<div>
&nbsp;
Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3&nbsp;450 milliarder kroner ved utgangen av desember 2018 <a href="https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/artikler-og-publikasjoner/svakere-innenlandsk-gjeldsvekst--376470">i følge SSB.</a> Fordelt på&nbsp;2 409 257 husstander, så betyr det at hver husholdning i snitt har rundt 1,4 millioner i lån.
Selvsagt med store variasjoner.
En ting er sikkert, mange har mye gjeld! - Gjelden har økt og økt de siste årene, og nordmenn har nå mest gjeld av alle folkeslag i hele verden, sier Folkvord.&nbsp;
</div>
<div>
&nbsp;
<img alt="Hanna Folkvord" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/d3bfc537a3c2431887ab76b8bcb85b42/403f3ddc488c4fe48fe753eb57d1e24f_Large.jpg" width="100%" />
Boligprisveksten de siste ti årene kan forklare mye av den økte gjelden blant folk, men endrede holdninger har også mye å si, mener finansrådgiver Hanna Folkvord i DNB.
&nbsp;
<h2>De fleste har veldig god kontroll på låneutgiftene sine</h2>
- Fremdeles er det slik at de aller fleste i Norge har god kontroll på gjelden sin, sier Folkvord.
En undersøkelse DNB Eiendom foretok i 2017 viste at 6 av 10 husholdninger har lån innenfor 60 prosent av boligens verdi. 2 av 10 har lån over 60 prosent av boligverdien, og 2 av 10 er gjeldfrie.
<blockquote>2 av 10 boligeiere i Norge er gjeldfrie.</blockquote>
De som regnes for å være i en risikogruppe hvis renten skulle gå mye opp, er de som har gjeld som er over tre ganger så høy som inntekten i husholdningen. I følge SSB gjaldt dette 19 prosent av alle husholdninger i 2018.&nbsp;Andelen med gjeld som er minst fem ganger større enn samlet husholdningsinntekt, er nå 5 prosent.
- Vi vet ikke hvilken type gjeld de har, men det meste er nok boliggjeld. Mange i denne gruppen antas å være unge mennesker, og folk i lavinntektsyrker, sier finansrådgiveren.
&nbsp;
<h2>Folk låner maksimalt av hva de kan få&nbsp;</h2>
Årsaken til gjeldsveksten de siste årene er åpenbar. &nbsp;Renten, prisen du må betale for å låne penger, falt til rekordlave nivåer etter finanskrisen i 2008 og har senere ligget lavt. Etter inflasjon er det nesten gratis å låne penger i dag, sier Folkvord.
-Stadig flere har sett at de har råd til å låne mer for å få seg en større bolig, kjøpe hytta de alltid har drømt om eller bytte ut kjøkken og bil.
<blockquote>Folk har en tendens til å låne maks i forhold til hva de klarer å betjene.</blockquote>
Og så lenge rentene er lave går det fint, sier Folkvord.
Det Norges bank og andre eksperter er bekymret for er hva som vil skje hvis boligprisene faller mye, eller hvis renten går opp mer enn ventet.
Denne bekymringen førte til at Finansdepartementet fra 2017 satt <a href="/altombolig/kjop-og-salg/boligokonomi/boliglan/boliglansforskriften2017/">en begrensing på hvor mye folk får lov til å låne</a>. Denne begrensingen gjelder fram til 2020.
&nbsp;
<img alt="En flott bad" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/72dbf2e19b794ab0960c642382a881e9/4c555a6293e742b0a7753aabfd364081_Large.jpg" width="100%" />&nbsp;Nordmenn elsker å pusse opp og mange godt voksne refinansierer boliglånene sine for å få råd til nytt bad, kjøkken eller annen oppgradering, forteller Folkvord.
&nbsp;
<h2>De fleste takler en renteøkning helt fint</h2>
Takket være relativt strenge utlånsregler her i Norge, med krav om egenkapital på først ti, så 15 prosent (etter 2015), skal de fleste husholdninger i Norge tåle et relativt kraftig boligprisfall godt.
I følge vår siste undersøkelse vil de aller fleste også kunne takle de varslede renteøkningene greit. 8 av 10 sier de skal takle en utgiftsøkning på 3000 kroner i måneden, sier Folkvord.
<blockquote>2 av 10 sier de vil slite om boutgiftene øker med 3000 kroner i måneden</blockquote>
Her i DNB følger vi finansdepartementes retningslinjer strengt og krever at alle nye låntakere skal kunne tåle minst fem prosent renteøkning, så de skal klare seg greit.
- Men det er klart det blir trangere for folk hvis boutgiftene øker.&nbsp;
<a href="https://www.dnb.no/privat/laan/kalkulator/boliglaan.html">Sjekk hva en renteøkning kan ha å si for deg i DNBs lånekalkulator.</a>
&nbsp;
<h2>Smart å betale ned mens renten er lav</h2>
Renten vil sannsynligvis svinge oppover igjen før eller siden, sier Folkvord. – Det beste rådet jeg kan gi dersom du har høy gjeld er derfor å betale ned så raskt du klarer.&nbsp;
Med rask nedbetaling mener jeg ikke at du nødvendigvis skal sprengbetale på lånet. Har du forbruksgjeld bør denne betales først. Deretter bør du se på hva som lønner seg. Har du f.eks en <a href="https://www.dnb.no/privat/sparing-og-investering/sparekonto/bsu.html">BSU-konto </a>som ikke er fylt opp, fyll opp den!
<blockquote>Sparing lønner seg fremfor nedbetaling av gjeld hvis sparerenten er høyere</blockquote>
Har du et boliglån du betaler 2,5 prosent på i rente, lønner det seg ikke å nedbetale det hvis du kan få 23,35 prosent* avkastning på pengene i stedet. Det er enkel matematikk.
-Spar heller opp BSU-kontoen først, og betal ned lånet den dagen lånerenten er like høy eller høyere enn renten du får på kontoen.
<a href="https://www.dnb.no/spareapp?WT.mc_id=EID_spareapp_Alt-om-bolig">Spar litt hver gang du handler eller betaler en regning!</a>
&nbsp;
<img alt="En eldre par som nyter livet" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/a4fbffedcf944ba9be10bf6705cb3ddd/b67c6154e274492e9142ef33bc68d05a_Large.jpg" width="100%" />
Mange av dagens pensjonister setter opplevelser og reiser høyere enn et nedbetalt hus, sier Folkvord. - De ser at barna klarer seg godt, så hvorfor ikke nyte livet?
&nbsp;
<h2>Bør det være et mål å bli gjeldfri?</h2>
Mange ønsker fremdeles å være gjeldfrie den dagen de pensjonerer seg, sier Folkvord.
– Samtidig ser vi at eldre i langt større grad enn før også tar opp ny gjeld. Mange har lyst til å nyte livet som pensjonister og ser at pensjonen er for lav.
Andre ønsker å hjelpe barn og barnebarn med å komme inn på boligmarkedet uten at de nødvendigvis har mye oppspart kapital, <a href="/altombolig/kjop-og-salg/boligokonomi/bsu/sparer-til-pensjon-i-bolig/">annet enn i boligen.</a>
<blockquote>Mange eldre velger å låne opp igjen på boligen</blockquote>
Boligverdiene rundt om i landet, og spesielt her i Oslo-området, har økt kraftig de siste årene. Jeg synes det er hyggelig hvis eldre mennesker kan ta ut litt av boliggevinsten for å bruke på det de vil på sine eldre dager.
-Så lenge boligen er langt mer verdt enn gjelden trenger det ikke være noe mål å være gjeldfri, mener jeg.&nbsp;
&nbsp;
*Med en årlig BSU-rente på 3,35 prosent + skattelette på 20 prosent så får du en&nbsp; avkastning tilsvarende ca 23,35 prosent årlig så fremt du har skattbar inntekt. 
&nbsp;
Les også: <a href="/altombolig/kjop-og-salg/boligpriser1/boligpriser-da-og-na/">Det koster det samme å låne to millioner i dag som 400&nbsp;000 på nittitallet.</a>
&nbsp;
&nbsp;
<table border="1">
<tbody>
<tr>
<td>
Lurer du på hva boligen din kan være verdt?
Verdivurderingen av boligen din kan ha mye å si for hvilken rente du får på boliglånet ditt. Har du nedbetalt så du er under 60 prosent av verdien i lån har du gode forhandlingskort med banken din.&nbsp;&nbsp;
Enten du bare trener en verdivurdering, eller skal selge, ta kontakt!
</td>
</tr>
<tr>
<td>
<a href="https://dnbeiendom.no/verdivurdering">Kontakt en eiendomsmegler her&nbsp;</a>
</td>
</tr>
</tbody>
</table>
&nbsp;
</div>

Endelig gjeldfri?

Både unge og gamle har fått mer gjeld de siste årene. –Mange har lagt bort målet om å bli gjeldfrie, sier finansrådgiver.