Boligmarkedet

Hvordan er reglene for å få boliglån i Norge?

Av: Kristin O. Iversen, 20.5.2019 Foto: Stig B. Fiksdal

Alle norske banker må følge myndighetenes regler for hvor mye de kan gi i boliglån, forteller Ingjerd Blekeli Spiten i DNB. Her er reglene!

 

I Norge har myndighetene fastsatt egne regler for hvordan bankene skal vurdere de som søker boliglån, sier leder for Personmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.

- Reglene står nedfelt i Boliglånsforskriften, som alle norske banker må følge.

Når du søker lån hos oss i DNB er det reglene i forskriften som i stor grad bestemmer om du får lån, eller hvor mye du får i lån, forklarer hun.

 

Flere får nei på sine boliglånssøknader 

Med dagens regler i Oslo har vi opplevd å måtte si nei til mange vi som bank mener burde fått lån. Vi ville gjerne fått muligheten til å hjelpe enda flere unge inn i boligmarkedet, sier Ingjerd Blekeli Spiten i DNB Bank.

I forskriften har det ligget en liten mulighet for bankene til å gjøre unntak overfor 10 prosent av lånesøknadene, 8 prosent i Oslo. – Denne unntaksmuligheten mener vi har vært for lav.

Vi har drevet bank i over 100 år og har lang erfaring med å gjøre gode lånevurderinger

At denne særskilte lave fleksibilitetskvoten for Oslo ble opprettholdt da Boliglånsforskriften ble fornyet i fjor, synes vi er skuffende.

– Dette fordi vi mener det bør være like muligheter for folk som av ulike årsaker trenger en håndsrekning, i hele landet. Geografi fanger jo ikke opp låntakers sårbarhet eller betalingsevne, sier hun.   

Her kan du søke finanseringsbevis (boliglån) i DNB!

 

Bjørvika I 2017 ble det for første gang innført egne utlånsregler for Oslo samtidig som reglene ble strammet inn for hele landet. I juni i fjor ble det besluttet at disse videreføres ut år 2020. Se reglene under. (Bilde: Istock) 

 

Boliglånsforskriften gjelder fram til år 2020 

Boliglånsforskriften ble vedtatt første gang i desember 2016, og mange var spente på om det ville komme endringer da denne gikk ut på dato i juli i fjor.

-Da reglene kom ble det vanskeligere å få innvilget høye lån i Norge, sier Kyrre Aamdal i DNB Markets.  Målet til myndighetene var å dempe den voldsomme boligpris- og gjeldsveksten vi hadde i 2016.

Det ble innført en regel om maks fem ganger inntekt i lån 

Forskriften gjelder for to år av gangen, og da Siv Jensen i fjor valgte å videreføre forskriften ut år 2019, skyldes dette at gjeldsveksten slett ikke viste noen tegn til å avta i den norske befolkningen. 

*Se faktaramme med låneregler nederst i saken 

 

Les også: Selger vi ikke boligen din innen 6 måneder, skal du slippe å betale oss.

 

Kyrre Aamdal i DNB Markets kommenterer Boliglånsforskriften

Kyrre Aamdal i DNB Markets kommenterte Boliglånforskriftens påvirkning på låneopptak da reglene ble innført i 2017. I fjor ble reglene besluttet videreført ut 2019. Mange tror de vil bestå enda lenger (Foto: Stig B. Fiksdal)

 

Reglene skulle stoppe hobbyinvestorene i Oslo

Regjeringen var i 2016 særlig bekymret for at kjøpere av sekundærboliger i Oslo drev opp prisene for andre kjøpere. I forskriften kreves det derfor høyere egenkapital ved kjøp av bolig nr. 2, 3 osv. i Oslo enn i resten av landet, sier Aamdal.

Bankene har mindre fleksibilitet til å avvike fra kravet når det gjelder sekundærboliger, spesielt i Oslo.

Da forskriften ble innført førte det til at egenkapitalavkastningen på slike investeringer ble svekket, sier han. Tanken var at det skulle være mindre attraktivt for de mange som ønsket å kjøpe en bolig nummer to som investering i Oslo.

Å binde store egenkapitalbeløp opp i utleieboliger ble mer krevende med de nye reglene.

  

Slik er reglene for å få boliglån i Norge:

For Oslo:

For hele landet:

Lånekundenes samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt (inkl forbruksgjeld, studiegjeld m.m.)*

Det skal kreves minst 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig (bolig nr 2, 3 osv)

Det skal kreves 15 prosent egenkapital ved kjøp av primærbolig.

Avdrag skal kreves for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi. 

Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60 prosent av boligens verdi.

Bankenes mulighet for å gjøre unntak utenfor kravene begrenses til å gjelde maks 8 prosent av bankenes innvilgede lån. 

Lånekundenes samlede gjeld skal ikke overstige fem ganger brutto inntekt i året (inkl forbruksgjeld, studiegjeld osv)*

Det skal kreves 15 prosent egenkaptial ved kjøp av primærbolig

Avdrag skal kreves for lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi. 

Rammelån kan ikke gis når lånerammen overstiger 60 prosent av boligens verdi.

Bankenes mulighet for å gjøre unntak utenfor kravene opprettholdes til å gjelde maks 10 prosent av bankenes innvilgede lån.

 

*Ifølge en pressemelding fra Finansdepartementet 19.6.2018 åpner den nye forskriften for at bankene kan ta med barnetrygd og andre skattefrie inntekter med i beregningen av gjeld i forhold til inntekt. Bankene skal også kunne bruke midler på BSU-konto som egenkapital i dette regnestykket. Dette kan være viktig for unge lånesøkere.

Ny fastsatt Boliglånforskrift gjelder i perioden 1.7.18 til og med 31.12.2019

 

 

Lurer du på hva boligen din er verdt? Bestill en verdivurdering her.