Samtidig er det ikke bare muligheten til utleie som skiller de ulike eierformene. Når du kjøper bolig i et sameie må du også ta høyde for at staten skal ha sitt i form av dokumentavgift, som i dag utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen.
Dokumentavgiften er en ekstrakostnad som noen glemmer å ta med i regnestykket
- Det er en ekstrakostnad som enkelte glemmer å ta med i regnestykket. Kjøper du en leilighet til 2,5 millioner må du altså ut med over 60 000 kroner i tillegg. Det er ikke slik at banken uten videre gir deg mer i lån hvis du i utgangspunktet har maks belåning, så dette er det viktig å være klar over når du byr på drømmeboligen, sier Vegar Einang&nbsp;i DNB Eiendom Bjørvika.
&nbsp;
Hva med fellesgjeld?
Når du kjøper en brukt leilighet uansett eierform, må du alltid ta høyde for fremtidige felles oppgraderinger. Det kan for eksempel være fasadearbeider, nye soilrør eller utskifting av vinduer. Derfor er det ofte en fellesgjeld i borettslaget eller sameiet, og denne kan øke ved nye oppgraderinger. Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som kan gi deg innblikk i utgiftene som kommer.  - I et borettslag bakes fellesgjelden inn i fellesutgiftene med en langsiktig nedbetalingsplan. Slik er det ofte i sameier også, men i enkelte sameier kan det imidlertid være slik at sameierne må betale sin del av kostnadene som en engangsinnbetaling.
Eiendomsmegler skal alltid informere om planlagte oppgraderingsarbeider og nedbetalingsplan for fellesgjeld
- Eiendomsmegler skal alltid informere om planlagte oppgraderingsarbeider og nedbetalingsplan for fellesgjeld. Hvis det ikke står noe om dette i salgsoppgaven ville jeg dobbeltsjekket dette med megler, sier Einang.
&nbsp;
Sameie:
Fordel:&nbsp;I et sameie eier du hele leiligheten selv og kan fritt leie ut. Ulempe:&nbsp;Du må betale dokumentavgift når du kjøper.
Kjøper du leilighet i et sameie betyr det at du eier hele boligen selv. Da kan du kjøpe, selge, leie ut eller belåne boligen fritt. For leiligheter brukes som oftest betegnelsen eierleilighet, eierseksjon eller selveierleilighet. Før du byr på en eierseksjon bør du sjekke hvor høye fellesutgiftene er og hva de dekker.
Be også om å få siste årsberetning med regnskap, budsjett for inneværende år, vedtektene for boligsameiet og husordensregler. Kjøper du boligen gjennom megler skal du få opplysningene i forkant av handelen, som oftest gis de i salgsoppgaven.
&nbsp;
&nbsp;

Boligannonsene har sitt eget spr&aring;k med begreper som ikke alltid er like enkle &aring; forst&aring;. Men som kj&oslash;per risikerer du &aring; sitte igjen med skjegget i postkassa hvis du ikke har gjort hjemmeleksa di.&nbsp;
- Derfor er det sv&aelig;rt viktig &aring; sette seg grundig inn i all informasjon som fremkommer i b&aring;de boligannonsen, salgsoppgaven og tilstandsrapporten f&oslash;r du legger inn bud, sier seniorr&aring;dgiver Brede Delingsby i DNB Eiendom Fag.&nbsp;
- Loven er tydelig p&aring; at du ikke kan kreve erstatning for forhold som er beskrevet her, legger han til. Det forutsettes at kj&oslash;per har kjennskap til alt som kommer frem av informasjon om boligen i salgsoppgave, tilstandsrapport og andre salgsdokumenter.
Skal du selge boligen din?&nbsp;Kom i kontakt med en eiendomsmegler her
&nbsp;
Ikke bare prisantydningen som teller&nbsp;
Det er ikke prisantydningen alene som gir en indikasjon p&aring; om boligen ligger i din prisklasse. Ofte f&oslash;lger det med andre kostnader du m&aring; ta med i regnestykket, opplyser Delingsby.&nbsp;
For eksempel m&aring; du betale dokumentavgift til staten hvis du kj&oslash;per selveierbolig.&nbsp;
- I salgsoppgaven finner du et regnestykke som viser utgiftene forbundet med kj&oslash;pet. Husk ogs&aring; &aring; sjekke om boligen har fellesgjeld og kostnaden knyttet til fellesutgiftene, sier Delingsby.&nbsp;
Hva er boligen din verdt?&nbsp;F&aring; en verdivurdering her
&nbsp;

Les salgsoppgave, tilstandsrapport og annen salgsdokumentasjon grundig f&oslash;r du legger inn bud, oppfordrer Delingsby.
&nbsp;
Boligannonsen p&aring; 1-2-3
Det kan som nevnt v&aelig;re mye &aring; sette seg inn i n&aring;r du skal kj&oslash;pe bolig, s&aelig;rlig hvis du ikke har gjort det f&oslash;r. Her er en innf&oslash;ring i begrepene du b&oslash;r kunne i boligannonsen.&nbsp;
&nbsp;
1. Prisantydning&nbsp;
Hva en bolig faktisk vil koste til slutt vet du ikke f&oslash;r budrunden er avsluttet og budet er akseptert av boligselger. Prisantydning gir uttrykk for meglerens objektive vurdering av verdien, og i&nbsp;DNB Eiendom gj&oslash;res dette ved &aring; utarbeide en s&aring;kalt e-takst, og alltid i samr&aring;d med en eller flere kolleger.&nbsp;
Den prisantydningen man g&aring;r ut med gjenspeiler meglers egen oppfatning av en riktig pris og skal ikke settes verken h&oslash;yere eller lavere. Samtidig har ogs&aring; selger &laquo;forpliktet seg&raquo; til &aring; akseptere et bud p&aring; dette niv&aring;et, dersom det er her budet ender etter at avtalt markedsf&oslash;ring er gjennomf&oslash;rt.&nbsp;

Prisantydning gir deg en pekepinn p&aring; hva boligen er verdt og hva boligselger er villig til &aring; selge for i dagens marked. (Foto: Skjermdump fra finn.no)
&nbsp;
2. Kartlegg alle kostnader
F&oslash;r du legger inn bud m&aring; du ta h&oslash;yde for alle utgifter som f&oslash;lger med kj&oslash;pet, ogs&aring; fremtidige utgifter som allerede er planlagt og fremlegges i boligannonsen, blant annet:&nbsp;
Dokumentavgift:&nbsp;Denne p&aring;l&oslash;per hvis du kj&oslash;per selveierbolig. Avgiften er p&aring; 2,5 prosent av kj&oslash;pesummen og betales ved tinglysing av skj&oslash;tet.&nbsp;
Andel av felles gjeld:&nbsp;Dette er boligens andel av borettslaget/sameiets fellesgjeld. Denne andelen av gjelden blir du som eier ansvarlig for.&nbsp;
Felleskostnader:&nbsp;Dette er summen du som boligeier betaler hver m&aring;ned. Det er viktig &aring; sette seg inn i hva som er inkludert i felleskostnadene. De kan for eksempel dekke kommunale utgifter, trappevask, kabel-TV, forsikring av bygningen, vaktmestertjenester, l&oslash;pende vedlikehold og nedbetaling p&aring; felles gjeld.&nbsp;Iblant kan ogs&aring; varmtvann og fyring v&aelig;re inkludert.
Fremtidige oppgraderinger og vedlikehold:&nbsp;Kanskje er det planlagt fasadearbeid, utskifting av avl&oslash;psr&oslash;r eller nye balkonger i n&aelig;r fremtid? Det er viktig &aring; v&aelig;re oppmerksom p&aring; dette da det kan &oslash;ke boligens fellesgjeld slik at de m&aring;nedlige kostnadene g&aring;r opp p&aring; sikt. Det b&oslash;r fremkomme i salgsoppgaven om det foreligger noen konkrete planer og hvordan dette vil p&aring;virke kostnadene.&nbsp;
Rehabiliteringsbehov:&nbsp;Les tilstandsrapporten n&oslash;ye og ta kontakt med megler eller bygningssakkyndig hvis noe er uklart. I tilstandsrapporten finner du ogs&aring; den bygningssakkyndige sitt anslag for hvor mye det koster &aring; utbedre rom eller bygningsdeler som er vurdert til den d&aring;rligste tilstandsgraden.
&nbsp;
3. Hvor stor er egentlig boligen?&nbsp;
Prim&aelig;rrom, bruttoareal og bruksareal... Ofte er det flere begreper i boligannonsen som sier noe om st&oslash;rrelen p&aring; boligen.&nbsp;
P-rom/prim&aelig;rrom:&nbsp;Denne sier noe om arealet av rom til boligform&aring;l, for eksempel stue, kj&oslash;kken, bad, soverom, entre, pluss de innvendige veggene mellom disse.&nbsp;
Bruksareal (BRA):&nbsp;Dette er arealet av alle rom inkludert innvendige vegger.
Bruttoareal (BTA):&nbsp;Hele boligen m&aring;lt fra ytterveggenes yttersider. Denne inkluderer ogs&aring; bod og lignende. I forskrift gjeldende fra 01.01.2022 er det ikke krav til at bygningssakkyndig m&aring;ler opp bruttoareal og begrepet forekommer dermed sjeldnere.
&nbsp;
4. Selveier eller andel?&nbsp;
I dag er det i praksis sv&aelig;rt liten forskjell p&aring; en selveierleilighet og en andelsleilighet. I begge tilfeller er man en del av et st&oslash;rre fellesskap. Men det er noen forskjeller du b&oslash;r v&aelig;re obs p&aring;.&nbsp;
Selveier: Ved kj&oslash;p av selveiet bolig p&aring;l&oslash;per det en dokumentavgift, som i dag utgj&oslash;r 2,5 prosent av kj&oslash;pesummen.&nbsp;
Borettslag:&nbsp;Med borettslag slipper du dokumentavgiften. Men i borettslag er det gjerne strengere restriksjoner, p&aring; for eksempel utleie. Det er ogs&aring; vanligere at det f&oslash;lger med et felles l&aring;n, som den enkelte betaler renter og avdrag p&aring; gjennom felleskostnadene.&nbsp;
Aksjeleiligheter:&nbsp;Dette er&nbsp;forl&oslash;peren til borettslag. Her f&aring;r du ikke tinglyst hjemmel til boligen. Selskapets forretningsf&oslash;rer har oversikt over eierforhold og bel&aring;ning.
Selg bolig din med oss - kom i kontakt med en megler her&nbsp;&nbsp;

.
Å kjøpe hytte sammen med venner eller familiemedlemmer kan være snarveien for å realisere hyttedrømmen for mange. Og stadig flere velger en slik løsning.
Skal dere få til et fredelig samarbeid og rom for mye felles hyttekos, kreves det imidlertid forberedelser, sier Jorid Hendricks, finansrådgiver i DNB. Ikke minst krever det en god dose raushet, sier hun.
Å eie sammen krever en gode dose raushet.&nbsp;
-Er dere i utgangspunktet gode venner eller i familie tenker dere kanskje ikke på at utfordringer kan oppsstå. Ofte er det er først når konflikten faktisk er der at folk begynner å prate om dem, og da kan det være for sent, sier Hendricks.&nbsp;
&nbsp;

Vær føre var
Desverre oppstår det ofte tvister mellom sameiere. For å unngå dette kreves solid forarbeid, påpeker Hendricksen.&nbsp;
- Det er bedre å være føre var, enn etter snar. Den beste forberedelsen er å ha gjennomgått alt som kan skje og ha klare avtaler for det. Alt som gjelder kjøp, bruk, utlån, vedlikehold og ikke minst: En klar og tydelig exit-strategi, sier hun.&nbsp;
- Dere bør altså tenke igjennom absolutt alt som kan gå galt, for å unngå at det faktisk gjør det, legger hun til.&nbsp;
&nbsp;
Eierbrøken må være avtalefestet
Skal boligen eies med like stor andel hver, eller har den ene mer kapital enn den andre? -Dette må fremgå av avtalen dere skriver, sier Hendricks.&nbsp;
- Avtalen må også regulere om dere skal ha felles eller separat lån, og hvordan lånene skal nedbetales, sier hun.
Viktig med klare avtaler og kontrakter.&nbsp;
- Med en fritidsbolig følger det også en rekke fellesutgfiter som strøm, forsikring, kommunale avgifter, vedlikehold og lignende. Her må dere avklare om disse utgiftene skal betales likt eller fordeles på en annen måte, legger Hendricks til.
- Mitt råd er at alle utgifter bør fordeles ut fra eierbrøken, slik at dersom den ene parten eier 60 % og den andre 40 % så skal også løpende utgifter fordeles slik. Den dagen hytta skal selges igjen skal også salgssum og gevinst eller tap, deles etter samme brøk.
&nbsp;
Les også:
Jeg skal skilles, hvordan verdsettes arbeidet jeg har gjort på familiehytta?
&nbsp;

Å eie sammen kan være en snarvei til hyttedrømmen, men sørg for å ha klare avtaler slik at ikke samarbeidet går surt og hytta ender opp med å være et mareritt. (Foto: Istock)
&nbsp;
Dette bør med i sameiekontrakten

Eierandel: Spesifisert hvor stor andel som eies av hver part.
Lånet: Skal dere ha et felles eller separat lån, og hvordan skal dette nedbetales?
Fellesutgifter: Lag klare avtaler og spesifiser hvordan disse skal fordeles.
Verdi av vedlikehold: Dersom den ene eierpart f eks beiser hele hytta alene, hvordan skal det kompenseres av de andre?&nbsp;
Uforutsette kostnader: Hva skjer hvis det oppstår en skade? Dette bør dere ha blitt enige om på forhånd.
Inventar: Skriv opp hvem som eier hva når det gjelder møbler, pyntegjenstander og lignende. En god regel er at du skal kunne ha med deg ut det samme som du hadde med inn.
Exit-avtale: Bli enige om hva som skjer hvis den ene parten ønsker å komme seg ut av sameiet, eller hva som skal skje hvis den ene parten dør.&nbsp;
Avtal hvilke uker hvilke eier skal ha fortrinnsrett på bruk, og hvilke begrensinger som bør ligge i forhold til utlån (til f eks barn og barnebarn).

&nbsp;

&nbsp;Med gode avtaler unngås framtidig diskusjon og hyttekosen sikres for mange år fremover! (Bilde: DNB Eiendom)
&nbsp;
Utfordringer knyttet til å eie hytte sammen:
Uforutsette utgifter
-Når man eier en fritidsbolig kan det forekomme uforutsette utgifter. Det kan være utgifter knyttet til skader eller oppussing. For å unngå krangel bør dere ha avklart på forhånd hvordan slike utgifter skal fordeles.
&nbsp;
Den ene kan ikke betale
-Hva hvis noen av dere mister jobben, blir alvorlig syk eller på annen måte ikke klarer å betale utgiftene knyttet til fritidsboligen?&nbsp; Dere bør ta høyde for dette i avtalen.
&nbsp;
En part ønsker å selge
Det er viktig å ha en klar exit-strategi når man kjøper med noen, enten det er kjæreste, venn eller familiemedlem. Det er alltid en sannsynlighet for at en av dere etter hvert ønsker å selge. Derfor bør dere ha klare juridiske avtaler på hvordan dere skal løse dette.
-Fordelingen av utgifter og inntekter ved salg er et must, men det kan også være lurt å avtalefeste hvor lang tid i forveien man må gi beskjed om at man ønsker å gå ut av sameiet. I tillegg kan det være aktuelt å avklare utkjøpsklausuler hvis en av partene ønsker å bo der.
&nbsp;
Les også: Slik kan boliglånet deles når dere kjøper sammen&nbsp;
.&nbsp;

- V&aring;r erfaring er at de fleste p&aring; boligjakt f&oslash;rst og fremst tenker p&aring; pris og beliggenhet n&aring;r de ser etter ny bolig, sier eiendomsmegler Andreas Ekerhovd i DNB Eiendom.&nbsp;
N&aring;r det er sagt er det imidlertid b&aring;de fordeler og ulemper med selveier og borettslag, og det b&oslash;r du selvsagt v&aelig;re bevisst p&aring; n&aring;r du skal ut i markedet.
- Kj&oslash;per du selveierbolig m&aring; du for eksempel ta h&oslash;yde for at staten skal ha sitt i form av dokumentavgift, som i dag utgj&oslash;r 2,5 prosent av kj&oslash;pesummen. Den upopul&aelig;re avgiften beregnes ikke ved kj&oslash;p av borettslagsbolig, sier Ekerhovd.&nbsp;
Vil du vite hva boligen din er verdt? Her kan du bestille verdivurdering
&nbsp;

Det er fordeler og ulemper med begge eierformene, sier Andreas Ekerhovd.&nbsp;
&nbsp;
- Dokumentavgiften er en ekstrakostnad som enkelte glemmer &aring; ta med i regnestykket. Kj&oslash;per du en leilighet til fire millioner, m&aring; du i tillegg alts&aring; ut med 100 000 kroner i omkostninger til staten, sier Ekerhovd.
Det er ikke slik at banken uten videre gir deg mer i l&aring;n hvis du i utgangspunktet har maks bel&aring;ning, s&aring; dette er det veldig viktig &aring; v&aelig;re klar over f&oslash;r du legger inn bud.
Skal du selge boligen din?&nbsp;Kom i kontakt med en eiendomsmegler her.
&nbsp;
Husk &aring; regne ut totalprisen f&oslash;r du legger inn bud
Ekerhovd mener det som oftest er totalprisen og de m&aring;nedlige fellesutgiftene mer enn eierform som vipper beslutningen den ene eller andre veien.
- Det er alltid viktig &aring; se p&aring; totalprisen f&oslash;r du legger inn bud, det gjelder uansett eierform. Enkelte boliger kan for eksemepel ha h&oslash;y fellesgjeld som p&aring;virker totalprisen.
Er du p&aring; jakt etter en spesiell bolig? Her kan du sette opp ditt dr&oslash;mmeboligs&oslash;k
&nbsp;
V&aelig;r oppmerksom p&aring; utleierett og forkj&oslash;psrett
- I et borettslag m&aring; du sjekke vedtektene n&oslash;ye og se om de &aring;pner for adang til utleie. Her er praksisen veldig ulik. Ofte er utleiemuligheten i borettslag begrenset og i noen tilfeller ikke-eksisterende, sier Ekerhovd.
En selveierleilighet kan du fritt leie ut, og derfor er disse boligene mer attraktive for investorer som kj&oslash;per med tanke p&aring; utleie.&nbsp;
Det er likevel slik at du kan s&oslash;ke om dispensasjon fra regelen om utleie i borettslag hvis det foreligger s&aelig;rskilte grunner til det.
- Det kan eksempelvis v&aelig;re milit&aelig;rtjeneste eller hvis du blir utplassert til en annen del av landet i forbindelse med jobb. Likevel kan utleieretten ogs&aring; i disse tilfellene v&aelig;re tidsbegrenset, s&aring; igjen sjekk vedtektene, oppfordrer Ekerhovd.&nbsp;
En selveierleilighet kan du fritt leie ut, men i borettslag er ofte utleiemuligheten begrenset
En annen ting du m&aring; sjekke hvis du skal kj&oslash;pe bolig i et borettslag, er forkj&oslash;psrett. Borettslagets medlemmer vil ha rett til &aring; tre inn i h&oslash;yeste bud. Er du medlem selv, m&aring; du passe p&aring; &aring; melde din interesse p&aring; borettslagets nettsider i forkant for &aring; kunne benytte deg av forkj&oslash;psretten.&nbsp;
- Som regel er det heller ikke bare andre beboere i borettslaget som har forkj&oslash;psrett, men ogs&aring; medlemmer i andre boligbyggelag, som for eksempel OBOS; BOBB, TOBB, USBL med flere. Sjekk alltid med megler eller borettslaget om forkj&oslash;psretten er forh&aring;ndsutslyst eller om den etterutlyses etter salget.
- Dersom den er forh&aring;ndsutlyst, er det lurt &aring; sjekke hvor mange som har meldt seg og hvor lang ansiennitet de har, sier Ekerhovd.
Sjekk fellesgjeld og fellesutgifter&nbsp;
N&aring;r du kj&oslash;per en brukt bolig, uansett eierform, m&aring; du alltid ta h&oslash;yde for fremtidige felles oppgraderinger. Det kan for eksempel v&aelig;re fasadearbeider, nye soilr&oslash;r eller utskifting av tak eller vinduer.&nbsp;
F&oslash;r du legger inn bud, uansett om det er borettslag eller sameie, b&oslash;r du alltid sjekke hvor h&oslash;y fellesgjelden er. Sjekk ogs&aring; hva fellesutgiftene faktisk dekker og hva du eventuelt m&aring; betale utenom, som for eksempel internett og kabel-TV.&nbsp;
- Det er ogs&aring; lurt &aring; sjekke hva slags renteavtale borettslaget har p&aring; fellesgjelden. Er det fast eller flytende rente? Er l&aring;net tatt opp via Husbanken, som ofte har en gunstig rente, eller er det et ordin&aelig;rt bankl&aring;n?
- Dersom borettslaget har bedre rentebetingelser enn&nbsp; du selv kan f&aring;, kan det v&aelig;re mer l&oslash;nnsomt &aring; kj&oslash;pe deg inn med et lavere innskudd og h&oslash;yere fellesgjeld.&nbsp;
Her kan du sjekke hvor mange kj&oslash;pere vi har til din bolig
&nbsp;

Husk alltid &aring; sjekke totalprisen f&oslash;r du legger inn bud.
Og hva med fremtidige kostnads&oslash;kninger?- Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som kan gi deg innblikk i utgiftene som kommer. Hvis det ikke st&aring;r noe om dette i salgsoppgaven, ville jeg dobbeltsjekket dette med megler, sier Ekerhovd.
&nbsp;
Betaler du ned fellesgjelden f&aring;r du lavere husleie
I et borettslag bakes fellesgjelden inn i fellesutgiftene med en langsiktig nedbetalingsplan, noe som gir deg god forutsigbarhet. Enkelte borettslag har ogs&aring; s&aring;kalt IN-ordning, slik at du kan betale ned hele fellesgjelden hvis du &oslash;nsker det.&nbsp;
- Husk at rentebetingelsene p&aring; fellsgjelden vil v&aelig;re avgj&oslash;rende for om det totalt sett l&oslash;nner seg &aring; betale inn p&aring; IN-ordningen, s&aring; sjekk dette i forkant.
I noen sameier kan det imidlertid v&aelig;re slik at sameierne m&aring; betale sin del av kostnadene som en engangsinnbetaling.&nbsp;
- Det er viktig &aring; sjekke disse tingene f&oslash;r du legger inn bud, og igjen sp&oslash;r megler hvis du er usikker, sier Ekerhovd.
Har borettslaget en sikringsordning eller ikke?
Ekerhovd forteller at meglerne ofte f&aring;r sp&oslash;rsm&aring;l om borettslaget er tilknyttet en sikringsordning eller ikke. Fordelen med &aring; v&aelig;re tilknyttet en sikringsordning er at du som andelseier ikke risikerer &aring; bli &oslash;konomisk ansvarlig hvis en eller flere andelseiere i borettslaget misligholder sin andel av felleskostnadene.
- Det er selvf&oslash;lgelig en trygghet at borettslaget er tilknyttet en slik ordning, og sv&aelig;rt mange borettslag er ogs&aring; det. Men problemene knyttet til dette er langt p&aring; vei historie.&nbsp;
Fram til 2010 kunne det opprettes borettslag hvor innskuddet var sv&aelig;rt lavt og fellesgjelden skyh&oslash;y, noe som gjorde beboerne &oslash;konomisk s&aring;rbare n&aring;r renta gikk opp.
- I dag kan fellesgjelden utgj&oslash;re maksimalt 75 prosent n&aring;r nye borettslag etableres, s&aring; om borettslaget er tilknyttet en sikringsordning eller ikke utgj&oslash;r ikke lenger samme risiko som tidligere, sier Ekerhovd.

– Kjøper du ny leilighet for å bo i den selv har det lite å si om det er borettslag eller sameie. Men hvis du planlegger å leie den ut har du større fleksibilitet hvis du kjøper selveierleilighet, sier Vegar Einang, daglig leder i DNB Eiendom Bjørvika.
&nbsp;
Ikke glem dokumentavgiften
Samtidig er det ikke bare muligheten til utleie som skiller de ulike eierformene. Når du kjøper selveierleilighet må du også ta høyde for at staten skal ha sitt i form av dokumentavgift, som i dag utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen. – Det er en ekstrakostnad som enkelte glemmer å ta med i regnestykket. Kjøper du en leilighet til 2,5 millioner må du altså ut med over 60 000 kroner i tillegg. Det er ikke slik at banken uten videre gir deg mer i lån hvis du i utgangspunktet har maks belåning, så dette er det viktig å være klar over når du byr på drømmeboligen, sier Einang.  Den upopulære avgiften slipper du derimot om du kjøper en borettslagsbolig eller aksjeleilighet, men med disse eierformene er altså utleieretten begrenset.  – I et borettslag må du bo i leiligheten i minst et år før du har anledning til å leie den ut. Leiligheten kan da maks leies ut for tre år før du må søke borettslaget på nytt.&nbsp;
Megler Vegar Einang mener det er viktig å ta med dokumentavgiften i regnestykket hvis du skal kjøpe selveierleilighet.
&nbsp;
Du kan riktignok søke om dispensasjon fra regelen hvis det foreligger særskilte grunner til det.– Det kan eksempelvis være militærtjeneste eller hvis du blir utplassert til en annen del av landet i forbindelse med jobb, sier Einang.
&nbsp;
Totalprisen er viktigst
Regionsleder i DNB Eiendom Oslo og Akershus Pål Melbye, mener de fleste boligkjøpere først og fremst tenker på pris og beliggenhet når de ser etter ny bolig.
– Som oftest er det totalprisen og de månedlige fellesutgiftene mer enn eierform som vipper beslutningen den ene eller andre veien. Leiligheter i veldrevne borettslag er veldig populære nå, mens folk er mer skeptiske til boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld og husleie.  Einang peker på at det i enkelte tilfeller kan være en større kjøpegruppe for selveierleiligheter.  – Det henger sammen med at disse leilighetene er attraktive for profesjonelle som kjøper for å leie ut, men det er først og fremst beliggenhet og ikke eierform som trekker salgsprisen opp.
&nbsp;
Hva med fellesgjeld?
Når du kjøper en brukt leilighet uansett eierform, må du alltid ta høyde for fremtidige felles oppgraderinger. Det kan for eksempel være fasadearbeider, nye soilrør eller utskifting av vinduer. Derfor er det ofte en fellesgjeld i borettslaget eller sameiet, og denne kan øke ved nye oppgraderinger. Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som kan gi deg innblikk i utgiftene som kommer.  – I et borettslag bakes fellesgjelden inn i fellesutgiftene med en langsiktig nedbetalingsplan. I enkelte sameier kan det imidlertid være slik at sameierne må betale sin del av kostnadene som en engangsinnbetaling. Når det er sagt, skal alltid megler informere om planlagte oppgraderingsarbeider han kjenner til. Hvis det ikke står noe om dette i salgsoppgaven ville jeg dobbeltsjekket dette med megler, sier Einang.
 Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som gir deg god innsikt i planlagte oppgraderinger.
Han forteller at han ofte får spørsmål på visning om borettslaget er tilknyttet en sikringsordning slik at man ikke risikerer å bli økonomisk ansvarlig hvis en eller flere andelseiere misligholder sin andel av felleskostnadene.  – Det er selvfølgelig en trygghet at borettslaget er tilknyttet en slik ordning, og svært mange borettslag er også det. Men problemene knyttet til dette er langt på vei historie. Frem til 2010 kunne det opprettes borettslag hvor innskuddet var svært lavt og fellesgjelden skyhøy, noe som gjorde beboerne økonomisk sårbare når renta gikk opp. I dag kan fellesgjelden utgjøre maksimalt 75 prosent når nye borettslag etableres, så om borettslaget er tilknyttet en sikringsordning eller ikke utgjør ikke lenger samme risiko som tidligere.&nbsp;
&nbsp;
SLIK FUNGERER DE ULIKE EIERFORMENE
&nbsp; Selveierleilighet:
Fordel:&nbsp;I et sameie eier du hele leiligheten selv og kan fritt leie ut. Ulempe:&nbsp;Du må betale dokumentavgift når du kjøper.
Kjøper du leilighet i et sameie betyr det at du eier hele boligen selv. Da kan du kjøpe, selge, leie ut eller belåne boligen fritt. For leiligheter brukes som oftest betegnelsen eierleilighet, eierseksjon eller selveierleilighet. Før du byr på en eierseksjon bør du sjekke hvor høye fellesutgiftene er og hva de dekker. Be også om å få siste årsberetning med regnskap, budsjett for inneværende år, vedtektene for boligsameiet og husordensregler. Kjøper du boligen gjennom megler skal du få opplysningene i forkant av handelen, som oftest gis de i salgsoppgaven.
Borettslagsleilighet:
Fordel:&nbsp;Ingen dokumentavgift ved kjøp, forkjøpsrett for medlemmer av boligbyggelag, mye av vedlikehold tas av borettslaget. Ulempe:&nbsp;Kan være visse begrensinger på bestemmelsesrett og utleie.
Andels- og borettslagsleilighet er&nbsp;det samme. Boligene eies av&nbsp;borettslaget og du må forholde deg til&nbsp;lagets vedtekter og husordensregler.&nbsp;Du blir andelseier ved å kjøpe en andel og får enerett til å bruke boligen. Før du kjøper er det er viktig å sjekke borettslagets økonomi, spør megler. Boligens verdi er summen av&nbsp;kontantbeløpet og andelen av fellesgjeld. Andel av fellesgjeld betjenes gjennom&nbsp;den månedlige husleien du betaler.&nbsp;Den dekker også din andel av kostnader til vaktmester, offentlige avgifter, ytre vedlikehold, strøm i fellesrom og lignende. Spør også om borettslaget er medlem i en forsikringsordning for dekning av felleskostnadene. Er borettslaget tilknyttet et boligbyggelag kan det innebære forkjøpsrett for medlemmer ved salg. Ved salg gjennom megler skal disse opplysningene bli gitt&nbsp;i forkant, normalt i salgsoppgaven.
Aksjeleilighet:
Fordel:&nbsp;Ingen dokumentavgift. Ulemper:&nbsp;Kan være visse begrensinger på bestemmelsesrett og utleie.
En aksjeleilighet er veldig lik en borettslagsleilighet. Men i stedet for å kjøpe&nbsp;en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett til en bestemt bolig.&nbsp;Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet og får medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan slike boliger selges fritt for markedspris. Det kan også her være avtalte former for forkjøpsrett. Be om å få de samme dokumentene som for borettslagsleiligheter. Det kan være knyttet fellesgjeld til en aksjeleilighet. Prisen regnes ut på samme måte som for en borettslagsleilighet.
Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund/NEF

Det er fordeler og ulemper ved alle eierformer. Men det skal være trygt å kjøpe alle typer boliger, så lenge du sjekker at et eventuelt sameie, borettslag eller boligaksjeselskap er drevet&nbsp;på en god måte.
- Den store fordelen med å kjøpe aksjeleilighet eller borettslagsbolig er at du ikke betaler dokumentavgift,&nbsp;men da har du litt begrensninger på bestemmelsesretten,&nbsp;sier Svein Strømnes, kommunikasjonssjef i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
&nbsp;
Selveierbolig
Selveierbolig betyr at du eier hele boligen selv. Da kan du kjøpe, selge, leie ut eller belåne boligen fritt. For leiligheter brukes som oftest betegnelsen eierleilighet, eierseksjon eller selveierleilighet.Før du byr på en eierseksjon må du finne ut hva fellesutgiftene er og hva de dekker. Be også om å få siste årsberetning med regnskap, budsjett for inneværende år, vedtektene for boligsameiet og husordensregler. Kjøper du boligen gjennom megler skal du få opplysningene i forkant av handelen, som oftest gis de i salgsoppgaven.
&nbsp;
Borettslagsleilighet
Andels- og borettslagsleilighet er&nbsp;det samme. Boligmassen eies av&nbsp;borettslaget og du må forholde deg til&nbsp;borettslagets vedtekter og husordensregler.&nbsp;Du blir andelseier ved å kjøpe en andel med et tilknyttet borettsinnskudd og får enerett til å bruke boligen.
Før du kjøper en borettslagsleilighet er det er viktig å sjekke borettslagets økonomi
Før du kjøper en borettslagsleilighet er det er viktig å sjekke borettslagets økonomi. Be om å få utlevert årsberetning med regnskap og budsjett for inneværende år. Boligens verdi er summen av&nbsp;kontantbeløpet og andelen av fellesgjeld. Leilighetens andel av fellesgjeld vil du få opplyst av megler eller ved å ta kontakt med borettslagets forretningsfører.
&nbsp;
Hva med fellesgjeld?

Andel av fellesgjeld betjenes gjennom&nbsp;den månedlige husleien du betaler.&nbsp;Den dekker også din andel av kostnader til vaktmester, offentlige avgifter, strøm i fellesrom og lignende. Spør også om borettslaget er medlem i en forsikringsordning for dekning av felleskostnadene.
Er borettslaget tilknyttet et boligbyggelag kan det innebære at øvrige beboere eller medlemmer av boligbyggelaget har forkjøpsrett ved salg. Ved salg gjennom megler skal disse opplysningene bli gitt&nbsp;i forkant, normalt i salgsoppgaven.
&nbsp;
Aksjeleilighet

En aksjeleilighet er mye lik en borettslagsleilighet. Men i stedet for å kjøpe&nbsp;en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett til en bestemt bolig.&nbsp;Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet og får medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan slike boliger selges fritt for markedspris. Det kan også her være avtalte former for forkjøpsrett. Be om å få de samme dokumentene som for borettslagsleiligheter. Det kan være knyttet fellesgjeld til en aksjeleilighet. Prisen regnes ut på samme måte som for en borettslagsleilighet.

&nbsp;

&nbsp;


- Ja, i utgangspunktet kan de det, sier &nbsp;Anders Leisner, advokat og leder for juridisk avdeling i Huseiernes Landsforbund.&nbsp;
Både borettslag og sameier kan i ordensreglene fastsette at det er forbudt å ha dyr, så lenge det er flertall for dette i sameiermøtet, i eierseksjonssameiet eller styret i borettslaget.
- De kan også fastsette mindre strenge regler som sier at det er lov å ha dyr, men at de da må være inne. Noen borettslag innfører for eksempel båndtvang for både hunder og katter, forklarer Leisner.&nbsp;
&nbsp;
Les også: Skjeggkre er et økende problem i Norge
&nbsp;

I enkelte borettslag og sameier er det båndtvang for både hunder og katter.
&nbsp;
Unntak fra regelen
Det finnes likevel unntak fra regelen.&nbsp;Du kan nemlig ha rett til å ha dyr, hvis det er særlige grunner som taler for det og dyret ikke er til sjenanse for andre beboere.
Du kan ha rett til å ha dyr, hvis det er særlige grunner som taler for det
- Det kan for eksempel være en blind person som har behov for førerhund eller en politimann som må ha tjenestehund boende hos seg. Det kan også være psykososiale grunner som taler for at en person skal få lov til å ha dyr. Det at man bare er glad i dyr er ikke nok hvis det først er et forbud.&nbsp;
&nbsp;
Les også: Høre du krafselyder i vegger og tak?
&nbsp;
Skal opplyses om på forhånd
Ifølge Leisner er forbud mot dyrehold noe som skal opplyses om før du flytter inn.
- Innføres forbudet mens du bor i boligen, kan du beholde dyret du allerede har. Forbudet vil da gjelde det neste dyret du planlegger å skaffe deg.
– I vanlige nabolag står alle fritt til å holde dyr som de vil, det er kun der man eier sammen med andre at det kan innføres slike regler, sier Leisner.
&nbsp;




DNB Eiendom hjelper deg med både kjøp og salg av bolig
Vil du vite hva boligen din er verdt og hva du kan gjøre med den for å sikre et godt salg?
Vi kommer gjerne inn allerede før du begynner jakten på din nye bolig, så vi kan fungere som en sparringspartner underveis. Vi legger ut for alle kostnader inntil boligen er ute i markedet.




Bestill en eiendomsmegler her!





Er du på boligjakt har du sikkert lagt merke til at fellesutgiftene kan variere mye fra sted til sted, enten det er snakk om en brukt bolig eller en helt ny.
Høye felleskostnader trenger imidlertid ikke bare være synonymt med høy fellesgjeld, slik mange tror. Det viktigste du gjør er å sjekke hva som inngår i fellesutgiftene, ikke om de er høye eller lave.&nbsp;
&nbsp;
Ikke la deg lure av lave felleutgifter
– Ikke la deg lure av lave fellesutgifter, det er alltid en årsak som ligger bak, sier Tor- Magne Birkeli, daglig leder i BOB Eiendomsutvikling AS som er Norges tredje største boligbyggelag.&nbsp;
Lave&nbsp;månedlige fellesutgifter kan rett og slett bety at du må betale for mer selv, til en dyrere pris. Å stadig få ekstrafakturaer på alt fra snømåking og vaktmestertjenester til kabel-TV og løpende vedlikehold kan oppleves som mindre moro enn litt høyere husleie. Høye fellesutgifter kan med andre ord bety lavere bokostnader over tid, og ikke minst gi mye større forutsigbarhet.
Høye fellesutgifter kan bety lavere bokostnader&nbsp;
Når man forhandler priser på vegne av mange husstander får man jo oftere en billigere enhetspris, sier han. Fellesutgiftene dekker gjerne alt boliglaget har fremforhandlet.
&nbsp;
Det er stor forskjell på hva som dekkes av fellesutgiftene
– Fellesutgiftene kan variere veldig fra boligprosjekt til boligprosjekt, og det kan være store forskjeller i hva som inngår. Sjekk derfor nøye hva som dekkes av fellesutgiftene på forhånd, sier Birkeli.&nbsp;
Det som er interessant er å finne ut hva som inngår
– Det kan være drift- og serviceavtaler med vaktmesterfirmaer og anleggsgartnere,&nbsp; strømkostnader i fellesområder, VVS-vedlikehold og renovasjon, fjernvarmeanlegg og kabel-TV og internett. I tillegg til eventuell fellesgjeld.
Hva som er inkludert kan ha mye å si for de faste utgiftene du er ansvarlig for, sier han.
&nbsp;
Les også: Hva er forskjellen på sameie og borettslag?
&nbsp;

Det er ikke alltid kabel-tv og internett er inkludert i fellesutgiftene. Foto: istock
&nbsp;
Boligtype er utslagsgivende for kostnadsnivå
– I nye boligprosjekter lager vi alltid et estimert budsjett på fremtidige fellesutgifter. For oss er det viktig å legge inn så mange av de faste kostandene inn i fellesutgiftene som mulig. Det skaper en mye bedre forutsigbarhet for kjøperne, men jeg vet det er aktører i markedet som har en annen praksis, da kan fellesutgiftene fremstå som vesentlig lavere enn hva de faktisk blir i sum til slutt.
Fellesutgiftene kan variere veldig fra boliglag til boliglag&nbsp;
Også boligtype og beliggenhet kan være utslagsgivende for størrelsen på fellesutgiftene, sier Birkeli.
– I sameier eller borettslag med rekkehusbebyggelse er gjerne fellesutgiftene noe høyere enn i en boligblokk. Dette er fordi denne type boliger ofte har andre vedlikeholdsbehov (trebygninger spesielt), samtidig som kvadratmeterflaten per enhet som skal vedlikeholdes også ofte er større per enhet enn i en boligblokk.
&nbsp;
Sjekk hvilke boliger vi har til salgs der du bor nå!&nbsp;
&nbsp;

Boligblokker har ofte lavere fellesutgifter enn rekkehus. Foto: DNB/www.treskjæråsen.no
&nbsp;
Styret fastsetter fellesutgiftene
Birkeli understreker at det er styrene i de enkelte borettslagene og sameiene som til syvende og sist fastsetter de endelige fellesutgiftene.
– Ja, et styre kan for eksempel beslutte å opprette et vedlikeholdsfond eller inngå avtaler om nye og bedre vaktmestertjenester. Det kan gi høyere fellesutgifter.&nbsp;
Det er styrets jobb å sørge for nødvendig drift og vedlikehold
– Når det gjelder våre prosjekter jobber vi aktivt for å få de ulike borettslagene og sameiene om å legge flest mulig av kostnadene inn i fellesutgiftene. Det gir best mulig forutsigbarhet for beboerne og driftsbudsjettene. Dette gjelder da nye borettslag og sameier som ennå ikke har vedtatt rutiner for dette, sier Birkeli.
&nbsp;
Skal du selge? Bestill verdivurdering her.
&nbsp;
Garasjekjeller er praktisk, men i de fleste borettslag utgjør det en ekstra kostnad. Foto: istock
&nbsp;
Dette bør du sjekke før du kjøper!
&nbsp;


Les gjennom både regnskap og budsjett i borettslaget/sameiet for å se hva penger er brukt på og hva de er planlagt brukt på fremover. Husk at du som andelseier blir ansvarlig for din andel. Spør megler, forretningsfører eller styret hvis spørsmål.

Kapitalkostnader er et pent ord for renter, så er det kun kapitalkostnader oppgitt i husleien, betyr det at lånet foreløpig er avdragsfritt: Du kan m.a.o vente deg en husleieøkning i fremtiden.&nbsp;


Be om å få se en nedbetalingsplan på fellesgjelden - der det står hvor mye du skal betale per måned. Ikke bare det neste året, men hele lånets løpetid, da slipper du økonomiske overraskelser.






Vurderer du å selge boligen din?
Vi kommer gjerne på befaring i god tid før du skal selge for å gi deg råd om alt fra salgstidspunkt til hva du bør forberede før salget.&nbsp;
DNB Eiendom legger ut for alt inntil boligen eventuelt legges ut for salg. Du tar ingen økonomisk risiko ved å gi oss oppdraget tidlig.




Kontakt en eiendomsmegler her





Det kan være smart å kjøpe en bolig sammen med en venn eller to, men det er viktig å inngå en samboeravtale hvis du går inn på en slik ordning, sier Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund.
En samboeravtale er ikke bare for kjærestepar, som mange tror. En samboeravtale er et juridisk dokument som regulerer eierforholdene mellom to eller flere som bor sammen.&nbsp;&nbsp;
&nbsp;
Hvem som eier hvor stor andel av boligen er viktig å presisiere i en samboeravtale

Først og fremst bør det fremgå hvor mye hver enkelt eier. Skal boligen eies med en like stor andel hver, eller har en av dere mer kapital enn den andre?
Avtalen må også regulere om dere skal ha felles lån eller separate, og hvordan lånene skal nedbetales.
- Dere må også avklare om alle fellesutgifter som strøm, forsikring, husleie, kommunale avgifter og vedlikehold skal betales med en lik andel på hver, eller på annen måte.
Hvem som eier hvilke eiendeler, hva dere eier sammen og hva som skal skje hvis en av partene ønsker å komme seg ut av sameiet,&nbsp;bør også skrives ned. Hva som skal skje hvis den ene parten dør, bør også med i avtalen.
Plutselig vil en flytte, hvordan løser dere det?
Tenk på alt som kan skje og avtal skriftlig hva dere skal gjøre hvis det inntreffer. Det kan spare dere for mange diskusjoner, sier Magnussen.
&nbsp;
Les også:&nbsp; Slik fikk Ida og Therese råd til boligdrømmen i Oslo
&nbsp;
&nbsp;Det kan være tøft å komme seg inn på boligmarkedet alene. En løsning kan være å kjøpe sammen med et familiemedlem eller en god venn, bare sørg for å lage en god avtale som regulerer samboerforholdet. (Foto: Istock)
&nbsp;
Det finnes mange maler til samboeravtaler dere kan laste ned
Det ligger flere standard samboeravtaler tilgjengelig på nett som dere kan ta utgangspunkt i og som kan justeres etter behov, sier Magnussen.
En annen mulighet er å ta kontakt med en advokat som setter opp avtalen for dere.
Du finner en standard samboerkontrakt fra DNB her.
Det kan uansett være greit å la en advokat lese gjennom avtalen før den inngås, slik at dere er sikre på at avtalen er så tydelig og omfattende som mulig, sier Magnussen.
&nbsp;
Les også: Silje Sandmæls tips til deg som vil kjøpe din første bolig
&nbsp;
&nbsp;




DNB Eiendom hjelper deg med både kjøp og salg av bolig
Du tar ingen økonomisk risiko ved å gi oss salgsoppdraget tidlig. Vi kommer gjerne inn allerede før du begynner jakten på din nye bolig, så vi kan fungere som en sparringspartner underveis. Skal du selge legger vi ut for alle kostnader inntil boligen er ute i markedet.




Bestill en eiendomsmegler her!





Boligmarkedet

Hva er sameie?

Boligmarkedet

Borettslag eller sameie, hvor viktig er egentlig eierformen?

Jus

Dyrehold i borettslag og sameier

Jus

Dette bør du være obs på i boligannonsen

Jus

Hva er forskjellen på borettslag og sameie?

Boligmarkedet

Derfor bør du sjekke fellesutgiftene ekstra nøye

Hytte

Kjøpe hytte med venner eller familie?

Jus

Ulike eierformer - hva betyr det for deg som kjøper?

Jus

Vurderer du å kjøpe bolig sammen en venn?