Boligmarkedet

En toroms til bare 50 000 kroner!?

Kristin O. Iversen, 9.2.16 Foto: Pixabay, Istock, Inviso

Da bestemor kjøpte en toroms betalte hun knappe femti tusen kroner. - Hvorfor kjøpte hun ikke bare opp noen og leide ut?

.

Det er mye verre å være førstegangskjøper nå enn det var før, sies det. Men er det virkelig det? Var det enklere for bestemor eller mor enn det er for de unge i 2016?

Vi sammenligner boligmarkedet da og nå.

.

1960-tallet: Norge var et fattig land med bolignød

Vi må huske at Norge på langt nær var en rik nasjon på sekstitallet. I 1960 lå oljen fremdeles langt under bakken. Folk tjente lite. En normal årslønn lå på 14 500 kroner. Og de fleste husstander levde på èn inntekt. Folk visste ingenting om velferdseventyret som skulle komme. 

Det var bolignød. Barnekullene etter 2. verdenskrig var rekordstore og det var ikke boliger til alle. Så bestemor måtte bo hos sine foreldre til hun ble gift.

I byene måtte du søke om å få bolig og stå på venteliste i mange år før du fikk noe. 

Boligmarkedet i byene var regulert.  Du måtte søke om å få kjøpe bolig, så stå på venteliste i mange år. De som var gift, og barnefamilier hadde forrang.

Når besteforeldrene dine endelig fikk tak i en leilighet kostet den 3,5 ganger inntekten. Omtrent som i dag altså, men samtidig var boligrenten da tre ganger så høy som nå.

- Bestemor og bestefar betalte MYE for å bo.

 

Borettslag på Lambertseter i Oslo fra femtitallet

I 1960 kostet en 50 kvm OBOS-leilighet på Lambertseter ca. 50 000 kroner, men boligmarkedet var regulert av myndighetene og du var heldig om du fikk kjøpe. Dyrt var det også, i forhold til inntekt. (Foto: Inviso).

 

1990-tallet: Årslønna hadde tidoblet seg

Reguleringen av boligmarkedet i Norge varte helt fram til 1. september 1982. Da boligmarkedet ble fritt tredoblet leilighetene i byene seg i pris nesten fra den ene dagen til den andre. Da var det kaos en stund.

Da boligmarkedet ble frigitt tredoblet prisene seg over natta.

Men tross ekstrem prisvekst over natta, gledet folk seg over et fritt marked. De slapp og stå på venteliste, og kunne endelig bosette seg der de ville, ikke der de ble plassert av kommunen.

Den samme 50 kvm leiligheten kostet da, tretti år senere, cirka 375 000 kroner. - Samtidig hadde en normal norsk årslønn over tidoblet seg, til 187 000 kroner.

.

Et par i førti-femtiårene som ligger på senga og ser på PCen

Når moren og faren til dagens unge flyttet for seg selv hadde de bare to ganger inntekten i lån, men renten var til gjengjeld oppe i 15 prosent. (Foto: Istock)

 

- Når dagens foreldregenerasjon flyttet for seg selv på nittitallet hadde de med andre ord bare to ganger inntekten i lån. Og i tillegg var det nå vanlig at begge to jobbet. Behagelig å være førstegangskjøper?

- Ja, hadde det ikke vært for at boliglånsrenten var på 15 prosent! 

På nittitallet betalte du nesten 60 000 kroner i året for et lån på 375 000 kroner.

Det er omtrent det samme du betaler i årlig i renter for 2 000 000 kroner i dag.

 

2000-tallet: Høy lønnsvekst, stadig lavere boligrente

I 2015 ble det satt rekord i antall unge boligeiere i Norge iflg SSB. 84 prosent av nordmenn over 25 år eier nå sin egen bolig og tallet har økt de siste ti årene. Det til tross for en enorm boligprisvekst i samme periode. Årsaken ligger selvsagt i at inntektsnivået også har økt kraftig, samtidig som renten har sunket til historisk lave nivåer.

- I dag er gjennomsnittslønna i Norge 503 000 kroner i året og en 50 kvm bolig i Norge koster i snitt 1 750 000 kroner. Gjerne rundt 2 000 000 om du vil bo i en stor by. Vi må med andre ord igjen betale 3,5 ganger årsinntekten for liten toromsleilighet.

Ser vi på andel av lønn som går til å bo er det billigere å bo nå enn det var på nittitallet.

Bøygen for de unge i dag ligger i egenkapitalkravet som er innført for i det hele tatt å få innvilget lån. Med 15 prosent egenkapitalkrav må unge førstegangskjøpere spare nesten 270 000 kroner for å få lån stort nok til å kjøpe sin første bolig. Det er mye, selv i dag. Vi anbefaler derfor alle å begynne tidlig med sparingen!

 

 

Les også: Tre myter om boligmarkedet i Norge

 

Aktuelle lenker: 

SSBs Bo- og leverkårsundersøkelse fra juni 2016 om norske boforhold 

 

Fakta

  • I 1930 bodde det i snitt 4 personer per husholdning

  • I 1960 bodde det 3,3 personer per husholdning

  • I 1980 var vi 2,7 personer per husholdning

  • I 2015 var vi 2,1 personer per husholdning

  • Fra 1985 til 2006 økte boareal per person fra 40 til 54 kvm

 

 Gjeldsbyrde vs rentebyrde

Figuren øverst viser at gjeldsbyrden i Norge nå er historisk høy, samtidig viser figuren rett under at rentebyrden (hvor mye du betaler månedlig i prosent av lønn) har sunket. Kilde: DNB Markets  

 

Tabell lønn vs. Boligpris

År

Gj.snitt kvm pris Norge

Pris på 50 kvm bolig*

Årslønn, kr gj.nitt**

Hvor mange X inntekt kostet boligen?

Låne-rente***

Md. kostnad          ved lån 80 % ****

1960

1000

50000

14560

3,5

4,80 %

kr 259

1970

1500

75000

30760

2,5

6,60 %

kr 450

1980

2500

125000

86320

1,5

12,40 %

kr 1129

1990

7500

375000

186710

2,0

14,70 %

kr 3884

2000

10 000

500000

288580

1,7

8,00 %

kr 3345

2010

24 000

1200000

457200

2,6

4,10 %

kr 5868

2015

35 000

1750000

503800

3,5

2,40 %

kr 7350

*Tatt utgangspunkt i historiske norske kvadratmeterpriser oppgitt av Norges Bank x 50 kvm, samt statistikk fra Eiendom Norge årene 2010 og 2015 (avrundet til nærmeste 1000)

**SSBs tabeller over snitt årslønn/månedslønn alle næringer i Norge

***Utlånsrente historisk 1820 -1999, Norges Bank + SSB. Veil. rente DNB 2000-2015 

****Lån tilsvarende 80 % av boligpris (eks 1960: 50 000x0,80), månedlig kost ved oppgitt rentenivå og nedbetaling over 20 år

 

.