– Det er ikke uvanlig at en eiendom har en eller flere bruksretter over andre eiendommer. Bruksrett er en rett til å bruke en annens ting eller eiendom, praktiske eksempler er rett til adkomstvei og rett til å ha vann og kloakkledning over naboeiendommen.
Dersom en av partene har behov for å få bruken endret blir problemstillingen hvorvidt man kan kreve bruksretten omlagt og hvem som eventuelt skal bekoste dette. Partene har adgang til å inngå avtale om dette. Dersom slik avtale ikke er gjort må løsningen søkes i servituttloven:
Dersom ingen avgjørende grunner taler mot det, og den nye ordningen er like god for motparten som den eksisterende, har hver av partene anledning til å kreve omlegging av bruksretten. Man kan kreve bruken flyttet, fastlagt eller omlagt på annen måte. Et vilkår er imidlertid at bruksretten er av samme slag som før. En veirett kan derfor ikke endres til å bli en jaktrett. Hovedregelen er at den som krever omleggingen må dekke kostnadene som dette medfører. Unntak fra dette er i de tilfellene hvor det er klart at omleggingen er til fordel for begge parter. Da kan man kreve at kostnaden likedeles mellom partene.
Hvis den nye ordningen er til ulempe for motparten må det være mye om å gjøre å få bruken endret for den som fremsetter kravet, og fordelen ved endringen må være vesentlig større enn tapet for motparten. I tillegg har motparten krav på vederlag som skal kompensere for at endringen skjer i hans disfavør.
&nbsp;
Hilsen Elisabeth Aas Nilsen, advokat i Huseiernes Landsforbund

Bruksrett over eiendom