Nye tall fra <a href="http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/byggeareal">Statistisk sentralbyrå </a>viser at det i andre kvartal 2014 ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av nærmere 7&nbsp;600 boliger. Dette er nesten 10 prosent flere boliger enn i samme kvartal i fjor. Økningen for blokkleiligheter var særlig merkbar. Her ser vi en økning på vel 31 prosent sammenlignet med 2. kvartal i 2013.&nbsp;
Viktig kretsløp
Leder for DNB Eiendom Nybygg i Akershus og Østfold, Erik Netskar, mener det er viktig at det nå er gitt klarsignal for å bygge flere boliger. Ikke bare for å møte befolkningsveksten, men også for å skape sirkulasjon i markedet.&nbsp;
– Mange tenker at nybolig ikke angår dem, fordi det ikke bygges boliger som de har råd til. Men boligmarkedet er et kretsløp der nye boliger skaper sirkulasjon. De som har en toromsleilighet kjøper rekkehuset til de som kjøper seg enebolig. De som selger eneboligen har gjerne kjøpt leilighet i et nybygg, forklarer han.
Følsomt marked
Nyboligmarkedet er følsomt for konjunkturendringer. Usikkerhet i bruktboligmarkedet gjør ofte at boligbyggingen bremser opp, noe som viste seg da bruktboligprisene begynte å falle i mai 2013. Tall fra Prognosesenteret viser at nyboligsalget fra starten av 2013 til nyåret 2014 falt med 50 prosent i Oslo og 40 prosent andre steder.&nbsp;
– Da boligprisene falt i fjor opplevde vi at flere nybyggprosjekter ble lagt i skuffen. Det får store konsekvenser volummessig. Fordi det er hele prosjekter som legges på is, kan det være snakk om 20 til 100 enheter i hvert prosjekt som ikke kommer ut i markedet, sier Netskar.
Nå ser det derimot ut til at både utbyggere og kjøpere ser optimistisk på fremtiden. Netskar kan fortelle at de har solgt jevnt og godt av prosjektene de har hatt liggende ute i hele sommer. Han mener det er et tegn på at folk tør å tenke fremover. Denne tendensen bekreftes av administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene, som melder om at det er solgt to prosent flere nye boliger i juni i år, enn i juni 2013.&nbsp;
– Når du kjøper nybolig får du gjerne ikke flytte inn før om halvannet år. Er folk veldig usikre på hva de kan få for sin egen bolig så utsetter de det heller, eller de velger å kjøpe brukt, sier Netskar.
Må bygge riktig
Byggekostnadene for nybygg er høye og når boligene skal selges konkurrerer de ofte med bruktmarkedet. Netskar mener det er for lite bevissthet rundt forskjellen på nytt og brukt.
­– Det er viktig å huske på at nye byggetekniske krav (tek10) med blant høyere tetthets- og energikrav og krav universell utforming, gir en vesentlig høyere kvalitet på boligene nå, enn bare for få år siden. Mange tenker kanskje at bolig er bolig, og ser ikke at prisforskjellen på nytt og brukt er vesentlig mindre enn kvalitetsforskjellen. Det kan både utbyggere og meglere bli flinkere til å synliggjøre, sier han.&nbsp;
Trenden nå er at det bygges mer arealeffektivt for å møte prisnivået i bruktmarkedet.
– Vi har blant annet et prosjekt i Ytre Enebakk som har solgt veldig bra til lokale kjøpere. Treromsleilighetene på rundt 70 kvadratmeter gikk for 2,5 millioner. På den måten kan godt voksne selge eneboligen sin i samme marked, uten å måtte ta opp lån. Det viser at de har bygget riktig, i riktig marked, sier han.
Må tørre å satse
Netskar mener vi i fremtiden vil få flere kresne boligkjøpere, og at utbyggerne må være bevisst kravene til denne gruppen.
­– Det er alltid markeder for toppleiligheter, vi ser at disse ofte går først i et prosjekt og til gode priser. De godt voksne på 55 pluss ønsker seg en leilighet med sentral beliggenhet og visse kvaliteter, som to bad, garasje og romslig terrasse. De kan gjerne ha både enebolig og hytte eller feriehus som de kan selge, sier han.
En rask rundspørring blant de lokale nybyggkontorene i landet viser at det er store behovsforskjeller i de lokale markedene. Netskar mener utbyggerne må være mer bevisste på kundegruppen sin og det lokale markedet.
– Det er viktig at det bygges riktig type boliger på riktig sted. Utfordringen er å finne en balanse mellom hva markedet tåler av priser, og hva utbygger må ha for at de skal være villige til å investere, sier han.
– Så får vi også håpe at forenklede planprosesser med færre muligheter for innsigelser og andre tiltak regjeringen har varslet, vil virke positivt inn på boligbyggingen, både når det gjelder volum og pris. Utbygging av kollektivtilbudet og annen samferdsel, også utenfor bykjernen vil være helt avgjørende for at det skal kunne bygges mer ute i tilliggende distrikter, avslutter Netskar.&nbsp;
&nbsp;
<h2>Bergen: Mangel på rekkehus</h2>
Leder for DNB Eiendom Nybygg i Bergen, Thor Kristian Johannessen, tror at flere ser fordelen med å kjøpe nybygg.
– De får garantier fra en profesjonell utbygger, de slipper hektiske budrunder og omkostningene er lave.
– Hvilke typer boliger er mest populære?
– Totalt sett er toromsenheter mest etterspurt, spesielt i sentrumsområdene. De kjøpes gjerne av foreldre som har barn som skal studere. Utenfor sentrum er det mange lokale kjøpere som allerede bor i bydelen. De skal selge eneboligen og ønsker en lettstelt leilighet, sier Johannessen.
Det er stor overvekt av leiligheter i nybyggmarkedet i Bergen, og mangel på rekkehus.
– Utbudet av rekkehus er for lite til å dekke etterspørselen nå, sier Johannessen
At det nå er gitt igangsettelsestillatelse til 674 nye boliger i Hordaland, mener han er positivt.&nbsp;
–&nbsp;Det bygges fortsatt for lite boliger i forhold til befolkningsveksten i Bergen og omegn. Så det er ingen tegn på at etterspørselen vi har sett hittil i år, vil avta med det første.
&nbsp;
<h2>Trondheim: Bygger sammensatte nabolag&nbsp;</h2>
– Der er det fortsatt de større leilighetene, og de helt små som er mest etterspurt. Boliger med husbankfinansiering er også populære, sier Tove Kulseng, daglig leder for DNB Eiendom Nybygg i Trondheim.
Hun mener at nybyggmarkedet favner mange kjøpegrupper.
– Det er alt fra førstegangskjøperne, til de som skal flytte ut av eneboligen. Og de som har endret sivilstatus, og skal flytte for seg selv eller sammen med noen. Vi merker alltid at interessen øker etter jul og sommerferien. Noe som kan skyldes at folk har hatt tid til å sette seg ned og ta en beslutning om kjøp av ny bolig, sier hun.
Sør-Trøndelag er blant fylkene som har fått flest igangsettingstillatelser i landet.
– Det kan skyldes at vi har flere områder hvor det skjer mye utbygging. Et område som blir tungt utbygd for tiden er Lade. I likhet med flere av de andre store områdene som utvikles nå, bygges det både rekkehus og leiligheter, noe som er bra for da får man et mer sammensatt nabolag med både, unge eldre og barnefamilier, sier Kulseng.&nbsp;
&nbsp;
Antall&nbsp;igangsettingstillatelser per fylke:
Akershus: 1&nbsp;130 boliger
Sør-Trøndelag: 690 boliger
Hordaland: 674 boliger
Oslo: 567 boliger
Østfold: 300 boliger
&nbsp;

Satser på nybolig

Optimismen i boligmarkedet gir utslag i boligbyggingen. Spesielt leiligheter skal det bygges flere av.