Våre framtidige byer vil være høye, tettbygde, med gode kollektivknutepunkt. Det er en politisk vedtatt sannhet. I hvert fall i hovedstaden, hvor det stadig bygges høyere og hvor gamle industriområder omskapes til gode boområder.
Forvandlingen av byen er helt sentral når fremtidens boligområder skal bygges. Vi har ikke noe valg
– Områdene må ha en naturlig god tilknytning til eksisterende kollektivtilbud, buss, t-bane eller jernbane, sier Petter Eiken, administrerende direktør i ROM Eiendom.
<blockquote>Skal vi bevare markagrensen og tilgangen til sjøen, og samtidig håndtere befolkningsveksten, har vi ikke noe annet alternativ i byene enn å bygge høyere og tettere.</blockquote>
Eiken trekker frem Skøyen i Oslo som et vellykket eksempel.
– Området er jo nesten ikke til å kjenne igjen fra tjue år siden. Her er tidligere industriarealer forvandlet til en levende bydel med både boliger, næring og godt kollektivtilbud.
Fjordbyen og Bjørvika i Oslo gjennomgår nå en lignende forandring: Flere tusen nye boliger her vil sette sitt tydelige preg på hovedstaden. Dernest er det i inngangen til Groruddalen det meste av boligveksten vil komme i Oslo. Viktig å frigjøre arealer
Eiken mener bruk av tidligere industri- og næringsområder er den mest effektive måten å finne rom til ny boligbygging.
– Den utviklingen ser vi i mange norske byer, ikke minst i Oslo, men jeg synes Drammen er i en særstilling. De har hatt en helhetlig tilnærming til byutvikling som er helt unik i norsk sammenheng.
Samspillet mellom boligbygging og næringsutvikling, som de har lykkes med her, bør stå som et eksempel for alle såkalte pendlerbyer i årene fremover. I Drammen har de ikke bare bygget mye nytt, de har også bygget et helt nytt omdømme. Sentrum utvides
Forsker ved Transportøkonomisk institutt Kjersti Visnes Øksenholt mener i likhet med Eiken at effektiv og miljøvennlig infrastruktur er en viktig forutsetning.
– I et miljøperspektiv er det mest fornuftig å bygge og fortette rundt eksisterende og nye kollektivknutepunkter. Utbyggingen som nå foregår på Løren, Hasle, Økern og Ensjø i Oslo, også omtalt som Hovinbyen, er gode eksempler på dette. Her hvor det tidligere var industri- og næringstomter bygges det nå mange tusen nye boliger og en ny T-banestasjon, som gjør at beboerne får en effektiv tilknytning til resten av byen. Når det samtidig etableres mange nye veier og arbeidsplasser, blir det attraktivt for flere grupper å bosette seg her.
Øksenholt hevder det typiske øst-vest skillet i hovedstaden er i ferd med å forandre seg.
Før stoppet sentrum ved Tøyen, nå utvides de sentrale sentrumsområdene videre øst og nordover i raskt tempo.
Må skape levende bydeler
Hun presiserer at det er viktig å ha fokus på hva som skaper trivsel for folk i alle aldre.
– Når man skal utvikle nye og attraktive bydeler er det viktig med en variert boligmasse, og du må ha et mangfoldig aktivitetstilbud. Det går på alt fra parker, grøntområder og lekeplasser, til kaféer, spisesteder, shopping, idrettsaktiviteter og kulturtilbud. Uten dette kan det fort bli veldig monotont og ensartet. Folk vil ikke bo i kjedelige drabantbyer, mener Visnes Øksenholt. Flere vil pendle 
Med den kraftige boligprisveksten i storbyene, er det stadig flere som ser til randsonene for å få en passende bolig til en overkommelig pris. Eiken mener denne utviklingen allerede har skutt fart.
– Jeg har allerede nevnt Drammen. Men på Østlandet ser vi også at Ski, Lillestrøm, Moss, Fredrikstad og Tønsberg opplever økt interesse og tilflytting. Når Follo-banen er ferdigstilt vil det ta cirka 12 minutter fra Ski til Oslo, det er klart det vil gjøre området mer attraktivt. Vi ser alt denne effekten i Lillestrøm der det gode kollektivtilbudet mot Oslo har innvirket til sterk vekst i boligprisene på Nedre Romerike de siste årene. Byene knyttes tettere 
Eiken mener at god infrastruktur og et godt omdømme vil være avgjørende for hvilke områder som vil oppleve mest tilflytting.
– Når Intercity-trianglet er ferdig utbygget vil også byer som Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden bli mer attraktive, ikke minst for pendlere. På andre siden av fjorden vil vestfoldbyene oppleve det samme. Bærum ser derimot ut til å leve i en egen boble hvor de har mer fokus på å bevare det eksisterende enn å tilrettelegge for fremtidens generasjoner. De burde se til Drammen og alt de har klart å få til der, sier Eiken. 100 000 mennesker vil bo i Hovinbyen om 15 år I forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 utpekes «Hovinbyen» som Oslos største transformasjonsområde. 40 000 mennesker bor i dag i områdene Bryn, Breivoll, Økern og Valle Hovin, Ensjø og Hasle. Plan- og bygningsetaten har funnet plass til 27 000 nye boliger i bydelen. I 2030 anslår de at det kan bo minst 100 000 mennesker i Hovinbyen.

Slik skal du bo i fremtiden