– Det er ferdighytte på fjellet som dominerer, sier hytteforsker Finn Arne Jørgensen, tidligere ved universitet i Trondheim, nå ved Umeå.
– Hyttene er standardisert til en del typer som går igjen på nasjonalt plan, fortsetter han.&nbsp;
Nybygde hytter på fjellet befinner seg, ifølge Jørgensen, nå i et hyttefelt. Sannsynligvis er hytta i laftet tømmer og brunbeiset. Stilen er gjerne bonderomantisk.
– Den litt påkostede ekstravagante stilen til arkitekt Finn Sandmæl har blitt ekstremt populær, sier Jørgensen. Han mener at det er flere årsaker til at det er bonderomantikken som dominerer.
–Vi ønsker å bygge hytte i takt med naturen, og vi må følge kommunenes forskrifter for hvordan hyttene skal se ut. I tillegg krever hyttefelttankegangen likhet. Det vil bli både rotete og fordyrende med mange ulike former, sier Jørgensen.
– Hvorfor bygges det knapt enkeltstående hytter?
– Utviklingen har gått den veien siden 60-tallet, men den eskalerte etter OL på Lillehammer. Da begynte det massive utbygninger i Gudbrandsdalen etter mal fra presselandsbyen, forteller Jørgensen.
Sjøhytter er oftere frittstående, og hyttefeltene er mindre enn på fjellet.
– De er gjerne enklere, eller renere, i formen. De fleste er hvitmalte, i motsetning til fjellhyttenes bruntoner, og er litt mer åpne for modernistisk arkitektur.
Teknologi på hytta
– Folk har lenge etterspurt teknologiske goder på hytta. Det er nesten bare hyttefeltene som klarer å levere den komforten som følger med innlagt strøm, vann og bredbånd, sier han.
Jørgensen peker også på de økonomiske insentivene for utbyggerne.
– Hytteutbygging er blitt en melkeku for så vel gårdeiere som kommuner. I tillegg kommer den generelle økonomiske veksten. Etter konjunkturoppgangen i 2003 har nordmenn endret forbruksmønster. Vi ser det på størrelsen. På 60-tallet var hyttene på 60 kvadratmeter. Nå ligger de på rundt 100 kvadrat, selv om enn det ser ut til at det nå er en svak nedgang, fortsetter han.
En ny hytte er likevel større enn en gjennomsnittlig bybolig.
Norsk hyttetradisjon
Han viser til at det nå snakkes om hytta og byboligen som to rom i samme bolig.
– Vi kan kalle det en dobbel bosetting, all den tid såpass mange benytter hytta nesten hver helg. Jørgensen ser også at det de senere årene har oppstått en motreaksjon på det han omtaler som folkehyttene.
– Det en trend at hyttene skal være mindre og enklere, og folk vil tilbake til kjernen i den norske hyttetradisjonen. Det har blitt vanskeligere å få til, ettersom feltene bygges som de gjør. Rent historisk har folk også søkt mot å integrere teknisk komfort på hytta, og det er først nå det er mulig å gjøre. Årsaken til at hyttene tidligere var uten den komforten mange nå etterspør, er at teknologien rett og slett ikke fantes. Slik han ser det ligger hyttene nå heller i front når det gjelder det lille komfortable ekstra.

Hyttene vi ønsker oss