Dersom kostnadsfordelingen ikke er regulert på annet vis, for eksempel ved avtale, er det veglovas § 54 som gir bestemmelser om dette. De som kan tenkes å være forpliktede til å dekke felleskostnader ved veien er ifølge loven ”kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett”. Det er altså ikke bare grunneiere eller de som har en formell rettslig bruksrett (veirett) som kan omfattes av vedlikeholdsplikten, men også andre som faktisk bruker veien.  
Prinsippet er at kostnadene skal fordeles forholdsmessig mellom brukerne på bakgrunn av den enkeltes faktiske bruk. Eksempelvis vil en grunneier som ikke utøver noen faktisk bruk, heller ikke være forpliktet til å bidra i forhold til vedlikeholdskostnadene. Men hva innebærer egentlig prinsippet om forholdsmessig kostnadsfordeling etter bruk? Rettspraksis viser at det kan tenkes forskjellige løsninger alt etter de konkrete omstendighetene som foreligger.   
Her er et par praktiske eksempler for å illustrere hvordan kostnadene kan tenkes fordelt. Først kan vi se for oss et relativt stort område tett bebygget med bolighus, der boligtrafikken vil være den dominerende. I et slikt tilfelle er en kostnadsfordeling etter den enkeltes konkrete bruk lite egnet. Utgangspunktet bør være at en husstand utgjør en bruksenhet. Om beliggenheten for den enkelte betyr at man benytter en kortere eller lengre bit av den private veien, bør ikke spille noen rolle. Det vanlige i slike boligvei-fellesskap er derfor å likedele kostnadene mellom brukerne.  
Et annet praktisk tilfelle utenfor tettbebygde strøk, vil være den private veien som strekker seg kilometervis innover landskapet med spredte eiendommer. For en slik vei vil det være praktisk å legge prinsippet om leddvis vedlikeholdsplikt til grunn. Kostnadene fordeles da etter hvor langt stykke av veien man benytter. Den som har kortest vei til eiendommen betaler minst, og motsatt. Dersom for eksempel en av boligeierne som binæring kjører tømmer i stor stil, bør han måtte tåle et tillegg som følge av dette. Husk at alle brukere av en vei utgjør et veilag som kan møtes og fatte beslutninger om vedlikeholdet av veien.

Deler privat vei