&nbsp;
I dag koster inngangsbilletten til boligmarkedet 15 prosent av kjøpesummen. Selv om Malin Olaussen&nbsp;og Stian Bjerke&nbsp;hadde oppspart egenkapital fikk de, som mange andre førstegangskjøpere i dag, hjelp av foreldrene sine i form av kausjon.
– Både mine foreldre og Stians foreldre stilte som kausjonister, ellers ville vi ikke hatt nok egenkapital. På den måten kan vi også fortsette å spare i BSU. På grunn av de gode betingelsene vil vi fylle den helt opp før vi tar den i bruk, sier Malin.

&nbsp;Malin og Stian har vært fornuftige og kjøpt mye brukt på finn.no
En undersøkelse DNB har utført blant unge i alderen 18 til 35 år viser at 62 prosent benytter seg av Boligsparing for unge (BSU), Spareformen gir høy rente og inntil 5 000 i skattefradrag årlig for de som er 33 år eller yngre.
Fram til 2016 var&nbsp;200 000 kroner maks sparegrense i BSU, mange mente det var&nbsp;for lavt i forhold til behovet for egenkapital og etter politisk press ble grensen økt til 300 000 kroner fra 1.1.16.
Samtidig vet vi at over halvparten av førstegangskjøperne kjøper sammen med en annen, akkurat slik kjæresteparet Malin og Stian gjorde da de var 23 år.&nbsp;
Tall fra DNB viser at noe over 55 % av boliglånskundene mellom 25 og 29 år har en medlåntaker.
&nbsp;
Sparte mye på å velge oppussingsobjekt
Malin og Stian sørget for å få finansieringsbevis fra banken før de gikk på visninger. De visste hva de hadde å rutte med, og kunne slå til når de fant drømmeboligen.
­– Vi gikk på visninger i et halvt år og var med i flere budrunder. To av dem vant vi, men tapte boligene&nbsp;igjen på forkjøpsrett. Derfor var det morsomt at vi brukte forkjøpsretten da vi fikk denne leiligheten. Endelig var det vår tur! sier Malin.&nbsp;
Vi tapte mange boliger til folk med forkjøpsrett
Paret var hele tiden på utkikk etter et oppussingsobjekt. Stian er rørlegger og faren til Malin er tømrer. I tillegg har de en onkel som er murer og flere venner som er håndverkere.&nbsp;
&nbsp;

Det er deilig å bo i en bolig du eier selv, sier paret&nbsp;på Oppsal.
&nbsp;
Å endelig få kjøpt en leilighet var verdt alt slitet
I åtte måneder brukte de alle kvelder, helger og ferier på oppussing. Vegger ble flyttet, sparklet og malt. Kjøkkenet ble revet og erstattet med et nytt. Badet fikk nye overflater og innredning. Gulvene ble pusset opp med varmekabler i alle rom. Til og med balkongen fikk en overhaling, med nytt terrassegulv i tre med spotter.&nbsp;
– Det eneste vi måtte leie inn var en elektriker, ellers har vi gjort alt selv. Det var slitsomt, men absolutt verdt det, sier Malin.
Vi brukte åtte måneder på å pusse opp alt
Selv om leiligheten kostet mindre enn de hadde sett for seg å bruke, var det ikke mange penger til overs til møbler da oppussingen var avsluttet.
– Alt av møbler, utenom sengen, har vi enten fått eller kjøpt billig på finn.no. Med litt pussing og maling blir de som nye, sier Malin fornøyd.
Paret trives svært godt i sin nyoppussede leilighet, og ser for seg at de blir boende i flere år fremover. – Alt tok lenger tid enn vi trodde. Men vi har fått det akkurat som vi vil, og er kjempefornøyde med leiligheten, sier Stian.
&nbsp;
Så mye får du for ferdig oppspart BSU&nbsp;
Har du spart BSU-kontoen ferdig, har du 300 000 i egenkapital. Det betyr at du kan kjøpe en leilighet til 2 000 000 kroner. Så stor leilighet får du for pengene (per april 2016):
&nbsp;




By/fylke


kvadratmeterpris (gjennomsnitt)


antall kvm (ca)




Oslo


57 830*


35




Akershus


38 189


52




Bergen


39 635


50




Trondheim


40 518


50




Østfold


23 918


84




*I Oslo varierer kvm.prisene kraftig fra bydel til bydel. I byens billigste bydeler ligger prisen på 35-36 000 kr/kvm, i de dyreste 68-71 000 kr/kvm.
Kilde: Eiendom Norges boligprisstatistikk&nbsp;31.&nbsp;mars 2016 
Stadig flere unge i Norge&nbsp;eier sin egen bolig
Til tross for at boligprisene bli høyere har vi sett en jevn stigning i antall unge som eier sin egen bolig siden 1970-tallet.
I 1970 var det 18,2 % som eide egen bolig i alderen 20-29 år
I 1988 var det 27,8 % som eide egen bolig i alderen 20-29 år
I 1995 var det 44,2 % som eide egen bolig i alderen 20-29 år
I 2004 var det 65,4 % som eide egen bolig i alderen 20-29 år
I 2007 var det 68,9 % som eide egen bolig i alderen 20-29 år
I 2014 var det 72 % som eide egen bolig i alderen 25-34 år*
I 2016 var det 81 % som eide egen bolig i alderen 25-44 år*
&nbsp;
Dette er Boligsparing for unge (BSU)&nbsp;
Fordeler:

Svært god rente på sparepengene
Du trenger ikke spare et fast beløp
20 % skattefradrag på årets innskudd , det betyr opptil&nbsp;5 000 kroner hvert år

Regler:

Du kan spare i BSU til og med det året du fyller&nbsp;33 år
Du må ha&nbsp;skattbar inntekt hvis du skal ha skattefradraget
Du kan spare inntil 25 000 kroner i året og 300 000 totalt*

&nbsp;
*BSU-grensen ble hevet i 2016 fra 200 000 kroner, til 300 000,-. SSB har forandret&nbsp;aldersutvalget i sin faste Levekårsundersøkelse.&nbsp;


Salget starter med at megler tar en gjennomgang av boligen og henter inn opplysninger.


Du får en presentasjon av salgsgangen oppdragsavtalen mellom megler og selger signeres.


Takstmannen tar en teknisk gjennomgang av boligen. Arealet måles og planskissen tegnes. Ombygginger og godkjennelser registreres.


Så kommer fotografen. Rydd og fjern overflødige og personlige eiendeler i forkant.


Når det er tid for visning vil megleren vil formidle det aller beste med boligen din og området rundt.


Vær forberedt på at huset ditt kan bli solgt dagen etter siste visning. De aller fleste bruker minimumsfristen som er klokken 12 dagen etter.


Megleren din ringer deg og varsler om det første budet og legger deg inn i budlista, slik at du får varsel på sms.


Når huset så er solgt sender megleren ut et akseptbrev.


Omtrent en uke etter kaller megleren inn partene til et møte for å skrive under kjøpskontrakt, skjøte, pantedokument.


Før overtagelsen skal boligen være rengjort og helt tom. Alle nøkler skal leveres.


Normalt får du pengene for salget 12-14 dager etter overtakelse.


Trenger du mellomfinansiering hjelper megler deg.


– Ja, absolutt, det funker som bare det, sier Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen i Oslo, Campus Kristiania. Han mener det er viktig å skille seg ut i mengden av konkurrerende objekter i markedet.
– Det overordnede målet er jo å få flest mulig folk på visning, da øker du sjansen for å oppnå en høyest mulig pris for boligen. Å lage en video eller benytte kreative tekstgrep i annonsen, kan absolutt være en god ide for å skape ekstra blest om boligen, sier Blindheim.
&nbsp;
Last ned vår nye Visningsapp før du går på visning
&nbsp;
Norges mest profilerte boligannonse
For knappe to uker siden var det visning i en mye omtalt enebolig i Vignesgate 17 på Lillehammer. I forbindelse med lanseringen av DNBs nye nettportal boligreisen.no ble det i forkant laget en påkostet reklamefilm i form av en musikkvideo, hvor vi følger husets fiktive historie fra slutten av 70 tallet og frem til i dag.
Filmen, også omtalt som Norges fineste boligannonse, ble en umiddelbar hit på nettet. Mange la også merke til sangen i videoen, som er en nyinnspilling av Madness` klassiker «Our House», fremført i en melankolsk og stemningsfull versjon av bandet Anna From The North.
– Videoen er sett av nærmere 300 000 mennesker på Youtube, og boligannonsen er sett av cirka 25 000, hvilket er fantastisk, sier Terje Hauan i DNB Eiendom Lillehammer som er ansvarlig for salget av den sjarmerende eneboligen.
Han poengterer at filmen først og fremst var en reklamefilm for den nye nettportalen. Men visning ble det, om enn en visning utenom det vanlige.
&nbsp;
Stemningsfull intimkonsert
– Responsen fra de fremmøtte var kjempebra. Intimkonserten med Anna from The North skapte veldig god stemning og folk koste seg med kaffe og boller, forteller Hauan.
Nærmere 30 mennesker tok turen, og ni stykker har satt seg opp på liste etter helgen.
– Vi har ikke fått inn noen bud ennå, men i Lillehammer er det heller ikke vanlig at boliger selges dagen etter visning sånn som i storbyene. Gjennomsnittlig salgstid for eneboliger i Lillehammer er cirka 72 dager, så jeg er ikke tvil om at boligen snart vil få nye eiere, sier han.
&nbsp;
Video og tapas i Stavanger
Selv om visningen i Lillehammer har fått uvanlig mye oppmerksomhet, er det ikke første gangen det gjøres ekstraordinære tiltak i forbindelse med visning. I fjor sommer fikk megler Mats Lundal i DNB Eiendom Stavanger Forus mye oppmerksomhet i media da han skulle selge en tomannsbolig på Madla i Stavanger.
På forhånd fikk han produsert en video som skulle fange oppmerksomheten til potensielle kjøpere, og på visningen hadde han leid inn en kjent tapaskokk fra byen som serverte småretter til alle som var innom.
– Jeg tror det er viktig å tenke utenfor boksen og finne innovative tiltak som kan trekke flere mennesker på visning, sier Lundal. I ettertid har han fått gode tilbakemeldinger, ikke minst på videoen som mange nye kunder fikk med seg.
&nbsp;
God PR-effekt
– PR-effekten var veldig god. Jeg kommer helt klart til å gjøre noe liknende igjen hvis det kan bidra til å få frem boligens kvaliteter på en god måte og trekke flere mennesker på visning. Men det kommer helt an på objektet, det viktigste er å markedsføre bredt i alle kanaler, mener Lundal.&nbsp;
– Hvilke fordeler ser du med video?
– Jeg tror det bidrar til å skape litt andre forventninger, det blir en mer levende presentasjon av boligen. Samtidig kan du spille litt mer på følelser. Ved hjelp av dronefotografering får du for eksempel mulighet til å fremheve boligens beliggenhet på en unik måte, hvis det er viktig å tydeliggjøre dette.
- I mange tilfeller kan video kan være et viktig supplement til vanlige boligannonser på nett og papir, sier Lundal.
&nbsp;
Må tenke innovativt
Blindheim tror vi i fremtiden vil se flere kreative tiltak fra meglerne for å trekke flere og riktige folk på visning.
– Det er tøff konkurranse om oppdragene. Da gjelder det å være kreativ og gjøre grep som treffer interessentene. Men det gjelder å ha en god idé i bunn og unngå vampyreffekten. Du skal ikke bare skape oppmerksomhet, men også reell interesse for boligen.
- Spredning i sosiale medier vil komme sterkere. Jeg får selv henvendelser fra venner som skal selge bolig som ber meg om å spre annonsen til mine venner på Facebook. Bruk av video tror jeg bare vil komme mer og mer, spår Blindheim.

.
Erlend går første året på elektroingeniørstudiet i Trondheim. Etter ett år i leid bolig bestemte han seg for å kjøpe sin egen bolig.
– Jeg fant ut at det ble billigere å kjøpe leilighet og betale ned lånet ved å leie ut deler av boligen, enn å fortsette å leie.
Allerede etter to uker fant han en passende bolig.
– Valget falt på denne leiligheten fordi den ligger sentralt, har forholdsvis lik størrelse på soverommene og utbyggingsmuligheter, sier Erlend.
Leiligheten er på 82 kvadratmeter, og har tre soverom, stue kjøkken og bad. I tillegg har den et råloft, som Erlend har planer om å bygge ut selv.
– Jeg tenkte det var greit å ha noe å drive med på kveldene, sier han.
Innredningen av loftet har han ikke begynt på ennå, men målet er at det kan leies ut som en egen del på 58 kvadratmeter når det står ferdig.
&nbsp;

Erlend (t.h.) synes det både er praktisk og trivelig å leie ut til venner.
Bor billigere
For å kunne kjøpe sin egen leilighet hadde Erlend jobbet et par år og spart seg opp en del egenkapital, i tillegg stilte moren som kausjonist. BSU-kontoen har han beholdt, for å få maks utbytte av skattefradraget og de gode rentebetingelsene.
– Leieinntektene dekker nesten alt av utgifter til lån, så jeg bor mye billigere nå enn jeg gjorde i fjor, sier han.
&nbsp;Å leie ut til kompiser har så langt vært problemfritt.
– Det har gått veldig bra. Det er nok en fordel at vi kjenner hverandre godt fra før. Vi har verken husregler eller ordensregler, men holder på å skrive leiekontrakt nå. Det kan være greit å ha, sier Erlend, som vil anbefale løsningen til andre som har mulighet til det. &nbsp;
&nbsp;
Endret leiemarked
Markedsområdeleder for DNB Eiendom Midt Norge, Ola Mogseth, er eiendomsmegleren som solgte leiligheten til Erlend. Han kan fortelle at det ikke er uvanlig at førstegangskjøperne i Trondheim gjør det på denne måten.
­– Før var det en trend at foreldrene i langt større grad stilte opp når barna skulle inn på boligmarkedet. Nå ser vi at førstegangskjøperne tenker alternativt, og at det ikke bare er de minste leilighetene som er attraktive blant studentene. Kreativiteten har økt i takt med boligprisene, sier Mogseth.
Han ser det som et svar på et leiemarked som lenge har vært sprengt.
– Nå ser det derimot ut til at leiemarkedet har stabilisert seg. Det er første høst på lenge at det ikke har vært skrevet om studenter som står uten bosted til studiestart. Det gjenstår å se om det vil ha en innvirkning på boligmarkedet.
Smarte studenter
En rask spørrerunde blant meglere i andre store studentbyer i landet viser at flere gjør som i Trondheim.
– Det er typisk for studentmarkedet. Denne kjøpergruppen ser gjerne smarte løsninger, og er åpne for å gjøre endringer som gjør at en toroms kan fungere som en treroms. Vi ser også at to venner ofte går sammen for å kjøpe, sier Dag Jonny Johannessen, regionsleder for Vestlandet og daglig leder for DNB Eiendom Bryggesporen i Bergen.
Han tror førstegangskjøperne er mer villige til å fire på kravene enn andre kjøpegrupper fordi de ofte har et kortere boperspektiv.
­–De er ikke redde for å bo trangt. Alternativet er jo å leie trangt, sier Johannessen.
&nbsp;

Silje, Erlend og Pål lager middag sammen når det passer seg. Det er hyggeligere enn å spise alene.
Ikke et nytt fenomen
I følge Steinar Skjevesland i DNB Eiendom i Ås er det ikke like vanlig der.
­–&nbsp;Det hender at noen kjøper en treroms og får en venn eller venninne til leie, men de aller fleste studenter velger en ett- eller toromsleilighet, sier han.
I Oslo derimot, er kreativiteten større. At studenter kjøper og leier ut til venner de går på skolen med er ikke et nytt fenomen, og regionsleder for DNB Eiendom Oslo og Akershus, Pål Melbye, kan fortelle at han har sett mange oppfinnsomme boløsninger blant studentene.
– Jeg har blant annet sett folk lage en sovealkove ved å henge opp et forheng i stua. Vi ser også at mange spleiser på en treroms med en venn for å komme seg inn på boligmarkedet.&nbsp;Det gjorde jeg selv&nbsp;da jeg skulle kjøpe min første bolig, sier han.

.
Hjelp fra venner og familie er den billigste og enkleste måten å flytte på. Om noen har mulighet til å stille opp med kassebil eller tilhenger, tilbyr du selvfølgelig å dekke bensinkostnadene.
Må du leie så sørg for å gjøre det i god tid, slik at du får utnyttet tiden best mulig.
&nbsp;
Les også: Hvordan sikre flyttelasset?
&nbsp;
Effektiv logistikk
Har du nok av hjelpende hender, kan det være lurt å organisere flyttingen. Har du et team som flytter ut og et annet som flytter inn, sparer du masse tid.
&nbsp;
Merking av esker
Å merke kassene med hvilket rom de tilhører kan være en god ide. Merk også hva som skal i kjeller eller på loft, og hva som skal gis bort.
&nbsp;
Mat og forfriskninger
Man blir både sulten og tørst av å flytte, så sørg for å tilby hjelperne dine noe underveis.
&nbsp;
Flytting med flyttebyrå?
Utfordringen er å skille de seriøse fra de useriøse. Innhent referanser fra venner og bekjente eller benytt Norsk Flytteforbund sine hjemmesider (www.flytteforbund.no). Her finner du en oversikt over seriøse flyttebyråer som er organisert I forbundet.&nbsp;
Pakketips:

Mindre eiendeler bør pakkes i flyttekasser. Bruk bobleplast rundt skjøre ting. Fyll pappeskene helt. Da blir det minst mulig bevegelse av innholdet under transport.
Bruk flyttekasser med samme størrelse, da er de lettere å stable og man får utnyttet plassen bedre.
Sofaer og senger bør settes på høykant innerst i lagerboksen eller ved døren. Bruk sofatrekk og madrasstrekk for å beskytte.
Fyll mellomrom mellom de store eiendelene med de mindre tingene, dette minsker bevegelsen ved transport.
Fordel vekten så jevnt som mulig.
Kjøleskap og fryser må avtines.
Vaskemaskinen må tømmes helt for vann.
Plasser de tyngste flyttekassene nederst og innerst, og de lette øverst og ytterst.
Merk alle flyttekassene så det blir lettere å pakke ut igjen.
Speil bør pakkes i bobleplast og settes på høykant.
Hvis du demonterer møbler, fest de tilhørende skruene til hvert enkelt møbel.

Råd når du bruker flyttebyrå:

Ta kontakt med flere flyttebyråer for å få pris på oppdraget.
Ikke benytt tilbud fra andre enn dem du har innhentet pris fra.
Krev en fast pris, som er tydelig avklart på forhånd.
Definer flyttelassets omfang, verdi og beskaffenhet.
Ikke gå med på å betale store forskudd.
Avklar om du skal pakke selv og sjekk prisen på flyttebyråets pakkemateriell.
Krev forsikringsbevis og sjekk hva din egen innboforsikring dekker.
Tegn tilleggsforsikring om du har mange verdifulle ting som skal flyttes.
Reklamer på skader så fort som mulig, og husk 3-ukersfristen.

&nbsp;

– Det er lett å stille krav til drømmeboligen, men mange glemmer faktisk å vurdere nabolaget den drømmeboligen befinner seg i, sier Marthe Hellebust, eiendomsmegler og daglig leder i DNB Eiendom Grünerløkka.&nbsp;
– Ofte handler det å finne et nabolag som passer for deg om mer enn bare hvor langt det er til nærmeste matbutikk, fortsetter hun.
Skal du selge boligen din?&nbsp;Kom i kontakt med en eiendomsmegler her.
Slik finner du nabolaget som passer deg:
&nbsp;
1. Sett opp en prioriteringsliste
Ifølge Hellebust kan det derfor være lurt å sette opp en egen prioriteringsliste for nabolaget du ønsker å bo i: Hva må du ha, hva ønsker du å ha og hva vil du ikke ha?&nbsp;
– Akkurat som du har bestemt deg for at leiligheten må ha balkong, men gjerne kan ha peis, skal du også vite om du må ha barnehage i umiddelbar nærhet, men gjerne kan ha en park, sier Hellebust.
Vil du vite hva boligen din er verdt?&nbsp;Her kan du bestille verdivurdering
&nbsp;

Ønsker du å bo i et sentralt leilighetsområde eller i et&nbsp;etablert eneboligområde?&nbsp;– Snakk gjerne med en lokalkjent megler for å avdekke hvilke behov du faktisk har, sier Hellebust.&nbsp;
&nbsp;
2. Bruk megleren for å kartlegge behov
For å avdekke hvilke behov du har, råder Hellebust deg til å ta kontakt med en lokalkjent megler, og gjerne stikke innom ditt nærmeste meglerkontor, for en hyggelig boligprat.
– Det kan være vanskelig å kartlegge behovene du har på egen hånd, sier Hellebust.
– Velg deg gjerne ut flere ulike nabolag som du kan se nærmere på sammen med megler, og snakk deg gjennom hva du er på utkikk etter.
Som for eksempel: Hva trives du med og hvordan ønsker du å bo?
– Liker du det stille og rolig, eller ønsker du å bo i et pulserende nabolag? Og hva mener du egentlig med «stille og rolig»? Er det at du ikke hører naboene over deg? Eller at det ikke er en barnehage rett utenfor døra? utdyper Hellebust.
&nbsp;
Sjekk kommunikasjonstilbudet: Hvor lang er avstanden til buss og tog, og hvor hyppige er avgangene?&nbsp;
&nbsp;
3. Tenk helhetlig&nbsp;
Eiendomsmegleren oppfordrer deg videre til å ta i bruk nabolaget du vurderer å kjøpe bolig i, før du legger inn et bud på drømmeboligen.
– Ta en kaffe på en lokal kafé eller stikk innom bruktbutikken nede i gata, og snakk med folk, sier Hellebust.
– Sykle en tur i området, gjerne en ettermiddag midt i uka – utenom visningstid og gjerne i rushen, for å få et skikkelig inntrykk av stedet. Hvordan er stemning der, morgen, formiddag og kveld? Hva synes du om støynivået?
&nbsp;
4. Prat med naboer
Ifølge Hellebust kommer det ofte en nysgjerrig nabo eller to innom visningen, for å titte litt. De kan også være en fin kilde til nyttig informasjon.
– Naboer på visning gjør seg fort til å kjenne, så spør dem gjerne: «Du, hvordan er det egentlig å bo her?». Det er jo noe de, veldig ofte, gladelig forteller om, sier Hellebust og fortsetter:
– De har heller ingen interesse i å selge den opp, så her får du ofte høre sannheten.
Du kan også, tipser Hellebust, slå av en prat med noen du møter i bakgården – som luker gresset eller lufter hunden.
– Mange er villige til å snakke litt om hva man setter pris på ved stedet sitt – om julegrantenningen som skjer hver desember, eller den lille, nye butikken som nylig har åpnet rett rundt hjørnet.
&nbsp;
Er det viktig for deg med parker i nærheten av boligen? Lekeplasser?&nbsp;– Sett gjerne opp en prioriteringsliste:&nbsp;Hva&nbsp;må&nbsp;du ha, hva&nbsp;ønsker&nbsp;du å ha og hva&nbsp;vil du ikke&nbsp;ha? tipser Hellebust.&nbsp;
&nbsp;
5. Ikke glem nisjeområdene
Hellebust mener videre det er viktig at du ikke lar seg avgrense av visse områder, når du er på boligjakt.&nbsp;
– Kanskje du har lagt inn et Finn-søk på Torshov og Sagene, og dermed glemmer Rosenhoff – som kanskje er det perfekte området for deg, sier hun og forsetter:&nbsp;&nbsp;
– Dette er også noe en megler kan hjelpe deg med. Blant annet å legge inn et fast boligsøk i Boligkjøperregisteret&nbsp;vårt, slik at du ikke går glipp av de nisjeområdene som ofte faller utenfor de store, standardsøkene.&nbsp;

&nbsp;
I Norge er det regler for hvor mye bankene får lov til å gi i boliglån, og de fleste låner maksimalt av hva de kan få, forteller Silje Sandmæl.&nbsp;
- Samtidig er rammen til bankene ganske vid, så det er lov å bruke litt fornuft og regne på hvor mye du egentlig trenger og kan leve med.&nbsp;
&nbsp;




Dagens låneregler* kort fortalt




Maksimalt lånebeløp er 5 ganger årsinntekten til lånetager/e, inkl. billån, studielån og andre lån
For å få boliglån må du ha minimum 15 % av boligens verdi i egenkapital selv eller via kausjonist
Du må kunne ha økonomi til å tåle en 5 % renteøkning&nbsp;
Du kan ikke ha betalingsanmerkninger

Les mer om Boliglånsforskriften her&nbsp;&nbsp;
*Gjelder t.o.m 30.6.2018 men er foreslått videreført av Finanstilsynet&nbsp;




&nbsp;
Hvor mye boliglån bør jeg maksimalt ha?
Finn først inntekt etter skatt per måned og trekk fra utgiftene dine til mat, transport og barnepass, sier Silje.&nbsp; - Alle banker bruker standardsatser hentet fra gjennomsnittsutgifter når de vurderer lånesøknader. Har du et forbruk utover det vanlige, bør du for egen del legge til disse utgiftene. Bruker du mindre, dokumenter det, og bruk det for å vise god betjeningsevne overfor banken.
Vær ærlig med deg selv når du setter opp oversikt over utgiftene dine
Når alle dine og familiens løpende utgifter er tatt høyde for, ser du hva som er igjen til å betjene et lån med.&nbsp; Huske at dette er et budsjett du skal leve med til boligen er nedbetalt, altså i 20-30 år.
Har du mulighet for en inntektsøkning vil du kunne tåle å ha det litt trangt til å begynne med,&nbsp; men har du ikke forventninger utover vanlig lønnsvekst, må du tenke nøye over hvor høye utgifter du vil ha.
&nbsp;
Skal du kjøpe bolig? Sjekk boligene DNB Eiendom har til salgs nå.

I de større byene i Norge, spesielt i Oslo, har det blitt dyrt å kjøpe bolig. Det gjør at mange låner maksimalt av hva de kan få, sier Silje Sandmæl. (Foto: NTB)&nbsp;
&nbsp;
Hva vil boliglånet koste meg i måneden?
De fleste banker tilbyr gode boliglånskalkulatorer der du kan regne på hva det månedlig beløpet vil bli ved ulike lånesummer, sier forbrukerøkonomen. - Bruk den!
Har du flytende rente betaler du den gjeldende markedsrenten, velger du fast rente kan du gå inn i prislisten og se hva slags avtale du kan få på hhv 3, 5 eller 10 år.
Bruk bankens lånekalkulator for å se hvor mye en renteøkning vil deg koste i måneden&nbsp;
Markedsrenten vil til enhver tid settes ut fra hva banken betaler for å låne pengene inn til seg, og kalles gjerne flytende rente. - Velger du flytende rente bør du sjekke hvor høy renteøkning du eventuelt tåler ved å velge ulike rentesatser i kalkulatoren.&nbsp;
Fast rente passer best hvis du har en skjør økonomi som trenger en høy grad av forutsigbarhet. Har du fast rente vil du vite akkurat hvor mye lånet koster hver måned.
Her kan du søke finansieringsbevis og se hvor mye du får lov å låne!
&nbsp;

Skal jeg låne maksimalt og leve trangt, eller skal jeg flytte til en litt billigere plass og kanskje ha råd til mer enn å bo? - Tenk og regn på det, råder Silje Sandmæl (Foto: Istock)
&nbsp;
Hva er det viktigste som må være på plass for å få boliglån?
For å få boliglån må du først og fremst ha betjeningsevne, det vil si at når alle utgifter er trukket fra inntekten din har du penger igjen til å betale renter og avdrag på et lån.
- Og så MÅ du kunne dokumentere betalingsvilje. Det betyr at du ikke må ha betalingsanmerkninger, sier Sandmæl. Banken vil alltid sjekke for dette og se på kundeforholdet du har hatt, om du har vært flink til å spare m.m.
Banken ser på betalingsevne, -vilje og sikkerheten du kan stille
Du må også å ha sikkerhet. - Det betyr at banken må ha pant i noe for å låne deg pengene. Det er&nbsp; som regel boligen du kjøper, eventuelt med tilleggsikkerhet i en annen bolig eller noe annet. Finanstilsynet har satt et krav om 15 % egenkapital. Det betyr at du kan låne maks 85 prosent av det boligen koster.
&nbsp;
Når kan jeg refinansiere eller låne opp mer på boligen?
Refinansiering kan som utgangspunkt tenkes i tre tilfeller: Det ene er når du har betalt mye ned på lånet ditt og ønsker at banken skal vurdere om det er mulig å gi deg lavere rente og eventuelt litt ekstra i lån til for eksempel oppussing.
Det andre er når du vil samle all gjeld i ett lån. Det kan for eksempel være hvis du har forbruksgjeld og kredittkort. I disse tilfellene vil banken gjøre en ny vurdering av betalingsevnen, betalingsviljen og sikkerheten du kan stille.
Hvis du har hatt en pen verdistigning på boligen og samtidig fått høyere lønn har du gode kort på hånden&nbsp;
Det er ikke gitt at du får refinansiere, men hvis du har god betalingshistorikk og kan stille med pant i fast eiendom er det enklere.&nbsp;
Hvis du vil øke lånet du har forutsetter det at du har ledig sikkerhet i boligen eller annen fast eiendom som du kan benytte. Banken vil også vurdere om du har betalingsevne til å ta opp mer lån. At du har betjent lånet du har fra før på en prikkfri måte er også viktig når du søker om å låne mer.
&nbsp;
Les også: Slik tenker finansrådgiveren når hun vurderer din lånesøknad!
&nbsp;
Hva med mellomfinansiering, hvem kan få det?
Mellomfinansieringslån trenger du når du skal kjøpe ny bolig før den gamle er solgt. Er boligen din verdivurdert til mer enn du har i lån, har du egenkapital. Denne egenkapitalen kalles bundet fordi du ikke får den før boligen er solgt og du har fått oppgjøret, sier Sandmæl.
-Ønsker du å benytte denne til egenkapital i ny bolig, kan du få et mellomfinansieringslån tilsvarende bundet egenkapital. Da kan du kjøpe ny bolig for summen av det du har.
Mellomfinansiering trenger du hvis du i en periode må sitte med to boliger.
Mange banker gir gunstige lån til førstegangsetablerere. Hos DNB finner du Boliglån Ung (BLU) hvor du kan låne til din 1. eller 2. bolig til bankens beste rente. Du beholder vilkårene inntil du endrer lånet etter fylte 34 år.&nbsp;
Husk også på at du får fradrag på skatten for det du betaler i renter. Det reduserer i realiteten boutgiftene dine.&nbsp;
&nbsp;




Vurderer du å selge boligen din?
Vi kommer gjerne på befaring i god tid før du skal selge for å gi deg råd om alt fra salgstidspunkt til hva du bør forberede før salget.&nbsp;&nbsp;
DNB Eiendom legger ut for alt inntil eiendommen legges ut for salg. Du tar ingen økonomisk risiko ved å gi oss oppdraget tidlig.




Kontakt en eiendomsmegler her&nbsp;





Boligmarkedet

Slik fikk vi kjøpt vår første leilighet!

Boligmarkedet

Finansierer boligkjøpet med utleie

Boligmarkedet

Dette bør du vite om boliglån

Boligmarkedet

Slik foregår et boligsalg

Boligmarkedet

Flytte uten stress

Boligmarkedet

Hva trekker folk på visning?

Boligmarkedet

På boligjakt? – Mange glemmer å sjekke dette