verdiene i egen bolig økt enda mer. Og kraftig økende boligpriser gjør at stadig flere vurderer å ta opp mer lån med sikkerhet i egen bolig. Det viser en undersøkelse Ipsos gjorde for oss i høst.
I Oslo, hvor gjelden er høyest, har andelen som ønsker å låne opp mer på egen bolig gått opp fra 14 til 32 prosent på to år.
- Og pengene de skal låne, ønsker de å skyte inn i boligmarkedet igjen, enten gjennom å kjøpe seg opp i størrelse, hjelpe barn inn på markedet eller pusse opp.
Boligprisene skal derfor etter all sannsynlighet videre opp i 2017, sier Halvorsen. -Selv om den nye forskriften nok vil dempe noe.
DNB Eiendom mener boligprisene i Norge i desember 2017 vil ligge ni prosent høyere enn hva de gjør nå. I Oslo vil nok veksten være noe høyere. &nbsp;
&nbsp;
Les også: 
Hvordan vil de nye boliglånsreglene for 2017 slå inn i markedet?&nbsp;
Hvordan spå boligpriser?

MERK: ARTIKKELEN ER MER EN ET ÅR GAMMEL OG KAN INNEHOLDE UTDATERT INFORMASJON
&nbsp;
Det er blant godt voksne gjelden øker mest i Norge viser tall fra Norges Bank. Det er ikke lenger slik at folk drømmer om å «dø gjeldfri». Det betyr mer å kunne leve mens man kan og det finansierer mange med verdier som alt er bygget opp.
Godt voksne er opptatt av å leve mens de kan
– Ja, vi merker at det er flere i denne aldersgruppen som velger å refinansiere boliglånet enn tidligere, sier finansrådgiver Hanna Folkvord hos DNB på Storo i Oslo. - Men motivasjonen for å gjøre det er ulik.   Ifølge Folkvord er det tre hovedgrupper som skiller seg ut blant de voksne låntakerne:  – Noen ønsker gjerne å hjelpe barna inn på boligmarkedet ved å gi forskudd på arv. Andre ønsker å kjøpe en hytte som de kanskje har drømt om lenge, pusse opp boligen de bor i eller kjøpe en ny bolig selv nå som barna er flyttet ut. Så er det de som bare låner fordi de ønsker en romsligere økonomi og leve det gode livet før de blir for gamle.&nbsp;
- De fleste ser at egne barn alt har god økonomi, og færre føler derfor på at de bør etterlate seg noen fremtidig arv, forklarer Folkvord.&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
Altfor få vet hva de får i pensjon
Hva du vil få i pensjon en gang i fremtiden er ofte akilleshælen i forhold til hvor mye du vil ha mulighet til å låne i voksen alder.
– De aller fleste er klar over at de får mindre å rutte med når de blir pensjonister. Men det er overraskende mange som ikke vet hvor mye de vil få i pensjon. Det er en del som blir ganske overrasket når vi finregner på det.
Folk gambler på at de vil klare seg som pensjonister
For de fleste reduseres inntekten med mer enn en tredjedel når de blir pensjonister. Samtidig er dagens pensjonister både sprekere og langt mer aktive enn før, og en aktiv livsstil koster penger.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
Sjekk hva du vil få i pensjon her!
&nbsp;
Lurt å betale avdrag mens du fortsatt er i jobb
– Som rådgiver er det viktig for meg at de har et klart bilde av hvordan den økonomiske situasjonen blir den dagen de går av med pensjon.
Når det er sagt er mange i denne gruppen som har lang erfaring med rentesvingninger og høye lånekostnader. De følger med på prisutviklingen i boligmarkedet, og mange har hatt en eventyrlig vekst i boligformuen som de er veldig bevisste på.
Det er fremdeles et godt råd å betale ned på lånet mens du fortsatt er i jobb slik at gjelden er redusert den dagen du blir pensjonist og inntekten synker.
Søk boliglån her!
&nbsp;
Slik kan du refinansiere boliglånet
 Rammelån:&nbsp;
* Med rammelån har du&nbsp;en tilgjengelig ramme på inntil 70 % av boligens verdi
* Du betaler bare renter på det du faktisk har brukt, ikke hele lånerammen
* Har du avdragsfrihet kan du sette opp fast innbetaling av avdrag når det passer deg
 Boliglån
* Lån&nbsp;inntil 100 % med tilleggssikkerhet
* Du bestemmer nedbetalingstid,&nbsp;inntil 30 år
* Mulig med avdragsfrihet
* Vi tilpasser lånet til din økonomi
* Med&nbsp;fastrentelån&nbsp;får&nbsp;du rentetrygghet&nbsp;til en god pris på hele eller deler av lånet&nbsp;
&nbsp;
Dette trenger banken når du skal refinansiere:
* Selvangivelse siste år (ikke utskrift av ligning/skatteoppgjør)
* Lønnslipper fra de to siste månedene. (evt utbetalingsslipper fra Nav, eller andre du mottar inntekt fra)
* En verdivurdering av boligen (dersom banken ikke har godt nok grunnlag for å estimere verdi selv)

Boligmarkedet

Endelig gjeldfri?

Boligmarkedet

Eldre tar opp stadig mer lån

Boligmarkedet

Vurderer du å ta opp forbrukslån til egenkapital?

Boligmarkedet

Grafen som viser at norske boligpriser vil fortsette oppover i 2017