– Kjøper du ny leilighet for å bo i den selv har det lite å si om det er borettslag eller sameie. Men hvis du planlegger å leie den ut har du større fleksibilitet hvis du kjøper selveierleilighet, sier <a title="Eiendomsmegler" href="http://www.dnbeiendom.no/Megler/vegar.einang?utm_source=AltOmBolig&amp;amp;utm_medium=Hva%20er%20forskjellen%20p%C3%A5%20borettslag%20og%20sameie%3F">Vegar Einang</a>, daglig leder i DNB Eiendom Bjørvika.
&nbsp;
<h3>Ikke glem dokumentavgiften</h3>
Samtidig er det ikke bare muligheten til utleie som skiller de ulike eierformene. Når du kjøper selveierleilighet må du også ta høyde for at staten skal ha sitt i form av dokumentavgift, som i dag utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen. – Det er en ekstrakostnad som enkelte glemmer å ta med i regnestykket. Kjøper du en leilighet til 2,5 millioner må du altså ut med over 60 000 kroner i tillegg. Det er ikke slik at banken uten videre gir deg mer i lån hvis du i utgangspunktet har maks belåning, så dette er det viktig å være klar over når du byr på drømmeboligen, sier Einang. Den upopulære avgiften slipper du derimot om du kjøper en borettslagsbolig eller aksjeleilighet, men med disse eierformene er altså utleieretten begrenset. – I et borettslag må du bo i leiligheten i minst et år før du har anledning til å leie den ut. Leiligheten kan da maks leies ut for tre år før du må søke borettslaget på nytt.&nbsp;
 <img alt="Vegar Einang i DNB Eiendom" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/strapi-cms-blobs/uploads/vegar_einang_dnb_eiendom_3_828cb92f3a.jpg" height="393" width="590"> Megler Vegar Einang mener det er viktig å ta med dokumentavgiften i regnestykket hvis du skal kjøpe selveierleilighet.
&nbsp;
Du kan riktignok søke om dispensasjon fra regelen hvis det foreligger særskilte grunner til det. – Det kan eksempelvis være militærtjeneste eller hvis du blir utplassert til en annen del av landet i forbindelse med jobb, sier Einang.
&nbsp;
<h3>Totalprisen er viktigst</h3>
Regionsleder i DNB Eiendom Oslo og Akershus Pål Melbye, mener de fleste boligkjøpere først og fremst tenker på pris og beliggenhet når de ser etter ny bolig.
– Som oftest er det totalprisen og de månedlige fellesutgiftene mer enn eierform som vipper beslutningen den ene eller andre veien. Leiligheter i veldrevne borettslag er veldig populære nå, mens folk er mer skeptiske til boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld og husleie. Einang peker på at det i enkelte tilfeller kan være en større kjøpegruppe for selveierleiligheter. – Det henger sammen med at disse leilighetene er attraktive for profesjonelle som kjøper for å leie ut, men det er først og fremst beliggenhet og ikke eierform som trekker salgsprisen opp.
&nbsp;
<h3>Hva med fellesgjeld?</h3>
Når du kjøper en brukt leilighet uansett eierform, må du alltid ta høyde for fremtidige felles oppgraderinger. Det kan for eksempel være fasadearbeider, nye soilrør eller utskifting av vinduer. Derfor er det ofte en fellesgjeld i borettslaget eller sameiet, og denne kan øke ved nye oppgraderinger. Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som kan gi deg innblikk i utgiftene som kommer. – I et borettslag bakes fellesgjelden inn i fellesutgiftene med en langsiktig nedbetalingsplan. I enkelte sameier kan det imidlertid være slik at sameierne må betale sin del av kostnadene som en engangsinnbetaling. Når det er sagt, skal alltid megler informere om planlagte oppgraderingsarbeider han kjenner til. Hvis det ikke står noe om dette i salgsoppgaven ville jeg dobbeltsjekket dette med megler, sier Einang.
 <img alt="Vegar Einang i DNB Eiendom" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/strapi-cms-blobs/uploads/vegar_einang_dnb_eiendom_2_80a8047b39.jpg" height="393" width="590"> Mange borettslag og sameier har vedlikeholdsplaner som gir deg god innsikt i planlagte oppgraderinger. 
Han forteller at han ofte får spørsmål på visning om borettslaget er tilknyttet en sikringsordning slik at man ikke risikerer å bli økonomisk ansvarlig hvis en eller flere andelseiere misligholder sin andel av felleskostnadene. – Det er selvfølgelig en trygghet at borettslaget er tilknyttet en slik ordning, og svært mange borettslag er også det. Men problemene knyttet til dette er langt på vei historie. Frem til 2010 kunne det opprettes borettslag hvor innskuddet var svært lavt og fellesgjelden skyhøy, noe som gjorde beboerne økonomisk sårbare når renta gikk opp. I dag kan fellesgjelden utgjøre maksimalt 75 prosent når nye borettslag etableres, så om borettslaget er tilknyttet en sikringsordning eller ikke utgjør ikke lenger samme risiko som tidligere.&nbsp;
<h3>&nbsp;</h3>
<h3>SLIK FUNGERER DE ULIKE EIERFORMENE</h3>
&nbsp; Selveierleilighet:
Fordel:&nbsp;I et sameie eier du hele leiligheten selv og kan fritt leie ut. Ulempe:&nbsp;Du må betale dokumentavgift når du kjøper.
Kjøper du leilighet i et sameie betyr det at du eier hele boligen selv. Da kan du kjøpe, selge, leie ut eller belåne boligen fritt. For leiligheter brukes som oftest betegnelsen eierleilighet, eierseksjon eller selveierleilighet. Før du byr på en eierseksjon bør du sjekke hvor høye fellesutgiftene er og hva de dekker. Be også om å få siste årsberetning med regnskap, budsjett for inneværende år, vedtektene for boligsameiet og husordensregler. Kjøper du boligen gjennom megler skal du få opplysningene i forkant av handelen, som oftest gis de i salgsoppgaven.
 Borettslagsleilighet:
Fordel:&nbsp;Ingen dokumentavgift ved kjøp, forkjøpsrett for medlemmer av boligbyggelag, mye av vedlikehold tas av borettslaget. Ulempe:&nbsp;Kan være visse begrensinger på bestemmelsesrett og utleie.
Andels- og borettslagsleilighet er&nbsp;det samme. Boligene eies av&nbsp;borettslaget og du må forholde deg til&nbsp;lagets vedtekter og husordensregler.&nbsp;Du blir andelseier ved å kjøpe en andel og får enerett til å bruke boligen. Før du kjøper er det er viktig å sjekke borettslagets økonomi, spør megler. Boligens verdi er summen av&nbsp;kontantbeløpet og andelen av fellesgjeld. Andel av fellesgjeld betjenes gjennom&nbsp;den månedlige husleien du betaler.&nbsp;Den dekker også din andel av kostnader til vaktmester, offentlige avgifter, ytre vedlikehold, strøm i fellesrom og lignende. Spør også om borettslaget er medlem i en forsikringsordning for dekning av felleskostnadene. Er borettslaget tilknyttet et boligbyggelag kan det innebære forkjøpsrett for medlemmer ved salg. Ved salg gjennom megler skal disse opplysningene bli gitt&nbsp;i forkant, normalt i salgsoppgaven.
 Aksjeleilighet:
Fordel:&nbsp;Ingen dokumentavgift. Ulemper:&nbsp;Kan være visse begrensinger på bestemmelsesrett og utleie.
En aksjeleilighet er veldig lik en borettslagsleilighet. Men i stedet for å kjøpe&nbsp;en andel kjøper du en aksje med tilknyttet leierett til en bestemt bolig.&nbsp;Du blir medeier (aksjonær) i boligaksjeselskapet og får medbestemmelsesrett sammen med de andre aksjonærene. Som regel kan slike boliger selges fritt for markedspris. Det kan også her være avtalte former for forkjøpsrett. Be om å få de samme dokumentene som for borettslagsleiligheter. Det kan være knyttet fellesgjeld til en aksjeleilighet. Prisen regnes ut på samme måte som for en borettslagsleilighet.
Kilde: <a href="http://www.nef.no/" target="_blank">Norges Eiendomsmeglerforbund/NEF</a>

Forskjellen på borettslag og sameie

I et borettslag bor man tett p&aring; hverandre, og beboernes t&aring;legrense&nbsp;for st&oslash;y kan variere. Borettslaget har derfor ofte behov for &aring; regulere hvor mye st&oslash;y som skal tillates, og dette har beboere adgang til i vedtekter og ordensregler.
Vi har tatt en prat med advokat i Huseierne, Morten F&aelig;ste.&nbsp;
Generelt sier borettslagsloven at andelseierne ikke skal&nbsp;bruke boligen sin eller fellesarealene p&aring; en m&aring;te som urimelig eller un&oslash;dvendig er til skade eller sjenanse for andre andelseiere.
Vil du vite hva boligen din er verdt?&nbsp;<a href="https://dnbeiendom.no/verdivurdering" target="_blank" rel="noopener">Bestill verdivurdering her</a>
<img src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/strapi-cms-blobs/uploads/mortenfaeste_huseierne_f66a8d002c.jpg" alt="Advokat Morten F&aelig;ste i Huseierne" width="100%">Advokat i Huseierne, Morten F&aelig;ste.&nbsp;
F&aelig;ste sier at det er lurt &aring; varsle de andre beboerne om st&oslash;yende oppussingsarbeid, men ogs&aring; om det gjelder andre former for st&oslash;y kan v&aelig;re n&oslash;dvendig &aring; gi en beskjed.
&ndash; Denne bestemmelsen regulerer ogs&aring; st&oslash;y, men er lite konkret i sin ordlyd. I vedtektene eller ordensreglene kan borettslaget innen lovens rammer konkretisere adgangen til st&oslash;y i borettslaget ytterligere, sier Morten F&aelig;ste.
&nbsp;
<h2>Ulovlig st&oslash;y i borettslaget?</h2>
Om st&oslash;yen er ulovlig avhenger av om den overstiger grensen for hva som m&aring; anses som urimelig eller un&oslash;dvendig, eller&nbsp;om grensene i vedtektene eller ordensreglene er oversteget dersom disse stiller&nbsp;strengere krav.
&nbsp;
Skal du selge bolig?&nbsp;<a href="https://dnbeiendom.no/selge" target="_blank" rel="noopener">Kom i kontakt med en eiendomsmegler her</a>
&nbsp;
<img src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/strapi-cms-blobs/uploads/riving_av_vegg_c8741ef51f.jpg" alt="Riving av vegg" width="100%">Naboens oppussingsarbeider kan v&aelig;re en pr&oslash;velse b&aring;de for t&aring;lmodigheten og hum&oslash;ret.
&nbsp;
&ndash; Det er i utgangspunktet ingen grense for hvilke forhold som kan reguleres i husordensreglene, men husordensreglene m&aring; begrenses til regler som er vanlig akseptert i samfunnet. St&oslash;yregler kan ogs&aring; fastsettes i vedtektene, men normalt er det i husordensreglene man finner praktiske bestemmelser om st&oslash;y, sier F&aelig;ste.
<blockquote>Det er i utgangspunktet ingen grense for hvilke forhold som kan reguleres i husordensreglene</blockquote>
Vanlige bestemmelser man gjerne finner i husordensregler i borettslag er bestemmelser om at det skal v&aelig;re ro i eiendommen mellom klokken 23 og klokken 07 og at st&oslash;yende oppussingsarbeid skal varsles p&aring; forh&aring;nd. Denne typen regler vil anses som rimelige regler som andelseierne m&aring; overholde.
<blockquote>I borettslag skal det v&aelig;re ro i mellom klokken 11 p&aring; kvelden og sju om morgenen</blockquote>
&shy;&ndash; Borettslaget vil imidlertid neppe fritt kunne velge tidsbegrensninger for oppussingsst&oslash;y. Andelseierne st&aring;r generelt fritt til &aring; pusse opp sin seksjon innenfor det som m&aring; anses for vanlige tidsrom for oppussing, men her m&aring; borettslaget ha et visst slingringsmonn til &aring; fastsette tidsbegrensninger, avslutter F&aelig;ste.

Støy i borettslag

- Ja, i utgangspunktet kan de det, sier &nbsp;Anders Leisner, advokat og leder for juridisk avdeling i Huseiernes Landsforbund.&nbsp;
Både borettslag og sameier kan i ordensreglene fastsette at det er forbudt å ha dyr, så lenge det er flertall for dette i sameiermøtet, i eierseksjonssameiet eller styret i borettslaget.
- De kan også fastsette mindre strenge regler som sier at det er lov å ha dyr, men at de da må være inne. Noen borettslag innfører for eksempel båndtvang for både hunder og katter, forklarer Leisner.&nbsp;
&nbsp;
<a title="Skjeggkre artikkel" href="https://dnbeiendom.no/altombolig/jus/forsikring/skjeggkre-er-et-okende-problem-i-norge">Les også: Skjeggkre er et økende problem i Norge</a>
&nbsp;
<img alt="Katt i bånd" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/strapi-cms-blobs/uploads/katt_i_band_2dbf668990.jpg" width="100%">
I enkelte borettslag og sameier er det båndtvang for både hunder og katter.
&nbsp;
<h2>Unntak fra regelen</h2>
Det finnes likevel unntak fra regelen.&nbsp;Du kan nemlig ha rett til å ha dyr, hvis det er særlige grunner som taler for det og dyret ikke er til sjenanse for andre beboere.
<blockquote>Du kan ha rett til å ha dyr, hvis det er særlige grunner som taler for det</blockquote>
- Det kan for eksempel være en blind person som har behov for førerhund eller en politimann som må ha tjenestehund boende hos seg. Det kan også være psykososiale grunner som taler for at en person skal få lov til å ha dyr. Det at man bare er glad i dyr er ikke nok hvis det først er et forbud.&nbsp;
&nbsp;
<a title="Krafselyder i vegger og tak" href="https://dnbeiendom.no/altombolig/jus/forsikring/ikke-la-skadedyr-odelegge-julefreden">Les også: Høre du krafselyder i vegger og tak?</a>
&nbsp;
<h2>Skal opplyses om på forhånd</h2>
Ifølge Leisner er forbud mot dyrehold noe som skal opplyses om før du flytter inn.
- Innføres forbudet mens du bor i boligen, kan du beholde dyret du allerede har. Forbudet vil da gjelde det neste dyret du planlegger å skaffe deg.
– I vanlige nabolag står alle fritt til å holde dyr som de vil, det er kun der man eier sammen med andre at det kan innføres slike regler, sier Leisner.
&nbsp;
<table border="1">
<tbody>
<tr>
<td>
DNB Eiendom hjelper deg med både kjøp og salg av bolig
Vil du vite hva boligen din er verdt og hva du kan gjøre med den for å sikre et godt salg?
Vi kommer gjerne inn allerede før du begynner jakten på din nye bolig, så vi kan fungere som en sparringspartner underveis. Vi legger ut for alle kostnader inntil boligen er ute i markedet.
</td>
</tr>
<tr>
<td>
<a title="Verdivurdering" href="https://dnbeiendom.no/verdivurdering">Bestill en eiendomsmegler her!</a>
</td>
</tr>
</tbody>
</table>

Dyrehold i borettslag

.
Hvilke konsekvenser får det hvis boligselger ikke har opplyst om at husleien i borettslaget vil øke kraftig? Når regnes det som en mangel?
<blockquote>Hvis husleien går kraftig opp rett etter kjøpet og selger ikke opplyste om det, kan du klage</blockquote>
– Hvis selger unnlater å gi viktig informasjon, kan det fort bli en mangel, sier fagkonsulent Jørn Ramberg i DNB Eiendom. Forutsetningen er at manglende opplysning har hatt betydning for kjøperens interesse for boligen, og dermed størrelsen på budet.
&nbsp;
<h2>Felleskostnader dekker vedlikehold og utbedringer</h2>
I borettslag og sameier er det alltid noe som har behov for vedlikehold og utbedring. Med visse mellomrom tas det gjerne større grep som kan øke felleskostnadene og fellesgjelden.
<blockquote>Noe økning i husleien må du påregne</blockquote>
– Standard og bokostnader er en viktig del av regnestykket når du kjøper bolig. Blir månedlige kostnader og/eller fellesgjeld vesentlig høyere enn det kjøper er forespeilet, kan dette være en mangel, forteller Ramberg.
Imidlertid er det mange faktorer som må vurderes. En viss kostnadsøkning årlig eller en mindre økning av fellesgjelden må du regne med.
&nbsp;
<h2>Vurder hele borettslaget</h2>
Kjøper må ha et våkent øye for eiendommens tilstand også utenfor leiligheten.
– Det betyr både å se nøye på visningen, men også å lese for eksempel årsberetning og budsjett, understreker han.
&nbsp;– Megler skal ha kjennskap til det som fremkommer av papirene eller annen informasjon og gjengi dette tydelig i salgsoppgaven. Er boligen markedsført med et nytt bad, men man ennå ikke har begynt å betale for dette, er det viktig at kjøper gjøres oppmerksom på det, fortsetter han.
<blockquote>Som kjøper må du kunne forvente at «tilstand og kostnad» henger sammen.</blockquote>
– Kommer regningen først på et senere tidspunkt er det fort en mangel dersom det ikke er gitt god informasjon. Hvis fellesgjelden for eksempel uventet øker med 300 000 kroner, kan det fort tenkes at selger må tilbakebetale dette beløpet til kjøper, sier han.
Er det imidlertid et gammelt bad i boligen, vil det ikke nødvendigvis være noen mangel om kjøper får et nytt bad, men samtidig «får hele regningen».
– Som nevnt er det også et krav for eventuell erstatning at opplysningen har betydning for kjøpet. Hadde kjøper kjøpt til samme pris enten opplysningen var gitt eller ikke, så er det ingen mangel.
&nbsp;
.

Felleskostnadene i et borettslag | DNB Eiendom

– Det er ikke slik at et borettslag eller sameie kan gå inn og bestemme at beboernes bad skal pusses opp uten videre, sier Henning Lauridsen, advokat og avdelingsleder i NBBL.
– Slike arbeider skjer alltid i sammenheng med at gamle fellesrør i bygget må skiftes ut, og i de aller fleste tilfeller medfører det at gulv og vegger på baderommene må rives. Det gjelder også nye bad.
– Beboerne skal varsles innen rimelig tid, men det eksisterer ikke noen eksplisitt varslingsplikt i lovverket. Derimot sier loven at eier plikter å gi styret tilgang til egen bolig i forbindelse med slike oppgraderingsarbeider.
– Det beste tipset er å alltid ta kontakt med styret før du setter i gang med oppussing av badet. De vil kunne opplyse om det er fattet vedtak om felles oppgradering og estimert tidspunkt for denne, eller om det foreligger planer om oppgradering frem i tid.
– Hvis du skal selge bolig og du kjenner til at det er fattet vedtak om felles oppgradering, skal dette opplyses om i salgsoppgaven, det går under opplysningsplikten, sier Lauridsen.

– Kan borettslaget kreve at jeg river mitt nye bad?

– Ifølge borettslagsloven har andelseieren både plikt og rett til å foreta det indre vedlikeholdet.
Når dere ønsker å pusse opp leiligheten er det normalt ikke nødvendig å kontakte borettslaget i forkant. Vedlikehold av bjelkelag, bærende konstruksjoner, felles rør og ledninger og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, er borettslagets ansvar. Griper din oppussing inn i det borettslaget har ansvar for så må dere søke om tillatelse hos styret.
Gjelder oppussingen for eksempel bare lettvegger, indre dører, skap, tapet, gulvbelegg og rør som går åpent inne i kjøkkenbenken er det ikke nødvendig, men skal det lages en åpning i en bærende vegg må borettslaget kontaktes.
Det vil være fornuftig å ta kontakt med styret ved større oppussingsarbeider. Sjekk om borettslaget har noen planer for vedlikehold som griper inn i boligene. Det er ufornuftig å pusse opp badet får du har sjekket ut om borettslaget har planer om rehabilitering av felles røropplegg. Da kan du risikere å måtte pusse opp badet på nytt.
&nbsp;
Hilsen advokat Finn Stormfelt i Norske boligbyggelag (NBBL).

Oppussing av borettslagsleilighet

– Styrets oppgave er å sørge for vedlikehold og drift av borettslaget eller sameiet og ellers lede den daglige virksomheten, sier Øyvind Næss, seniorrådgiver i Forbrukerrådet.
– Visse viktige beslutninger krever samtykke fra sameiermøte eller generalforsamling. Det gjelder blant annet ombygging, påbygging eller andre endringer av bygg eller grunn som etter forholdene i borettslaget/sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Det gjelder også kjøp og salg av fast eiendom, og hvis det for eksempel er aktuelt å øke antall andeler i laget.
– De fleste borettslag og sameier av en viss størrelse har en forretningsfører som bistår styret med økonomiforvaltning, regnskapsførsel, juridisk rådgivning med videre. Det er opp til generalforsamlingen å avgjøre om styremedlemmene skal kompenseres økonomisk for styrearbeid. I dag er dette ganske vanlig. Styret skal ha minst tre medlemmer. Disse velges for to år, med mindre annet er fastsatt av generalforsamlingen. Det er styrelederen som skal sørge for at det holdes møte så ofte som det trengs. Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en fremtredende personlig eller økonomisk interesse i.&nbsp;
Du kan lese mer om borettslagsloven og eierseksjonsloven på<a title=" www.lovdata.no" href="http://www.lovdata.no"> www.lovdata.no</a>

Plikter i borettslag

Det viktigste er å sjekke om borettslaget har god økonomi og om de er med i en sikringsordning. Som andelseier i borettslag er du indirekte ansvarlig for borettslagets fellesgjeld. I utgangspunktet må du derfor være med på å betale dersom noen av de andre eierne i borettslaget ikke greier å betjene sin andel av fellesgjelden.&nbsp;
&nbsp;
<h2>Har borettslaget sikringsordning?</h2>
Mange borettslag deltar i sikringsordninger som slår inn dersom noen misligholder sine betalingsforpliktelser til borettslaget. Men det er ulike ordninger på markedet, både med hensyn til når sikringsordningen slår inn og hvor trygg ordningen er. Det er også viktig å sjekke innholdet i en slik ordning.
– Borettslagsboliger kjennetegnes ved at byggingen av boligene delvis finansieres ved at borettslaget tar opp et felleslån. Endringer i lånerenter og nedbetalingsvilkår for fellesgjelden vil dermed påvirke de løpende månedlige kostnadene for eier av en borettslagsbolig med høy fellesgjeld. Det er derfor viktig å ta høyde for en eventuell renteøkning på felleslånet, i tillegg til sitt vanlige lån.&nbsp;
&nbsp;
<h2>Er det planlagt store vedlikeholdsarbeider i borettslaget?</h2>
Det er også lurt å sjekke om det er planlagt store vedlikeholdsarbeider de nærmeste årene. Særlig for litt eldre borettslagsboliger kan dette være aktuelt. I mange tilfeller vil arbeidet finansieres med låneopptak, noe som igjen vil få betydning for andelen fellesgjeld og størrelsen på felleskostnadene. Dette kan du sjekke ved å kontakte forretningsfører eller styret i borettslaget, eller du kan sjekke utskrift.
&nbsp;
Hilsen Øivind Næss, seniorrådgiver i Forbrukerrådet

Fellesgjeld i borettslag

I enkelte borettslag eller sameier gis det dugnadsgebyr til de som ikke stiller opp på dugnad, men dette er en problematisk praksis. En andelseier eller en sameier har ikke arbeidsplikt, og derfor kan det heller ikke ilegges noe gebyr eller annen form for straff for ikke å stille opp.
Løsningen er derfor å bruke gulrot i stedet for pisk. Styret har mulighet til å bruke økonomiske virkemidler for å gjøre forskjell på de som stiller på dugnad og de som lar være. Det som er viktig er at det gjøres på en riktig måte fordi det ellers kan bli ulovlig. Den ene måten er at styret bruker borettslagets eller sameiets driftsmidler til å betale de som stiller opp. Virkningen blir akkurat den samme som gebyr til de som ikke gjør noen innsats. Forskjellen er at det gjøres på en lovlig måte.
Den andre metoden egner seg best til større konkrete oppgaver, for eksempel beising av fasadene i et rekkehus. I utgangspunktet er beising en del av borettslagets eller sameiets vedlikeholdsansvar som alle betaler for over de månedlige felleskostnadene. Hvis styret i stedet gir den enkelte mulighet til å beise sin fasade for å slippe å betale hva det koster å sette bort jobben for «sin del», vil dette være en mulig løsning. De som velger å ikke benytte muligheten til å gjøre jobben selv må da betale sin andel av kostnadene over felleskostnadene.

Tid for dugnad

– Ja, borettslag/sameier kan kreve at man betaler hvis man ikke deltar på dugnad. En alternativ måte å gjøre det på er at borettslaget/sameiet reduserer fellesutgiftene for de som deltar på dugnad. Økonomisk sett blir det det samme enten det gjøres på den ene eller andre måten.&nbsp;
Forutsetningen i begge tilfeller er at de som deltar på dugnaden ikke gis en urimelig fordel av at en slik ordning innføres.&nbsp;
Det er viktig å være oppmerksom på at dugnadsarbeid sparer borettslaget/sameiet for betydelige beløp. Alternativet er å leie inn håndverkere til vesentlig høyere kostnader.
&nbsp;
Hilsen Øyvind Næss, rådgiver I Forbrukerrådet

Jus

Dugnad i borettslag

Jus

Plikter i borettslag

Jus

Hva du bør vite om felleskostnader i andelsleilighet

Jus

Tid for dugnad

Jus

Oppussing av borettslagsleilighet

Jus

Dyrehold i borettslag og sameier

Jus

Fellesgjeld i borettslag

Jus

– Kan borettslaget kreve at jeg river mitt nye bad?

Jus

Dette er reglene for støy i borettslag

[object Object] - borettslag

Jus

Dugnad i borettslag

Jus

Plikter i borettslag

Jus

Hva du bør vite om felleskostnader i andelsleilighet

Jus

Tid for dugnad

Jus

Oppussing av borettslagsleilighet

Jus

Dyrehold i borettslag og sameier

Jus

Fellesgjeld i borettslag

Jus

– Kan borettslaget kreve at jeg river mitt nye bad?

Jus

Dette er reglene for støy i borettslag