Artikkelen er oppdatert 13.04.2020
– En skilsmisse kan gå knirkefritt hvis begge parter har et ønske om å avslutte samlivet på en ryddig måte, sier Andreas Poulsson, senioradvokat og&nbsp;partner i Codex Advokat.
Uansett om du er gift eller samboer er det ryddig å ha&nbsp;klare avtaler om hvem som eier hva og hvor mye.&nbsp;Dessverre skal det, ifølge den erfarne advokaten, lite til før et skilsmisseoppgjør blir mer komplisert.
Trenger du å vite hva boligen er verdt?&nbsp;<a href="https://dnbeiendom.no/verdivurdering" target="_blank">Bestill verdivurdering her</a>
&nbsp;
<h2>Mange får en kalddusj når boligen skal deles</h2>
–&nbsp;Ofte er det deling av boligen som skaper mest hodebry ved en skilsmisse.&nbsp;Få har satt seg inn i lover og regler for deling, sier Poulsson og fortsetter:
–&nbsp;Mange ektefeller har aldri snakket om økonomi eller eget syn på hvordan verdier skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. Da kan man fort få seg noen overraskelser når skilsmissen er et faktum og man skal gjøre opp.
Skal du selge bolig? <a href="https://dnbeiendom.no/selge" target="_blank">Kom i kontakt med en eiendomsmegler her</a>
&nbsp;
 <img alt="Andreas Poulsson i Codex Advokater" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/09661d9b41d543b9ab53fb41fb3a4905/54da5a1fa0d94f23b50dfe18db1b3ad1.jpg" width="100%" /> Advokat Andreas Poulsson opplever at&nbsp;det er deling av boligen som skaper mest hodebry ved en skilsmisse. Foto: Thomas Haugersveen, Redink 
<h2>Felleseie betyr ikke at alt skal deles likt</h2>
Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie, hvis ikke annet er spesielt avtalt (særeie). Dette betyr at formuen skal deles mellom ektefellene når ekteskapet&nbsp;opphører. Men at formuen skal deles betyr ikke at det skal deles likt.
– Det som skal deles likt er det dere som ektefeller har opparbeidet sammen, mens dere har vært gift. Det du gikk inn med, går du også ut med, dette kalles skjevdeling, sier Poulsson.
Skjevdeling kan kreves for verdier du hadde med deg inn i ekteskapet og for det du har fått i arv og gave underveis i ekteskapet.
<h2> Mye kan holdes utenfor deling av boet</h2>
– Loven sier at det du har med deg av verdier inn ekteskapet kan holdes utenfor delingen av felleseie ved skilsmisse. Ved et skilsmisseoppgjør må dere derfor først se på hvor stor andel hver av dere eier i eiendommen,&nbsp;deretter trekker dere&nbsp;fra den gjelden hver av dere er ansvarlige for, sier advokaten.
Dersom du alene for eksempel gikk inn med 50 prosent av boligens kjøpesum i egenkapital og der resterende ble betalt med felles lån, så har du krav på tre fjerdedeler ved delingen (50 + 25 prosent).
Da kan du kjøpe ut din eks med verdien på den siste fjerdedelen (25 prosent av verdien).
&nbsp;
<h2>Du må kunne dokumentere hva du hadde</h2>
– Eiendeler du ikke kan dokumentere som din eiendom ved ekteskapsinngåelse skal i utgangspunktet deles med en halvpart til hver når dere skilles, forklarer Poulsson. Det er det du kan dokumentere at var ditt du&nbsp;beholder, inklusive eventuell verdistigning.
Vilkårene er at verdiene er i behold, og at de klart kan føres tilbake til midler du hadde fra før ekteskapet. Har du mottatt personlig arv eller gaver fra andre enn ektefellen i løpet av ekteskapet skal det også beholdes av deg, sier Poulsson.
Her blir det viktig å &nbsp;ta ut bankutskrifter og passe på kjøpskontrakter fra før du giftet deg. Et godt tips er holde skjevdelingsmidlene helt adskilt, slik at det blir lettere å dokumentere hva som kan holdes utenfor delingen.
 
<img alt="Mann som sjekker PCen" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/9c7f0483a03444769a6117f699cfec02/523dbba5d1e44eb5bd7a09f5929da364_Large.jpg" width="100%" />
Kan du ikke dokumentere hva som var ditt da dere ble gift, kan det være du må dele dette med din eks. Foto: istock
&nbsp;
<h2>Hva er pengene blitt brukt til?</h2>
Ofte kan det være komplisert å vurdere hvor mye av den ene partens opprinnelige sparepenger (skjevdelingsmidler) som er i behold. &nbsp;– Dersom pengene er blitt brukt til andre ting enn boligen, som for eksempel bil, innbo, forbruk eller ferier, kan det være nærmest umulig å regne seg tilbake til hva som er igjen.
Ofte har en part betalt på huset, og en annen betalt mat, klær og barnehageutgifter. &nbsp;Slik fordeling, som gjerne fungerer utmerket så lenge ektefellene er glade i hverandre, fører ofte til konflikter når bruddet er et faktum, sier advokaten.
Rent juridisk er det jo slik at den som har betalt huset, eier huset.&nbsp;
&nbsp;
<h2>Vanlige konflikter ved deling av bolig</h2>
&nbsp;– Har du for eksempel brukt 250 000 kroner av dine sparepenger (skjevdelingsmidler) på nytt bad for 15 år siden, kan det være vanskelig å si hvor mye av det som er i behold i dag.
Eller hvis du har brukt skjevdelingsmidler til å bygge på boligen tilbake i tid og kvadratmeterprisen har steget mye etter det; hvor mye er skjevdelingsmidlene da verdt nå?
Slike tilfeller fører ofte til at ektefellene ikke blir enige om hvordan skifteoppgjøret skal gjennomføres sier Poulsson.
<h2> Mange velger å svelge kameler</h2>
– En mulighet er å bruke en krone for en krone-tankegang, det vil si at du da tar med deg ut like mye som du har brukt. Dette er en enkel løsning som ofte kan fremstå som rettferdig, selv om den ikke nødvendigvis er helt juridisk korrekt.
Men da slipper du å bruke mye tid og ressurser på å krangle om hvor mye av skjevdelingsmidlene som er i behold.
Partene har jo avtalefrihet i forbindelse med skifteoppgjøret og kan fritt avtale det de mener er en fornuftig løsning. Er det barn involvert kan det være vel verdt å svelge noen kameler for å sikre et lavt konfliktnivå også etter skilsmissen.&nbsp;
 <img alt="Barn som hører på mor og far krangle" src="https://dnb-nextgen-cdn-cms-prod.azureedge.net/cms-blobs/24ad7b21a87241c29b4290e2e26ae186/cf413ea9c2bc4dd59170a962566b9d26_Large.jpg" width="100%" /> Er det barn involvert bør begge parter gjøre sitt tytterste for å holde konfliktnivået på et minimum og svelge noen økonomiske kameler, mener skilsmisseadvokaten. &nbsp;Foto: istock
&nbsp;
<h2>Uenighet om verdien på boligen?&nbsp;</h2>
En annen vanlig problemstilling er uenighet om verdien av boligen når den ene parten skal overta ved å kjøpe ut den andre. – Da ser vi ofte at den som skal kjøpes ut på egenhånd tar kontakt med eiendomsmegler eller takstmann med intensjon om å få satt prisen så høyt som mulig. Samtidig som den som skal kjøpe gjør det samme, men da med intensjon om å få satt prisen så lav som mulig.
Det beste er naturligvis å gjøre dette i samarbeid, og det er lurt å bli enige om hvordan.
–&nbsp;Man kan for eksempel innhente flere verdivurderinger og regne seg fram til en gjennomsnittspris, sier Poulsson.
Trenger du å vite hva boligen er verdt?&nbsp;<a href="https://dnbeiendom.no/verdivurdering" target="_blank">Bestill verdivurdering her</a>
&nbsp;
<h2>Når den ene flytter ut</h2>
Det er relativt vanlig at den ene parten flytter ut mens den andre blir boende midlertidig i felles bolig. Heller ikke i disse tilfellene er det fritt for konflikter.
– Den som flytter ut har krav på husleie fra den som blir boende, men det er ikke alle som blir enige hvor høy eller lav denne skal være.
Er det barn involvert kan det bli ekstra komplisert. Den som skal ha hovedomsorgen for barna kan argumentere for han/hun også bør overta boligen, da dette ofte vil være bra for barna, selv om økonomien ikke nødvendigvis tilsier at det er gjennomførbart.
Noen løser det ved at den ene blir boende i boligen til barna blir store, og at deler av skifteoppgjøret utsettes til barna har flyttet hjemmefra, sier Poulsson.&nbsp;
&nbsp;
&nbsp;
<h3>Dette betyr de ulike juridiske begrepene:</h3>
Felleseie: Innebærer at ektefellenes samlede formuer er felleseie og skal likedeles ved skilsmisse, dersom annet ikke er avtalt.
 Skjevdeling: Skjevdelingsmidler er de verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave i løpet av ekteskapet. Ektefellene kan kreve at disse verdiene holdes utenfor delingen av felleseie ved skilsmisse.
Særeie: Særeie innebærer at det du eier eller senere erverver holdes utenfor delingen. Du kan på forhånd avtale særeie for hele eller deler av din formue.
 Ektepakt: Dersom ektefellene skal gi hverandre større gaver, eller endre formuesordningen seg i mellom fra hovedregelen om likedeling, vil slike disposisjoner kun være gyldige ved såkalt ektepakt.&nbsp;Vilkårene for å opprette en gyldig ektepakt er nærmere angitt i ekteskapsloven § 54.
&nbsp; Kilder: <a title="Ekteskapsloven" href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-47?q=ekteskapsloven">Ekteskapsloven</a>,&nbsp;&nbsp;<a title="jusinfo.no" href="http://jusinfo.no/" target="_blank">jusinfo.no</a>&nbsp;og&nbsp;<a title="familierettsadvokater.no" href="https://www.familierettsadvokater.no/">Familierettsadvokater.no</a>

Slik kan boligen deles ved skilsmisse