&nbsp;
Nordmenn har mye sparepenger plassert i egen bolig og er dermed opptatt av boligpriser og boligmarkedet generelt.&nbsp; Mange har god oversikt, men her er tre utsagn som stadig går igjen i det offentlige ordskiftet og som med hell kan nyanseres med litt fakta:
&nbsp;
Myte 1: 
«Det har blitt nesten umulig å kjøpe sin første bolig!»
Ja, det har blitt dyrere å kjøpe sin første bolig og reglene for låneopptak har blitt strammet inn. Samtidig viser tall fra SSB at antallet unge boligeiere øker jevnt og trutt i Norge. De unge boligkjøperne er flere enn før, og de er yngre enn før.
&nbsp;Alle tall tilsier at det har blitt lettere, ikke vanskeligere å kjøpe sin første bolig.
Tallenes tale er altså klar: Flere unge klarer å kjøpe sin første bolig nå, enn før. Tallet på antall unge eiere har økt jevnt og trutt de siste 10 årene. Årsaken, mener forskerne, er at det har blitt mye billigere å ha lån. Forskjellen på å leie og eie er nå større enn før. I eierskapets favør.
&nbsp;
Les også: Billigere å eie enn å leie
&nbsp;





Fakta: &nbsp;Fra 2004 til 2016 økte andelen unge som eide egen bolig med 25 %. I 2004 eide 34 prosent av nordmenn mellom 25 og 34 år sin egen bolig. Ved inngangen til 2016 hadde andelen økt til 42 prosent.
Blant de aller yngste boligkjøperne i alderen 18 til 24 år steg andelen boligeiere fra 6 til 9 prosent mellom 2004 og 2016.
&nbsp;
(Tall SSB for Storebrand bank)





&nbsp;

Skal vi tro tall fra SSB har det blitt stadig enklere å komme seg inn på boligmarkedet i Norge. Det er i alle fall stor økning blant unge boligeiere, og de er yngre når de kjøper sin første bolig.
&nbsp;
Myte 2: 
«Ingen klarer å kjøpe seg sin første bolig uten hjelp av familie!»
Joda, mange får hjelp, men fremdeles er de som klarer seg selv minst like mange. En undersøkelse Ipsos MMI gjorde for DNB i november 2016 viser at 7 av 10 ikke fikk hjelp til å kjøpe sin første bolig.
5 av 10 unge kjøper sin første bolig uten hjelp av familie.
Blant dem under 34 år svarte litt under halvparten at de hadde fått hjelp, og bare 2 av 10 fikk det i form av kausjon eller pengegaver/arv.&nbsp; Resten fikk det i form av sparing gjennom oppveksten eller hjelp til oppussing e.l.
&nbsp;
Les også: Hvor mange førstegangskjøpere får egentlig hjelp?
&nbsp;




Fakta: 7 av 10 nordmenn svarer i slutten av 2016 at de klarte å kjøpe sin første bolig selv uten økonomisk hjelp av familie. I alderen under 35 år oppgir 5 av 10&nbsp;at de har&nbsp;fått hjelp.
2 av 10&nbsp;fikk økonomisk hjelp i form av penger/arv, 2 av 10 fikk hjelp i form av at familie stilte som kausjonister.&nbsp;
(Tall Ipsos MMI for DNB Eiendom)




&nbsp;
Det kan virke umulig å skulle klare å komme seg inn på boligmarkedet når du ser på boligprisene, spesielt i Oslo. Men husk:&nbsp;Norge er mer enn Oslo, og Oslo er mye større enn Grunerløkka og Majorstua. &nbsp;
&nbsp;
Les også: Oslomarkedet er mer enn sentrum
&nbsp;
Myte 3: 
«Det er mye dyrere å bo nå enn før!»
I Norge eier 8 av 10 sin egen bolig. For å se på bokostnad er det dermed relevant å se på hva det koster å ha boliglån. Og selv om gjelden har økt blant folk flest og mange eksperter er bekymret, har altså det folk betaler for å bo, sunket. Samtidig har lønningene gått opp.&nbsp;
Boligprisene har steget med 70 prosent de siste 10 årene,&nbsp;i samme periode har rentene mer enn halvert seg og lønningene steget betydelig (se tabell under).
Nå kan du låne et par millioner for samme pris du betalte for èn million for få år siden.
De fleste i dag betjener sine lån uten problemer. Det som bekymrer samfunnsøkonomene&nbsp;er om renten skulle øke med noen prosentpoeng. Da vil de med&nbsp;mye gjeld slite og vi kan få boligprisfall, noe som igjen vil slå inn i hele samfunnsøkonomien. Det er denne frykten som har gitt oss stadig&nbsp;strengere boliglånsregler i Norge.
&nbsp;
Les også: Nye strengere regler for å få boliglån 2017
&nbsp;




Fakta: I dag koster det ca 6 400 kroner å betjene et lån på 1,5 millioner kroner (2,30 % rente). I 1989 ville du klart å betjene et lån på en tredjedel, 0,5 mill, for samme månedlig beløp (rente 14,89 %). Samtidig har lønningene i Norge tredoblet seg. &nbsp;
&nbsp;(Tall: SSB, Smartepenger.no, dnb.no - se tabell nederst i artikkelen)




&nbsp;
&nbsp;
De fleste familier i Norge bruker mindre av lønnen sin på å bo nå enn de gjorde for 10- 20 år siden, det har gitt økt levestandard og&nbsp;større rom for hyttekjøp, hjelp til barn osv.
&nbsp;
Boutgifter i forhold til lønn før og nå:
&nbsp;




År/Norsk historikk


Pris 75 kvm bolig i Norge


Boliglåns-rente 


Gjennomsnitt månedslønn&nbsp; (brutto)


Månedlig lånekostnad på&nbsp;kr 500 000


Lønn etter lån er betalt hver md. (bto)




1989*


487500


14,89 %


13428


6360


7068




1997


600000


5,53 %


20489


3080


17409




2000


825000


7,77 %


24048


3800


20248




2007


1800000


5,55 %


32725


3085


29640




2017


3000000


2,30 %


43300


2190


41110




Tall: Eiendom Norge/NEF, SSB: Gjennomsnittlig månedslønn er regnet som brutto årslønn delt på tolv (skatt er ikke trukket fra!). Lånet er satt som annuitetslån med nedbetaling 25 år, månedlig lånekostnad er med både avdrag og renter, men før rentefradrag.&nbsp;*MERK: Det finnes ikke boligprisstatistikk før 1989
&nbsp;
Gjeldsbyrde vs. Gjeldskostnad Norge:

I grafen over ser du at selv om gjelden blant nordmenn har økt kraftig de siste årene (rosa linje) så koster gjelden mye mindre å betjene nå enn før (blå linje).&nbsp;Skulle vi få renter opp i 6-7 prosent igjen, vil imidlertid mange begynne å slite.
&nbsp;
&nbsp;
Kilder:
Stadig yngre boligkjøpere:
https://www.nrk.no/norge/stadig-yngre-boligkjopere-fyrer-opp-prisene-1.13374929
Boliglånsrenter historisk:
http://www.smartepenger.no/faktabank/lan/300-renten-de-siste-arene
Gjennomsnittslønn Norge
https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html
&nbsp;
Boligpriser
www.eiendomnorge.no
www.nef.no
https://www.nrk.no/norge/boligpriser-gjennom-200-ar-1.8273402
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

&nbsp;
Ved Glommas munning i Fredrikstad ligger Gamlebyen, Nordens best bevarte festningsby. Scenen for forrige sesong av NRK-suksessen Anno, og et livlig&nbsp;hjem for mange hundre mennesker. Byen ble anlagt i 1567, og innenfor 1600-tallets vollgraver ligger svært velbevarte bygninger og et bymiljø fra 1700- og 1800-tallet.

Historiker Trond Svandal gjenskapte historien i egen bolig i Fredrikstad.
&nbsp;
En sjelden sjanse&nbsp;
Det er ikke så ofte at boliger selges i Gamlebyen, så da historiker Trond Svandal så en leilighet til salgs for noen år siden var valget enkelt.
- Den lå i en to-etasjes tregård i Kasernegaten som har fått sitt navn av den enestående kasernegården fra 1780-tallet. Gården på hjørnet var i enkel sveitserstil, og en av bydelens yngste bygninger. Det betyr altså fra 1800-tallets siste tiår. Men jeg ville vite mer.
Nysgjerrig og historisk interessert som jeg er, begynte jeg å lete etter historien.
&nbsp;

Hverken møbler eller fargevalg er overlatt til tilfeldighetene.
Hvem vet noe om historien til et hus?
- Naboer, tenkte jeg. I Gamlebyen lever ennå familier som har bodd i samme gård i generasjoner. Jeg tok rundturen og spurte om de visste noe om huset. Og svar fikk jeg. I hjørnegården hadde det vært både tekstilutsalg og verksteder. Men merkeligst av opplysningene var navnet de hadde på gården, "Salen". Det pirret nysgjerrigheten, forteller Trond.

En gammel grammofon skaper nostalgi i stuekroken.
Detektivarbeide
Da naboene var utspurt, kom turen til de skriftlige kildene. Han oppsøkte biblioteket, museet og byarkivet. Snart dukket det opp både bilder, bygningsmapper med dokumenter, søknader og tegninger over gården helt fra den ble oppført i 1899.
- Blant annet var det tiltenkt kinosal i første etasje i 1920-årene. Det ble det aldri noe av. Men utedoen i bakgården hadde vært der, selv om den er borte i dag, smiler Trond – og forsikrer om at det i dag er moderne stil og innendørs toalett i leiligheten.
Naboer tenkte jeg, de kan jeg spørre
En broket historie trådte fram
Første etasje viste seg å ha hatt en brokete historie. Allerede i 1900 ble den omgjort til forsamlingslokale. I fire tiår holdt en avholdslosje til her. Men i 1944 ble lokalet solgt. Da flyttet en pinsemenighet kaldt "Salen" inn, og der var svaret på det merkelige navnet på gården. Senere ble det tekstilutsalg i de samme lokalene, faktisk helt til 1990-tallet, da gården igjen ble innredet til boliger.

Kakkelovnen sørger for klassisk god varme og sjarme på kjøkkenet.
&nbsp;
Synes det er godt å kjenne historien i veggene
- Slik kom jeg frem til en historie om det gamle huset jeg kjøpte en leilighet i. Skal man restaurere et gammelt hus, kan det være veldig godt å kjenne nettopp historien til huset, før man begynner. - Innvendig i leiligheten var det også spor av historien, selv om den var godt gjemt og krevde mye arbeid for å hente frem igjen, forteller Trond.
Det var verdt å bruke tid og krefter på
- Gamle gulv hadde mange malingslag som åpenbarte fortidens fargevalg. Det gjorde også at fargespekteret fra 1800-tallets siste år kunne rekonstrueres, forteller Trond.
- Høye vinduer, stor takhøyde, brede lister og rosett i taket er alle elementer som gir særegenhet til en slik leilighet, og med en historisk interesse ble også møbler som passet til tiden flyttet inn.
&nbsp;
Lever&nbsp;moderne i historisk sus
- Men man skal også kunne leve et moderne liv i en historisk leilighet, og det kan man så absolutt her i Gamlebyen, forteller Trond. Når han nå likevel har bestemt seg for å flytte fra 1800-tallsboligen er det ikke fordi et mer moderne hus lokker. Tvert imot.
- Jeg fikk anledning til å kjøpe et av de eldste husene i byen, og har brukt fritiden det siste halvåret på å pusse det opp og starte samme reise med det huset som jeg gjorde med leiligheten i Gamlebyen.
Jeg brenner for å bevare historien
&nbsp;
Fem tips til deg som ønsker å kjøpe&nbsp;et gammelt hus:
1. Les prospekt og tilstandsrapport nøye. Spør boligeier og eiendomsmegler om det du ikke finner informasjon om der. Er huset verneverdig, ta kontakt med kommunen for å avklare hva dette innebærer*.
2. Vær ekstra nøye på å avklare boligens tekniske tilstand: Sjekk alder på elektrisk, rør, tak, vinduer, grunnmur mm. Be tidligere eier om dokumentasjon dersom noe er byttet ut.
3. Er du i tvil om tilstand,&nbsp;be om at det foretas utvidet takst. Legg eventuelt inn forbehold på ditt bud.
4. Få fagkyndige håndverkere til å gi overslag på hva oppussing vil koste. Regn med at det blir enda mer. Det dukker alltid opp overraskelser.
5. Vær varsom under oppussingen, det kan dukke opp perler som du vil ønske å ta vare på.
&nbsp;
*Hva må du tenke på når du kjøper verneverdige hus? (Ifi.no)
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

.
Det er mye verre å være førstegangskjøper nå enn det var før, sies det. Men er det virkelig det? Var det enklere for bestemor eller mor enn det er for de unge i 2016?
Vi sammenligner boligmarkedet da og nå.
.
1960-tallet: Norge var et fattig land med bolignød
Vi må huske at Norge på langt nær var en rik nasjon på sekstitallet. I 1960 lå oljen fremdeles langt under bakken. Folk tjente lite. En normal årslønn lå på 14 500 kroner. Og de fleste husstander levde på èn inntekt.&nbsp;Folk visste ingenting om velferdseventyret som skulle komme.&nbsp;
 
Det var bolignød. Barnekullene etter 2. verdenskrig var rekordstore og det var ikke boliger til alle. Så bestemor måtte bo hos sine foreldre til hun ble gift.
I byene måtte du søke om å få bolig og stå på venteliste i mange år før du fikk noe.&nbsp;
Boligmarkedet i byene var regulert.&nbsp; Du måtte søke om å få kjøpe&nbsp;bolig, så stå på venteliste i mange år.&nbsp;De som var gift, og barnefamilier hadde forrang.
Når besteforeldrene dine endelig fikk tak i en leilighet kostet den 3,5 ganger inntekten. Omtrent som i dag altså, men samtidig var boligrenten da tre ganger så høy som nå.
- Bestemor og bestefar betalte MYE for å bo.
&nbsp;

I 1960 kostet en 50 kvm&nbsp;OBOS-leilighet på Lambertseter ca. 50 000 kroner, men boligmarkedet var regulert av myndighetene og du var heldig om du fikk kjøpe. Dyrt var det også, i forhold til inntekt. (Foto: Inviso).
&nbsp;
1990-tallet: Årslønna hadde tidoblet seg
Reguleringen av boligmarkedet i Norge varte helt fram til 1. september 1982. Da boligmarkedet ble fritt tredoblet leilighetene i byene seg i pris nesten fra den ene dagen til den andre. Da var det kaos en stund. 
Da boligmarkedet ble frigitt tredoblet prisene seg over natta.
Men tross ekstrem prisvekst over natta, gledet folk seg over et fritt marked. De slapp og stå på venteliste, og kunne endelig bosette seg der de ville, ikke der de ble plassert av kommunen. 
Den samme 50 kvm leiligheten kostet da, tretti år senere, cirka 375&nbsp;000 kroner. - Samtidig hadde en normal norsk årslønn over tidoblet seg, til 187&nbsp;000 kroner.
.

 
Når moren og faren til dagens unge flyttet for seg selv hadde de bare to ganger inntekten i lån, men renten var til gjengjeld oppe i 15 prosent. (Foto: Istock)
&nbsp;
- Når dagens foreldregenerasjon flyttet for seg selv på nittitallet hadde de med andre ord bare to ganger inntekten i lån. Og i tillegg var det nå vanlig at begge to jobbet. Behagelig å være førstegangskjøper? 
- Ja, hadde det ikke vært for at boliglånsrenten var på 15 prosent!&nbsp;
På nittitallet betalte du nesten 60 000 kroner i året for et lån på 375&nbsp;000 kroner. 
Det er omtrent det samme du betaler i årlig i renter for 2&nbsp;000&nbsp;000 kroner i dag.
&nbsp;
2000-tallet: Høy lønnsvekst, stadig lavere boligrente 
I 2015 ble det satt rekord i antall unge boligeiere i Norge iflg SSB. 84 prosent av nordmenn over 25 år eier nå sin egen bolig og tallet har økt de siste ti årene.&nbsp;Det til tross for en enorm boligprisvekst i samme periode. Årsaken ligger selvsagt i at inntektsnivået også har økt kraftig, samtidig som renten har sunket til historisk lave nivåer.
- I dag er gjennomsnittslønna i Norge 503&nbsp;000 kroner i året og en 50 kvm bolig i Norge koster i snitt 1&nbsp;750&nbsp;000 kroner. Gjerne rundt 2 000 000 om du vil bo i en stor by. Vi må med andre ord igjen betale 3,5 ganger årsinntekten for liten toromsleilighet. 
Ser vi på andel av lønn som går til å bo er det billigere å bo nå enn det var på nittitallet. 
Bøygen for de unge i dag ligger i egenkapitalkravet som er innført for i det hele tatt å få innvilget lån. Med 15 prosent egenkapitalkrav må unge førstegangskjøpere spare nesten 270&nbsp;000 kroner for å få lån stort nok til å kjøpe sin første bolig. Det er mye, selv i dag. Vi anbefaler derfor alle å begynne tidlig med sparingen!
&nbsp;
&nbsp;
Les også: Tre myter om boligmarkedet i Norge
&nbsp;
Aktuelle lenker:&nbsp;
SSBs&nbsp;Bo- og leverkårsundersøkelse fra juni 2016 om norske boforhold&nbsp;
&nbsp;
Fakta


I 1930 bodde det i snitt 4 personer per husholdning


I 1960 bodde det 3,3 personer per husholdning


I 1980 var vi 2,7 personer per husholdning


I 2015 var vi 2,1 personer per husholdning


Fra 1985 til 2006 økte boareal per person fra 40 til 54 kvm


&nbsp;
&nbsp;
Figuren øverst viser at gjeldsbyrden i Norge nå er historisk høy, samtidig viser figuren rett under at rentebyrden (hvor mye du betaler månedlig i prosent av lønn) har sunket. Kilde: DNB Markets&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
Tabell lønn vs. Boligpris




År


Gj.snitt kvm pris Norge


Pris på 50 kvm bolig*


Årslønn, kr gj.nitt**


Hvor mange X inntekt kostet boligen?


Låne-rente***


Md. kostnad&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp; ved lån 80 % ****




1960


1000


50000


14560


3,5


4,80 %


kr 259




1970


1500


75000


30760


2,5


6,60 %


kr 450




1980


2500


125000


86320


1,5


12,40 %


kr 1129




1990


7500


375000


186710


2,0


14,70 %


kr 3884




2000


10 000


500000


288580


1,7


8,00 % 


kr 3345




2010


24 000


1200000


457200


2,6


4,10 %


kr 5868




2015


35 000


1750000


503800


3,5


2,40 %


kr 7350




*Tatt utgangspunkt i historiske norske kvadratmeterpriser oppgitt av Norges Bank x 50 kvm, samt statistikk fra Eiendom Norge årene 2010 og 2015 (avrundet til nærmeste 1000)
**SSBs tabeller over snitt&nbsp;årslønn/månedslønn alle næringer i Norge 
***Utlånsrente historisk 1820 -1999, Norges Bank + SSB. Veil. rente DNB 2000-2015&nbsp; 
****Lån tilsvarende 80 % av boligpris (eks 1960: 50&nbsp;000x0,80), månedlig kost ved oppgitt rentenivå og nedbetaling over 20 år
&nbsp;
.
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

– Det norske boligmønsteret er preget av at vi har vært et land med mange små jordeiere og fiskere, ifølge professor i historie May-Brith Ohman Nielsen. Hun er også redaktør for Scandinavian Journal of History.
&nbsp;
Geografi og historie i Norge har formet boligmarkedet
Mange tror at Norge er et land med nærmest ubegrenset jordbruksareal.&nbsp;Sannheten er at dyrkbar jord bare utgjør knappe tre prosent av landet vårt, ifølge regjeringen.no.
– Det betyr at det har vært svært vanskelig å bygge opp store private jordbrukseiendommer og rikdom, som har kunnet danne grunnlaget for en adel som i Danmark og Sverige, sier Ohman Nielsen.
Dyrkbar jord utgjør knappe tre prosent av Norges landareal, det har formet boligmarkedet.
Hun forteller at langs kysten har folk hatt både jordbruk, fiske og sjøfart som inntektskilde. - I innlandet kunne det være mindre å leve av. Eiendommene kunne over tid bli delt mellom søsken, slik at brukene krympet etter hvert.

Historisk har Norge vært fullt av små selvstendige bønder og fiskere, det har formet oss og gjort oss opptatt av å være selvstendige og å eie selv, ikke leie av "storfolket"(Istock)
&nbsp;
Selvbestemmelse står sterkt i Norge
– Det at vi bestemmer over egen gård og grunn og driver det som en egen bedrift står sterkt i norsk kultur, påpeker Ohman Nielsen. I Danmark og Sverige var det færre jordbruksfamilier som eide jorden sin selv, de jobbet på andres eiendommer.

Frem til 1930-40 var det typisk norske en liten fiskebondefamilie med et småbruk.

– Det at veldig mange flere historisk sett eide her i Norge enn i Danmark og Sverige har gjort noe med måten folk tenker på. På Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge kvalifiserer 30-50 mål land til å kalle seg bonde. I innlandet og på Østlandet holder ikke det. Folk føler seg rike og fattige i forhold til dem rundt seg, påpeker Ohman Nielsen.
Det har skapt et likhetspreget samfunn med noen normer og tradisjoner som er veldig typisk norske.
&nbsp;
Tanken om det lille "trehuset" står fremdeles sterkt
– Norge har hatt en veldig sterk «egne hjem»-politikk, oftest med en liten enebolig som idealet. Etter andre verdenskrig hadde vi boligmangel og befolkningsboom, hvor det ble bygd en del blokker og drabantbyer for å dekke boligbehovet.
Men tanken om det lille trehuset som familiebolig er sterk. Ferdighusprodusentene imiterer fremdeles gjerne den tradisjonelle trehustilen fra 1800- og 1900-tallet, selv om bølger med funkishus kommer og går med jevne mellomrom.&nbsp;
I Danmark og Sverige er det en langt større andel av andre boligtyper.
– Nå ser vi imidlertid at urbaniseringstrenden også har kommet til Norge med etterspørsel etter høykvalitetsleiligheter. Leilighetene ønskes spesielt av foreldregenerasjonen, som er lei av alt det praktiske som følger med en enebolig og plen, sier hun.&nbsp;
&nbsp;
Drømmen om enebolig med en liten hageflekk står sterkt i Norge. Og fremdeles bor over 60 prosent av oss i eneboliger her til lands (Foto: Kristin O. Iversen)
&nbsp;
Ulike boligsystem i de nordiske landene
– De fem nordiske landene har utviklet ulike boligsystem. Små beslutninger tatt over tid har resultert i forskjellene vi ser i dag, forteller forsker Lena Magnusson Turner ved NOVA.
Eieglade nordmenn og islendinger Norge har høy eierandel, der omtrent alle eier. Islendingene har dessuten tradisjon for at de gjerne bygger boligen sin selv, ifølge Magnusson Turner.
Sverige og Danmark har satset mer på kommunalt eide boliger og allmennyttige boligselskaper.
Magnusson Turner forteller at her til lands lot vi boligsamvirket og borettslagsmodellen ta rollen med å skape en sosial boligpolitikk etter krigen.
– For sosialdemokratene i Norge har det vært den kooperative eiendomsretten som betraktes som løsningen på hvordan mennesker skal få gode boliger til en rimelig penge, forteller hun.
Finland er mer lik Norge. Men finnene har også en betydelig sosial boligsektor.&nbsp;
&nbsp;

Danskene og svenskene satset tidlig på kommunalt og statlig eide boligselskaper og et regulert leiemarked. Det har skapt store byer og lav selveierandel. (København/Istock)
&nbsp;
Liten kommunal leiesektor
I Finland har allmennyttige boligselskaper et noe mindre omfang, ifølge NOU «Om boligmarkedene og boligpolitikken». Sannsynligvis er det når det gjelder leiesektoren at Norge skiller seg klarest fra de øvrige nordiske landene, med en lav andel.
Danmark og Sverige har samlet sett de største leiemarkedene. Finland er i en mellomposisjon og har, som i Norge, i større grad lagt vekt på gunstig finansiering av eieformen.
I Norge har det ikke vært lagt vekt på å få en nybygging av kommunale utleieboliger.
Det er ikke så stor forskjell når det gjelder andelen private utleieboliger i de nordiske land. Men en betydelig større andel av det norske leiemarkedet består av ikke-profesjonelle, små utleiere, som ofte leier ut deler av egen bolig eller en ekstrabolig.
&nbsp;
Les også: Svensk undersøkelse viser at nordmenn er eiesyke
&nbsp;
.

Boligmarkedet

Tre myter om boligmarkedet i Norge

Boligmarkedet

Kulturforskjeller i de nordiske boligmarkedene

Inspirasjon

Pusset seg tilbake til 1899

Boligmarkedet

En toroms til bare 50 000 kroner!?