Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å bygge høyere og tettere og det å skape gode og bærekraftige bomiljøer. Begge deler er helt nødvendig, sier Sissel Engblom, senior arkitekt i Asplan Viak.
– Folk vil bo i byen, det er hit flyttestrømmen går. Det er ikke lenger slik at alle ønsker å flytte til en enebolig eller rekkehus i forstaden så fort de har stiftet familie. For å skape gode, fremtidige bomiljøer, må vi både forstå og lese neste generasjons ønsker og behov – og de skiller seg en god del fra foreldregenerasjonens tenkemåte, sier Engblom.&nbsp;
Ønsker&nbsp; bærekraftige bomiljøer
Hun peker på bærekraft som et sentralt begrep for den oppvoksende generasjonen.
– I fremtiden vil ikke bil være det viktigste fremkomstmiddelet i byen. Folk vil i økende grad sykle og benytte kollektive løsninger når de skal bevege seg rundt. Hvorfor må da alle boliger prosjekteres med garasjer som opptar verdifullt areal. Kunne ikke disse arealene heller benyttes til noe som virkelig kommer beboerne til gode?, spør Engblom.&nbsp;
Velger heller sykkel enn bil
Hun trekker frem et eksempel fra et av Sveriges største byutviklingsprosjekter, Västra Hamnen i Malmø, som hun selv jobbet med i en årrekke.
– Her var mange urbane rekkehus prosjektert med garasjer. Etter noen år viste det seg derimot at det store flertallet av beboerne benyttet garasjen som en ekstra stue, de hadde valgt bort å eie en bil til fordel for sykkel og bil-pool. Dette viser at den nye generasjonen har et helt annet forhold til bærekraft og miljø, og det vil påvirke økonomien i fremtidens boligmasse på en positiv måte. Det handler på mange måter om em ny livsstil og verdisett som bare vil forsterkes i fremtiden. I Oslo kommer det nå en yngrebølge med nye krav og ønsker til nabolagskvaliteter og bomiljø, sier Engblom.  Mer spennende bruk av uterommet
Nettopp derfor mener hun utformingen av grønne uterom blir enda viktigere i fremtiden, spesielt når selve boarealet i leilighetene blir mindre. 
– Jeg tror de fleste, og særlig yngre mennesker, er villig til å bo trangere så lenge boligen holder høy kvalitet og er utformet på en smart og funksjonell måte. Men når leilighetene blir mindre, blir også kvaliteten på uterommet og fellesområdene desto viktigere. Folk ønsker muligheten til å kunne gå ut og grille, bare slappe av eller være sosial med naboene, enten det er på sin egen lille hageflekk eller på fellesområdene.&nbsp;Helst muligheten til begge deler. Her er det mange vakre eksempler i Malmø og København.&nbsp;
Mindre park, mer hage
Engblom tror at vi i årene fremover vil se en mer spennende og kreativ utnyttelse av uterom i nye boligprosjekter. Som eksempel trekker hun fram fremveksten av byhagekonsepter, en internasjonal trend som vi nå også ser i Oslo. 
– I en del modernistiske boligområder, som for eksempel i Groruddalen, ble det samlet store grønt arealer mellom boligene. Men de har fått en mer &nbsp;parkmessig pyntefunksjon ettersom de blir litt formløse mellom høye lameller og med lite interaksjon med bygningene. Små hager på bakkeplan, balkonger eller takterrasser hvor den enkelte beboer, eller et helt borettslag kan dyrke egne grønnsaker vil for eksempel skape mer trivsel, aktivitet og samhold. Når vi tegnet urbane boliger i Sverige brukte vi betegnelsen «kundeverdier» på det som verdsettes av boligkjøper og som kan knyttes opp mot kvaliteter folk er villige til å betale for. I Norge har det vært en tendens til å samle disse innenfor boenhetens fire vegger. Jeg tror det nå vil handle om å flytte noen av disse kundeverdiene ut til de arealene som møter deg når du går ut av din dør. Det grønne nabolaget med sosiale møteplasser vil bli enda viktigere for oss i fremtiden.&nbsp;

Slik skapes gode bomiljøer

Hvilke kvaliteter som skaper et godt bomiljø i byene, er et stort spørsmål med mange svar. Men at fremtidens boligkjøpere ønsker flere grønne og sosiale fellesområder, er helt sikkert.