Gå til innhold

Hvor mye kan jeg få i boliglån?

Av Kristin O. Iversen, 29.4.19 Foto: Thomas Strzelecki
Dette er et av de vanligste spørsmålene vi får, sier finansrådgiver Hanna Folkvord i DNB. – Kanskje ikke så rart. Hvor mye du får i lån avgjør jo gjerne om du får den boligen du ønsker deg.


Alle norske banker måfølge myndighetenes regler for hvor mye de kan gi i lån, sier den erfarne rådgiveren.  – Disse reglene er i stor grad med på å avgjøre om du får ja eller nei på lånesøknaden din. 

Reglene står i Boliglånsforskriften som er gitt av Finansdepartementet.

 

Hvor mye kan du få i lån i følge reglene?

En viktig regel i Boliglånsforskriften er den såkalte 5-gangern, sier Hanna. Det er regelen om at dine samlede lån ikke kan overskride fem ganger inntekten din.

– Altså både studielån, billån, forbrukslån og boliglån til sammen.

Når vi får inn en søknad om boliglån må vi derfor sjekke hvilke lån du har fra før, og hvilken inntekt du har. - La oss si du tjener 500 000 kroner i året, og har 200 000 kroner i studielån. Da vil du kunne få maks 2,5 millioner, minus 200.000 kroner i boliglån, altså 2,3 millioner.

Reglene for å få boliglån i Norge er ganske strenge

Samtidig er ikke det nok, sier Hanna. Det er flere regler som må følges.

- Du må i tillegg stille sikkerhet for lånet du ønsker å ta opp. Sikkerheten kan for eksempel være pant i boligen du ønsker å kjøpe. Det betyr at dersom du unnlater å betale boliglånet, så kan banken kreve at du selger boligen for å betale det du skylder.

 

Er det så strengt å få boliglån i Norge? Overrasket ung dame

De strenge reglene overrasker mange, sier Hanna Folkvord. Reglene ble innført av myndighetene fordi gjelden per innbygger i Norge nå ligger på verdenstoppen. (Foto: NTB Scanpix)

 

Du har ikke lov til å bruke hele boligverdien som sikkerhet

Lett match tenker du nå kanskje, boligen koster 2,3 millioner så da har jeg nok sikkerhet!

 – Svaret er dessverre nei. Ifølge forskriften, så kan maks 85 prosent av boligens verdi benyttes som sikkerhet. Dette fordi långiver skal være sikret mot tap ved eventuell boligprisnedgang.

Det betyr at de siste 15 prosentene av kjøpesummen er penger du må skaffe selv. Det kalles egenkapitalkravet. Det er det du helst bør ha spart opp, eller ha i verdier før du søker lån. Sitter du på en bolig fra før, kan det være at du har nok egenkapital i den, minner hun om.

Du kan komme unna egenkapitalkravet ved å ha realkausjonist

Har du ikke nok sparepenger kan du løse det ved å skaffe ekstra sikkerhet i annen eiendom. Hvis dine foreldre for eksempel stiller såkalt realkausjon for de siste 15 prosentene, så er du nærmere et ja på søknaden din. Dine foreldre vil da måtte pantsette sitt hus eller annen eiendom, med en sum tilsvarende 15 prosent.

Du må også huske at det normalt tilkommer en del omkostninger ved et boligkjøp som du trenger penger til: Det kan du lese mer om her. 

 

Banken tar pant i fast eiendom for å sikre pengene de har lånt ut.

Banken vil ha sikkerhet for å få pengene sine tilbake, forteller Hanna. Derfor tar vi pant i boligen du kjøper. Hvis du ikke betaler lånet, må huset selges. (Foto: NTB)

 

Har du nok inntekt og sikkerhet så mangler kun en liten ting…

Det er tre ting som er viktig når vi vurderer en lånesøknad, sier hun. Det er inntekt, altså låneevnen. Så er det sikkerhet, og sist men ikke minst: Låneviljen.

Med lånevilje så tenker vi på om du er en som har vilje nok til å betale lånet ditt hver måned. - Du bør altså være en som normalt betaler regningene dine innen forfall.

Gode betalere er alltid attraktive som lånekunder

Har du en historie med betalingsanmerkninger og inkassosaker er ikke det veldig positivt. Da må vi gå en ekstra runde for å se om du har endret deg den siste tiden. Hvis vi vurderer det slik at du nå har skjerpet deg vil vi strekke oss langt for å gi deg et lån, sier Hanna.

Men har du betalingsanmerkninger som ikke er betalt på søketidspunktet vil du helt sikkert få nei på søknaden din.

– Alt håp er likevel ikke ute. Vi har tro på at folk kan endre seg, sier Hanna.

Bare sørg for å betale alle regninger som har forfalt, før du søker igjen. Kan du i tillegg vise til at du har spart fast hver måned over en viss tid, så stiller du straks sterkere med søknaden din!

Her kan du søke om boliglån (finansieringsbevis for kjøp)!

 

Slik er reglene for å få boliglån i Norge fram til år 2020

For Oslo:

For hele landet:

 

Lånekundenes samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt (inkl forbruksgjeld, studiegjeld m.m*

Det kreves 15 prosent egenkapital ved kjøp av primærbolig.

Det skal kreves minst 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig (bolig nr 2, 3 osv)

Avdrag kreves for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi.

Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60 prosent av boligens verdi.

Bankenes mulighet for å gjøre unntak utenfor kravene begrenses til å gjelde maks 8 prosent av bankenes innvilgede lån.

 

Lånekundenes samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger brutto inntekt i året (inkl forbruksgjeld, studiegjeld osv)

Det kreves 15 prosent egenkaptial ved kjøp av primærbolig

Avdrag kreves for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi.

Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60 prosent av boligens verdi

Bankenes mulighet for å gjøre unntak utenfor kravene opprettholdes til å gjelde maks 10 prosent av bankenes innvilgede lån.

 

*Ifølge Finansdepartementet åpner den forskriften nå for at bankene kan ta med barnetrygd og andre skattefrie inntekter med inntekten når lån søkes. Bankene skal også kunne bruke midler på BSU-konto som egenkapital i dette regnestykket. Dette kan være viktig for unge låntakere i etableringsfasen.

Boliglånforskriften gjelder i perioden 1.7.18 til og med 31.12.2019

 

Les også: Her er boliglånsreglene som gjelder fram til år 2020

Boliglånsforskriften og DNB Bank© DNB Eiendom. Artikler kan brukes til redaksjonelt materiell dersom kilde oppgis