Befolkningsveksten i Norge er historisk høy og dette forventes å fortsette. Befolkningsveksten kommer spesielt i de store byene. I Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er det beregnet at antallet innbyggere vil øke med om lag 30 prosent fram mot 2030. Og mønsteret er tydelig.
Over hele landet er befolkningsveksten størst i byene og i større tettsteder. Dette skaper et stort behov for nye boliger. Det fører også til press på arealer og infrastruktur. For å møte utfordringene med befolkningsveksten har regjeringen lansert nye retningslinjer for å få samordnet planleggingen av utbygging og transportsystem.
– Vi må utvikle kompakte byer og tettsteder med korte avstander mellom ulike gjøremål. Dette vil redusere arealforbruk og transportbehov og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gangveier, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Hva skaper et godt bomiljø?
– Å skape trivsel og gode bomiljø samtidig som folk bor tettere i byene er en stor utfordring. Når det skal bygges mange nye boliger med kort vei til butikker og kollektivtilbud, må det bygges tett, sier sivilarkitekt og forsker Lene Schmidt i Norsk institutt for by- og regionforskning (Nibr).
– På den andre side trenger vi også gode uterom og leiligheter i varierende størrelser. Hvis det bygges mange små boliger med trange uterom risikerer vi stor gjennomtrekk av beboere. Det gir ustabile og dårlige bomiljøer
Sats på uterom
Sammen med kollega Jon Guttu i Nibr har hun laget rapporten ”Fortett med vett”. Her har de sett nærmere på 27 nye boligprosjekter i fire norske byer. Målet med prosjektet var å løfte frem de gode eksemplene, men resultatet var nedslående. Bare tre av prosjektene kunne betegnes som forbilledlige. Det var Bassengtomta i Trondheim, Georgernes Verft i Bergen og Spikerfabrikken i Stavanger. &nbsp;
– Heller ikke de tre prosjektene er feilfrie, men har høy kvalitet i både materialbruk og uterom. I tillegg tilfører de byen kvaliteter, sier Schmidt.
De øvrige prosjektene ble vurdert å være for dårlige, selv om noen hadde enkelte gode løsninger. Et av hovedproblemene var at prosjektene ga lite tilbake til byfellesskapet i form av butikker, service, kafeer og kulturtilbud på gateplan.
– Det dreier seg også om hvordan de nye prosjektene knytter seg til den eksisterende byen. Du får kanskje ikke plass til en fotballbane i boligprosjektet, men du kan sørge for at barna kommer seg sikkert frem til en nærliggende&nbsp;ballbinge via trygge gang- og sykkelveier, sier Schmidt.
Barnevennlig og tettbygd
Tettheten og arealknappheten trekkes frem som det største problemet. Det gir trange og skyggefulle utearealer på bakken, og dårlige sol- og lysforhold på terrasser, balkonger og i boliger. Det fører også til problemer med innsyn. Problemer som skyldes høy tetthet er også vanskelig å gjøre noe med i fremtiden. Det er noe beboerne må leve med, påpekes det i rapporten.
Prosjektleder i Bylab ved Norsk Design og Arkitektursenter, Morten Ragnøy Ednes, mener det er fullt mulig å skape gode boområder selv om det fortettes.
­– Vi har eksempler på det i Oslo, blant annet Torshov-området, som både er barnevennlig og forholdsvis tettbygd. Der er det en fin miks av butikker og kafeer, åpne gårdsrom hvor barna kan leke, og fine grøntområder, sier han.
Bygg variert
Ednes mener i likhet med Schmidt at mange av de nye prosjektene som bygges i dag har for trange og mørke uteområder. Dette fører til at de ikke blir brukt.
­–&nbsp;Fellesarealene må være med å styre resten av prosjektet slik at vi får uterom som er gode å være i. Kvaliteten på leilighetene er også viktig. Fasadene må være hyggelige og innbydende. I stedet for en mur bør det etableres butikker, kafeer og restauranter på gatenivå.
Ednes er også opptatt av variasjon, både i bebyggelse og beboere.
­– Variasjon har en verdi i seg selv. Bygger du leiligheter i forskjellige størrelser, får du folk i ulike livssituasjoner med ulike behov til å flytte inn, avslutter han.

Slik møter vi befolkningsveksten i byene