I enkelte borettslag eller sameier gis det dugnadsgebyr til de som ikke stiller opp på dugnad, men dette er en problematisk praksis. En andelseier eller en sameier har ikke arbeidsplikt, og derfor kan det heller ikke ilegges noe gebyr eller annen form for straff for ikke å stille opp.
Løsningen er derfor å bruke gulrot i stedet for pisk. Styret har mulighet til å bruke økonomiske virkemidler for å gjøre forskjell på de som stiller på dugnad og de som lar være. Det som er viktig er at det gjøres på en riktig måte fordi det ellers kan bli ulovlig. Den ene måten er at styret bruker borettslagets eller sameiets driftsmidler til å betale de som stiller opp. Virkningen blir akkurat den samme som gebyr til de som ikke gjør noen innsats. Forskjellen er at det gjøres på en lovlig måte.
Den andre metoden egner seg best til større konkrete oppgaver, for eksempel beising av fasadene i et rekkehus. I utgangspunktet er beising en del av borettslagets eller sameiets vedlikeholdsansvar som alle betaler for over de månedlige felleskostnadene. Hvis styret i stedet gir den enkelte mulighet til å beise sin fasade for å slippe å betale hva det koster å sette bort jobben for «sin del», vil dette være en mulig løsning. De som velger å ikke benytte muligheten til å gjøre jobben selv må da betale sin andel av kostnadene over felleskostnadene.

Tid for dugnad