Kornelia Minsaas (25) i @dnbung skal kjøpe sin første leilighet. Men hva skal hun egentlig undersøke og se etter, når hun er på visning?
– Jeg har jo ikke peiling, sier Kornelia.
Derfor møter hun eiendomsmegler Jens Myhrstad i DNB Eiendom Torshov, for å få noen gode råd på veien til den store boligdrømmen.&nbsp;
Eier du allerede? Få en&nbsp;verdivurdering her&nbsp;og sjekk hvor mye du kan kjøpe for.
&nbsp;
Før visning: Les salgsoppgaven
Å kjøpe sin første bolig er for mange et veldig stort steg.
– Forbereder du deg godt, er sjansen større for at du finner drømmeboligen, sier Jens.&nbsp;
Kornelia treffer han på DNB Eiendom-kontoret på Torshov, der han står klar med tusj, tavle og tips.
– Det første du bør gjøre er å lese nøye gjennom salgsoppgaven, før du skal på visning.&nbsp;Skriv ned alt du lurer på eller stusser over – både ting som står der og ting som ikke står der, og ta med deg spørsmålene til megler på visning, sier Jens.
Se hele videoen med Jens som guider Kornelia rundt på visning her.
&nbsp;

Kornelia skal sammen med eiendomsmegler Jens komme til bunns i alt hun, og du som boligkjøper, skal se etter på visning.&nbsp;
&nbsp;
Beliggenhet: Sjekk ut nabolaget
– Nabolaget er viktig, sier Jens, mens han skriver ordet «nabolag» i store, grønne bokstaver på tavlen fremfor seg.
– Du skal trives i området og du skal trives med de du bor med og rundt. Hvordan er trafikken her, for eksempel? Hvordan er støynivået en lørdagskveld? Ta gjerne en prat med noen du møter i området, for å høre hvordan det er å bo akkurat her, sier Jens.
– Kan ikke du ta meg med på en visning for å sjekke hva man faktisk skal se etter der da? foreslår Kornelia.
– Ja, det kan jeg jo gjøre, smiler eiendomsmegleren.&nbsp;
&nbsp;
Tid for visning: Det første du bør se på
– La meg spørre deg om noe før du kommer inn her nå: Hvilken farge var det på fasaden? sier Jens til Kornelia idet hun møter han i gangen, i den visningsklare leiligheten, i den grå bygården.
– Eh … hvit? Jeg er ganske sikker på at den var hvit, svarer Kornelia.
– Det første du bør se på når du ankommer en visning, er fasaden. Hvis det er gjort lite arbeid, og ser litt «shabby» ut, kan det bety at du må regne med litt kostnader fremover, sier Jens.
&nbsp;

Å kjøpe sin første bolig er for mange et veldig stort steg.&nbsp;– Forbereder du deg godt, er sjansen større for at du finner drømmeboligen, sier Jens.&nbsp;
&nbsp;
Sjekk vinduene: Et lite hemmelig triks er …
De to beveger seg videre inn i leiligheten, en tre-roms på Rosenhoff i Oslo, i tredje etasje, med originale tregulv og balkong.
Ifølge Jens er det viktig å få et skikkelig inntrykk av boligen du vurderer å kjøpe.&nbsp;
– Gode vinduer er lik god isolasjon, både når det kommer til lyd og varme, så finn ut hvor gamle de er, sier han og fortsetter:&nbsp;
– Et lite, hemmelig triks er å ta en titt innerst ved karmen. Der står vanligvis vinduenes alder. Er de fra 1970 – 1980, kan det hende det snart er snakk om en fornyelse og dermed også ekstra kostander.&nbsp;
– Oj, det visste jeg ikke, sier Kornelia.
&nbsp;
Badet: Varmtvannstank, trykk og dusjen
– La oss se på badet: Vaskemaskin, er det noe som pleier å følge med? spør Kornelia.
– Ofte er det som følger med boligen ting som sitter fast. I salgsoppgaven finner du en liste over alt du får med, når du kjøper boligen. Eventuelt kan du legge inn forbehold om det du vil ha med, dersom du byr på boligen, sier Jens.
Han tipser videre om å lese gjennom takstrapporten til boligen.
– Sjekk varmtvannstanken. Tar det litt tid før vannet blir varmt, kan det skyldes en litt eldre varmtvannstanken, som betyr at den kanskje må byttes ut etter hvert. Det kan det komme litt kostnader på, sier Jens.
Videre tipser han om å teste doen, for å se om det er et godt trykk der.
– Spør megleren: Kan jeg få lov til å sjekke hvordan fallet et i dusjen? Gå høyt oppi hjørnet og spyl der. Hvis det er dårlig fall, kan det bli liggende ganske mye vann i hjørnet. Det kan bli et problem etter hvert, sier Jens.&nbsp;
&nbsp;

Er du førstegangskjøper, er det ikke rart om du har en del spørsmål. Følg Kornelia i jakten på sin første bolig, og plukk opp noen gode tips i samme slengen.&nbsp;
&nbsp;
Følger stekeovnen med?
Ifølge Jens er de to dyreste rommene i en bolig nettopp kjøkken og bad.
– Noen har jo kjøkken fra 1972, og de kan man vel si at har gått litt ut på dato. Vi sier at et kjøkken holder i mellom 20 og 30 år, sier han.
Videre tipser han om at det er lurt å sjekke trykket i kjøkkenvasken. Åpne også gjerne opp skapene, for å se om det er noe som&nbsp;henger og slenger.&nbsp;
&nbsp;– Hva med stekeovnen, følger det med i leiligheten? lurer Kornelia.
– Den i denne leiligheten sitter løst, så i utgangspunktet følger den ikke med, men selger har sagt at den følger med. Da står også det i salgsoppgaven, svarer Jens.&nbsp;
&nbsp;
Trenger du mer tid, spør om mer tid
– Men hvordan skal man ha tid til å gå gjennom absolutt alt? spør Kornelia.
&nbsp;– Mitt enkleste råd her er: Trenger du mer tid på visning, så spør du om mer tid – og la megleren hjelpe deg med det du måtte lure på. Skriv gjerne spørsmålene dine ned på en lapp mens du titter rundt og ta det med megler enten under eller i etterkant av visningen, sier Jens.
– Og dersom man ikke oppdager ting på visning? spør Kornelia.
Ifølge Jens er det slik at du som boligkjøper har en undersøkelsesplikt. Det betyr at du har et ansvar for å sjekke det du skal kjøpe.
– Og husk, vær tålmodig og sett deg noen grenser. Er det ikke drømmeleiligheten, er det bare å komme seg på neste visning, sier megleren.&nbsp;
Skal du selge boligen din?&nbsp;Kom i kontakt med en eiendomsmegler her.&nbsp;


I fjor galopperte boligprisene i hovedstaden nærmest ukontrollert opp, og flere tiltak ble igangsatt for å dempe utviklingen, sier Pål Melbye i DNB Eiendom Oslo.
- Finansdepartementet strammet inn på boliglånsreglene, forbrukerrådet slo hardt ned på lokkeprising, og boligprodusentene satt i gang mange nye boligprosjekter for å døyve etterspørselen etter boliger.
&nbsp;
Tiltakene har fungert
Noe opp- og nedgang må vi uavhengig av ytre tiltak forvente i et marked som Oslo. Spesielt etter det uvanlige året vi hadde i fjor, sier Melbye.
- Det er helt vanlig med en liten nedgang eller utflating etter en voldsom vekstperiode.
&nbsp;Bakrusen etter 2016 ser ut til å ha slått inn
Samtidig kan det altså se ut til at tiltakene slår mer og mer inn: stadig flere nye boliger blir ferdigstilt og solgt, og nye boliglånsregler begrenser beløpene folk får låne.
I tillegg ser vi et økende tilbud av bruktboliger, som normalt på våren. I sum gjør dette at folk har mer å velge i og mindre mulighet til å by over hverandre.
Resultatet er et mye roligere Oslo-marked, sier Melbye.
Boligmarkedet er et fritt marked der prisene alltid vil svinge litt i tråd med tilbud og etterspørsel, sier Pål Melbye. Når tilbudet er godt dempes prispresset (Foto: Inviso).
&nbsp;
Gode nyheter for førstegangskjøperne
I fjor var det så ekstremt høy etterspørsel i forhold til tilbud at det nærmest var umulig å prise riktig, sier Melbye. – Vi klarte rett og slett ikke å holde tritt med folks budiver.
Vi var mange erfarne Oslo-meglere som fikk bakoversveis av hvor mye mange var villige til å by, sier han. Det var nærmest en desperasjon å spore. Alle ville investere i bolig, og det bredte seg en oppfatning om at det måtte være verdens beste investering.&nbsp;
Når det endelig er mulig å gjøre et godt kjøp tør ikke folk å by, fordi ingen andre gjør det.&nbsp;
Det er litt sånn i boligmarkedet, euforien og troen på oppgang smitter når det går opp. Alle drømmer plutselig om å bli boligmillionærer. - Når det så slår om og folk opplever å komme på tomme visninger, så slår mismotet inn, sier Melbye.
Mennesker er flokkdyr, men i ethvert marked har det alltid lønt seg å gå mot flokken, minner han om. - Skal du gjøre et godt kjøp må du tørre å slå til når markedet er rolig.
&nbsp;

Dagens marked gir mange gode kjøpsmuligheter. Det gjelder bare og tørre å gå mot flokken, råder Melbye. Hvis ingen andre byr er det en fin sjanse for deg!
&nbsp;
Kjøpe og selge i samme marked?
Du har sikkert hørt det før: Så lenge du skal kjøpe og selge i samme marked spiller det ingen rolle om markedet går opp eller ned akkurat da. – Men skal du kjøpe deg opp i størrelse, kan det ha noe å si, sier Pål Melbye.
Et fall på èn prosent på 2,5 millioner er jo tross alt mindre enn en prosents fall på fire millioner.
Det vil lønne seg å ta et prisfall på en liten leilighet og kjøpe en større som har falt mer
Hadde jeg gått i tanker om å kjøpe meg oppover ville jeg valgt å gjøre det i et rolig eller fallende marked, sier Melbye. - I kroner og øre vil det ganske sikkert lønne seg.
Når det er sagt er det viktig og huske at så lenge du kjøper for å bo et sted lenge, så spiller det ikke så stor rolle hvordan de kortsiktige svingningene er.
Vi er ikke i tvil om at boligmarkedet i Norge og Oslo skal oppover på lang sikt, vi tror bare ikke den kortsiktige veksten blir like kraftig framover, avslutter han.
&nbsp;
Les også: Disse boligområdene tror vi vil stige mest i pris i Oslo framover
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

&nbsp;
Nordmenn har mye sparepenger plassert i egen bolig og er dermed opptatt av boligpriser og boligmarkedet generelt.&nbsp; Mange har god oversikt, men her er tre utsagn som stadig går igjen i det offentlige ordskiftet og som med hell kan nyanseres med litt fakta:
&nbsp;
Myte 1: 
«Det har blitt nesten umulig å kjøpe sin første bolig!»
Ja, det har blitt dyrere å kjøpe sin første bolig og reglene for låneopptak har blitt strammet inn. Samtidig viser tall fra SSB at antallet unge boligeiere øker jevnt og trutt i Norge. De unge boligkjøperne er flere enn før, og de er yngre enn før.
&nbsp;Alle tall tilsier at det har blitt lettere, ikke vanskeligere å kjøpe sin første bolig.
Tallenes tale er altså klar: Flere unge klarer å kjøpe sin første bolig nå, enn før. Tallet på antall unge eiere har økt jevnt og trutt de siste 10 årene. Årsaken, mener forskerne, er at det har blitt mye billigere å ha lån. Forskjellen på å leie og eie er nå større enn før. I eierskapets favør.
&nbsp;
Les også: Billigere å eie enn å leie
&nbsp;





Fakta: &nbsp;Fra 2004 til 2016 økte andelen unge som eide egen bolig med 25 %. I 2004 eide 34 prosent av nordmenn mellom 25 og 34 år sin egen bolig. Ved inngangen til 2016 hadde andelen økt til 42 prosent.
Blant de aller yngste boligkjøperne i alderen 18 til 24 år steg andelen boligeiere fra 6 til 9 prosent mellom 2004 og 2016.
&nbsp;
(Tall SSB for Storebrand bank)





&nbsp;

Skal vi tro tall fra SSB har det blitt stadig enklere å komme seg inn på boligmarkedet i Norge. Det er i alle fall stor økning blant unge boligeiere, og de er yngre når de kjøper sin første bolig.
&nbsp;
Myte 2: 
«Ingen klarer å kjøpe seg sin første bolig uten hjelp av familie!»
Joda, mange får hjelp, men fremdeles er de som klarer seg selv minst like mange. En undersøkelse Ipsos MMI gjorde for DNB i november 2016 viser at 7 av 10 ikke fikk hjelp til å kjøpe sin første bolig.
5 av 10 unge kjøper sin første bolig uten hjelp av familie.
Blant dem under 34 år svarte litt under halvparten at de hadde fått hjelp, og bare 2 av 10 fikk det i form av kausjon eller pengegaver/arv.&nbsp; Resten fikk det i form av sparing gjennom oppveksten eller hjelp til oppussing e.l.
&nbsp;
Les også: Hvor mange førstegangskjøpere får egentlig hjelp?
&nbsp;




Fakta: 7 av 10 nordmenn svarer i slutten av 2016 at de klarte å kjøpe sin første bolig selv uten økonomisk hjelp av familie. I alderen under 35 år oppgir 5 av 10&nbsp;at de har&nbsp;fått hjelp.
2 av 10&nbsp;fikk økonomisk hjelp i form av penger/arv, 2 av 10 fikk hjelp i form av at familie stilte som kausjonister.&nbsp;
(Tall Ipsos MMI for DNB Eiendom)




&nbsp;
Det kan virke umulig å skulle klare å komme seg inn på boligmarkedet når du ser på boligprisene, spesielt i Oslo. Men husk:&nbsp;Norge er mer enn Oslo, og Oslo er mye større enn Grunerløkka og Majorstua. &nbsp;
&nbsp;
Les også: Oslomarkedet er mer enn sentrum
&nbsp;
Myte 3: 
«Det er mye dyrere å bo nå enn før!»
I Norge eier 8 av 10 sin egen bolig. For å se på bokostnad er det dermed relevant å se på hva det koster å ha boliglån. Og selv om gjelden har økt blant folk flest og mange eksperter er bekymret, har altså det folk betaler for å bo, sunket. Samtidig har lønningene gått opp.&nbsp;
Boligprisene har steget med 70 prosent de siste 10 årene,&nbsp;i samme periode har rentene mer enn halvert seg og lønningene steget betydelig (se tabell under).
Nå kan du låne et par millioner for samme pris du betalte for èn million for få år siden.
De fleste i dag betjener sine lån uten problemer. Det som bekymrer samfunnsøkonomene&nbsp;er om renten skulle øke med noen prosentpoeng. Da vil de med&nbsp;mye gjeld slite og vi kan få boligprisfall, noe som igjen vil slå inn i hele samfunnsøkonomien. Det er denne frykten som har gitt oss stadig&nbsp;strengere boliglånsregler i Norge.
&nbsp;
Les også: Nye strengere regler for å få boliglån 2017
&nbsp;




Fakta: I dag koster det ca 6 400 kroner å betjene et lån på 1,5 millioner kroner (2,30 % rente). I 1989 ville du klart å betjene et lån på en tredjedel, 0,5 mill, for samme månedlig beløp (rente 14,89 %). Samtidig har lønningene i Norge tredoblet seg. &nbsp;
&nbsp;(Tall: SSB, Smartepenger.no, dnb.no - se tabell nederst i artikkelen)




&nbsp;
&nbsp;
De fleste familier i Norge bruker mindre av lønnen sin på å bo nå enn de gjorde for 10- 20 år siden, det har gitt økt levestandard og&nbsp;større rom for hyttekjøp, hjelp til barn osv.
&nbsp;
Boutgifter i forhold til lønn før og nå:
&nbsp;




År/Norsk historikk


Pris 75 kvm bolig i Norge


Boliglåns-rente 


Gjennomsnitt månedslønn&nbsp; (brutto)


Månedlig lånekostnad på&nbsp;kr 500 000


Lønn etter lån er betalt hver md. (bto)




1989*


487500


14,89 %


13428


6360


7068




1997


600000


5,53 %


20489


3080


17409




2000


825000


7,77 %


24048


3800


20248




2007


1800000


5,55 %


32725


3085


29640




2017


3000000


2,30 %


43300


2190


41110




Tall: Eiendom Norge/NEF, SSB: Gjennomsnittlig månedslønn er regnet som brutto årslønn delt på tolv (skatt er ikke trukket fra!). Lånet er satt som annuitetslån med nedbetaling 25 år, månedlig lånekostnad er med både avdrag og renter, men før rentefradrag.&nbsp;*MERK: Det finnes ikke boligprisstatistikk før 1989
&nbsp;
Gjeldsbyrde vs. Gjeldskostnad Norge:

I grafen over ser du at selv om gjelden blant nordmenn har økt kraftig de siste årene (rosa linje) så koster gjelden mye mindre å betjene nå enn før (blå linje).&nbsp;Skulle vi få renter opp i 6-7 prosent igjen, vil imidlertid mange begynne å slite.
&nbsp;
&nbsp;
Kilder:
Stadig yngre boligkjøpere:
https://www.nrk.no/norge/stadig-yngre-boligkjopere-fyrer-opp-prisene-1.13374929
Boliglånsrenter historisk:
http://www.smartepenger.no/faktabank/lan/300-renten-de-siste-arene
Gjennomsnittslønn Norge
https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html
&nbsp;
Boligpriser
www.eiendomnorge.no
www.nef.no
https://www.nrk.no/norge/boligpriser-gjennom-200-ar-1.8273402
&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;

&nbsp;
Ingen unge kan forvente at foreldrene skal stille med egenkapital til dem, mener Silje Sandmæl.
- Samtidig forstår jeg de unges fortvilelse og ønske om hjelp, sier forbrukerøkonomen. Boligprisveksten har de siste ti årene vært så høy at det nærmest har vært umulig å holde tritt med sparingen.
Likevel ser vi at de fleste klarer seg uten bidrag hjemmefra. - Så det er mulig, sier hun.
&nbsp;

Det er veldig mye fokus på dem som får hjelp, men det er like mange som klarer seg selv, sier Silje Sandmæl. - Den viktigste hjelpe du kan gi er å lære ungene dine verdien av å spare.&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
Ikke alle har råd til å hjelpe barna med deres første boligkjøp
Folks økonomi er veldig forskjellig, og det er slett ikke gitt at moren og faren din har råd til å hjelpe deg inn på boligmarkedet, minner forbrukerøkonomen om.
&nbsp;- Kanskje er du ett av flere søsken, og hjelper de deg vil de fort føle at de må gjøre det samme for dine søstre eller brødre. Det kan bli altfor mye, sier hun.
Det er nå en gang slik at de aller fleste er ganske gjennomsnittlige
Vi vet at veldig mange i foreldregenerasjonen sliter med høy gjeld selv, og slett ikke alle har høye lønninger, sier Sandmæl.
Mange med halvvoksne barn er dessuten skilt og har kanskje nettopp begynt på nytt selv, sier hun. Da kan du ikke forvente at de i tillegg skal starte for deg.
&nbsp;
Les også: Oppskriften på en full BSU-konto&nbsp;
&nbsp;

Det bør være mulig å kjøpe seg sin egen bolig også i 2019, sier Silje Sandmæl. Du må kanskje bare bruke litt lenger tid enn før, eller kjøpe sammen med noen. (Foto: NTB)
&nbsp;
Halvparten av dagens førstegangskjøpere klarer seg selv
Vi i DNB fikk gjennomført en stor landsdekkende undersøkelse av Ipsos i juni 2018, der vi spurte om nettopp det, sier Sandmæl.
- Vi spurte de som eide bolig om de fikk hjelp av familien første gang de kjøpte seg et sted å bo, og på hvilken måte hjelpen ble gitt.&nbsp;
3 av 10 nordmenn svarer at de fikk økonomisk hjelp til sitt første boligkjøp.&nbsp;
I undersøkelsen svarte 7 av 10 at de kjøpte sin første bolig uten hjelp av foreldre eller besteforeldre. Ser vi på svarene blant de under 35 år så økte imidlertid andelen til 50 prosent, sier forbrukerøkonomen.
- Det har nok blitt litt mer vanlig å hjelpe neste generasjon enn det har vært før. Sannsynligvis henger det sammen med både velstandsøkning og høyere boligpriser.
&nbsp;
&nbsp;
7 av 10 nordmenn svarer at de ikke fikk økonomisk hjelp av familie da de kjøpte sin første bolig. Blant nordmenn under 35 år er imidlertid tallet 5 av 10. Halvparten får hjelp, halvparten klarer seg selv. (Tall juni 2018, Ipsos)
&nbsp;
Det er mange måter å hjelpe barna inn i boligmarkedet på
Ser vi på hvilken form for hjelp som gis, så er det å stille som realkausjonist for podens lån det vanligste, nesten 40 prosent av dem som fikk hjelp fikk det på denne måten. Foreldre stiller da gjerne egen bolig som sikkerhet for hele eller deler av barnas lån, forklarer Sandmæl.
De som får hjelp får det ofte ved at foreldre stiller sikkerhet for lån&nbsp;
Når det gjelder å få ren pengestøtte i form av forskudd på arv eller gaver, så er også tallet omtrent 4 av 10.
For øvrig ser vi at foreldre hjelper barna på mange ulike måter. En del stiller som medlåntakere på barnas lån, mens andre har spart for barna gjennom oppveksten, og ikke minst lært barna gode sparevaner.
&nbsp;&nbsp;
Når førstegangskjøperne (unge i alderen 18-29 år) ble spurt av Ipsos om hvordan de planla å finansiere sitt første boligkjøp var dette svaret. Relativt mange forventer å få økonomisk støtte eller har arv de kan bruke. (Ipsos juni 2018)
&nbsp;
Les også SSB-rapport: Halvparten av unge boligkjøpere får hjelp&nbsp;
&nbsp;
Hva slags hjelp kan dagens unge forvente fremover?
I 2016 spurte vi også foreldregenerasjonen om de planla å gi barna hjelp og i så fall hvordan de så for seg at de ville gi denne hjelpen, forteller Sandmæl.
Den gang sprikte svarene i ulik retning, sier hun. - Det ser ikke ut til at fremtidens førstegangskjøpere i større grad vil få hjelp, snarere tvert om.
&nbsp;Kun 3 av 10 sa de planla å hjelpe barna med deres første boligkjøp.
Den gode nyheten er at 2 av 10 sa de ikke visste, sier hun. - Det vil si, de fleste ønsker nok å hjelpe dersom de klarer det. Men jo eldre man er dess mer vet man om at livet er uforutsigbart, ting kan skje, sier Sandmæl.
Til syvende og sist er den beste hjelpen å gi barna evnen til å klare seg selv og bevisstgjøre dem på hvor viktig det er å begynne boligsparingen tidlig, avslutter Silje Sandmæl i DNB.&nbsp;
Les også: Kristel sparte 200 000 kroner på to år
&nbsp;
&nbsp;




Trenger du en ny verdivurdering av boligen din?
Enten du skal selge, reforhandle lån eller stille som kausjonist så vil du trenge en ny verdivurdering. En av våre eiendomsmeglere hjelper gjerne!&nbsp;




Kontakt en eiendomsmegler her&nbsp;




&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
Tall fra DNB Eiendomspuls juni 2018 og fra november 2016&nbsp;&nbsp;

Boligmarkedet

Kornelia (26) skal kjøpe sin første leilighet: - Oj, det visste jeg ikke

Boligmarkedet

Hvor mange får egentlig hjelp til å kjøpe sin første bolig?

Boligmarkedet

Boligmarkedet i Oslo har roet seg

Boligmarkedet

Tre myter om boligmarkedet i Norge