– Det rettslige utgangspunktet i naboforhold og i fellesboliger - som sameie, eierseksjonssameie, borettslag - er at ingen kan gjøre noe som er til skade eller sjenanse for andre på en urimelig og unødvendig måte. I fellesboliger er det ofte husordensregler som setter mer presise grenser for hva som kan gjøres i eiendommen. Typisk kan ordensreglene si noe om når det skal være stille i bygningen.&nbsp;
Ved støy fra naboen må eier selv ta kontakt for å få en slutt på ubehagelighetene, men i fellesboliger er det styret som har ansvaret for å stoppe bråk og uro. Rådet er å ta kontakt med styret. Gjør styret ingenting for å stoppe bråket, er det ikke noe i veien for å ta direkte kontakt med bråkmakeren. De fleste mennesker vil innrette seg etter et korrektiv framført på en hyggelig måte.&nbsp;
Er det derimot fare for at bråkmakeren er voldelig eller truende, bør politiet i stede kontaktes umiddelbart. Politiet vil komme så snart som mulig, så langt kapasiteten til ordensmakten rekker.
Et styre i en fellesbolig kan gi advarsler til bråkmakeren. Og det bør gjøres. Innretter bråkmakeren seg ikke etter advarslene, kan styret kreve boligen solgt. Selges ikke boligen frivillig innen en gitt frist, kan styret tvangsselge boligen. En nabo må derimot klages inn for forliksrådet for å få en dom på hva naboen kan og ikke kan gjøre.
&nbsp;
Hilsen Advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund

Naboen har fest hele tiden